Marihøner mot bladlus: virker biologisk kontroll?

Marihøner er rovdyr – særlig larvene

Svaret er ja, men med et forbehold: marihøner spiser bladlus i store mengder. Store norske leksikon oppgir at hovednæringen kommer fra bladlus, og at hver larve spiser flere hundre bladlus før den forpupper seg. En voksen harlekinmarihøne (Harmonia axyridis) kan spise opptil 65 bladlus per dag, ifølge NIBIOs plantevernleksikon. Det finnes rundt 55 norske arter, og de fleste voksne marihønene lever mindre enn ett år. Forbeholdet handler om hvor metoden faktisk virker – og det er ikke nødvendigvis i din egen hage, som avsnittene under viser.

Det er særlig larvene som er de aktive jegerne, ifølge NIBIOs plantevernleksikon. De voksne er generalister som foretrekker bladlus og bartrelus, men som også tar pollen og nektar. De to mest kjente artene her i landet er den sjuprikkede og den toprikkede marihøna, begge røde med sorte prikker.

Marihøner overvintrer som voksne. Flere arter samler seg om høsten før de finner et skjulested i strøfall, sprekker i bark eller langs husvegger, og eggleggingen starter først i mai eller juni, ifølge NIBIOs plantevernleksikon. Det betyr at bestanden i hagen din bygger seg opp gjennom sesongen – den er ikke på topp når de første bladlusene dukker opp.

Hva biologisk bekjempelse er

NIBIO definerer biologisk bekjempelse som bruk av levende organismer, inkludert virus, for å bekjempe planteskadegjørere. Organismene deles i makroorganismer – rovdyr, parasitter og parasittoider blant insekter, edderkoppdyr og nematoder – og mikroorganismer som bakterier, sopp og virus.

Metoden brukes på flere måter. Konserveringsmetoden går ut på å beskytte og fremme nytteorganismene som allerede finnes på stedet. Oversvømmelses- og sesongintroduksjonsmetoden går ut på å slippe ut masseoppformerte nyttedyr, gjentatte ganger eller for en hel vekstsesong. Introduksjonsmetoden, der en fremmed nytteorganisme settes ut for å etablere seg permanent, er ifølge NIBIO foreløpig ikke brukt i Norge.

Utsetting av innkjøpte nyttedyr er mest utbredt i veksthus og plasttunneler, der skadedyr som spinnmidd, bladlus, mellus og trips har mange og kortvarige generasjoner. På friland er metoden langt mindre etablert, og NIBIO anbefaler at arten bør finnes naturlig i Norge nettopp når den skal brukes utendørs.

Reglene for kjøp og utsetting

Nyttedyr er ikke fritt vilt. Mattilsynet krever at en makroorganisme godkjennes før den kan markedsføres, og vurderingen omfatter om bruk av organismen i Norge vil føre til risiko for helse eller miljø. Plantevernmidler kan bare importeres, markedsføres og brukes i Norge dersom de er vurdert og godkjent av Mattilsynet.

Antallet godkjente arter er begrenset. Per mai 2026 var det ifølge NIBIO godkjent 26 makroorganismer og til sammen 13 mikroorganismer i Norge. Det er altså en kort liste, og det du finner til salgs i Norge skal stå på den.

Ingen marihøne er godkjent mot bladlus i Norge. På Mattilsynets liste over godkjente nytteorganismer er de bladlusrettede nyttedyrene snyltevepsen Aphidius og gallmyggen Aphidoletes aphidimyza – ikke marihøner. Den eneste marihønearten på listen, Cryptolaemus montrouzieri, er godkjent mot ullus i veksthus og innendørs, ikke mot bladlus utendørs. NIBIOs plantevernleksikon forklarer hvorfor: arten er tilpasset et varmere klima og kan ikke etablere seg utendørs i Norge, så den må tilføres på nytt for hver sesong den brukes.

I tillegg regulerer forskrift om fremmede organismer innførsel og utsetting av organismer som ikke hører naturlig hjemme her. Miljødirektoratet forvalter søknadene om utsettingstillatelse. Kjøper du nyttedyr fra en norsk forhandler av godkjente preparater, er dette håndtert – men det er en grunn til å la være å bestille insekter fra utlandet på egen hånd.

Hvorfor det ikke er en trylleformel i en åpen hage

I et veksthus er nyttedyrene innelukket sammen med skadedyrene. I en åpen hage er de ikke det, og det er hovedgrunnen til at NIBIO beskriver utsetting som veletablert i veksthus og plasttunnel, men lite brukt på friland. Forventer du at en pose innkjøpte marihøner skal bli værende akkurat på rosebusken din, blir du sannsynligvis skuffet.

Internasjonal forskning på nettopp dette har funnet at kjøpte marihøner ikke blir værende. University of California sitt IPM-program skriver at de fleste individer av Hippodamia convergens – en nordamerikansk marihøne som selges kommersielt for utsetting mot bladlus – flyr fra utsettingsstedet i løpet av ett til to døgn, selv når det er rikelig med bladlus tilgjengelig. I en gjennomgang fra samme program fløy rundt 95 prosent av de utsatte individene bort innen 48 timer, og resten var borte innen fire til fem dager. Arten finnes ikke i Norge, men funnet illustrerer hvorfor en pose innkjøpte marihøner sjelden blir værende i egen hage, uansett hvilken art det gjelder.

Konserveringsmetoden er som regel mer realistisk for en hobbyhage: legg forholdene til rette for de nyttedyrene som allerede er der, i stedet for å kjøpe nye. Marihøner trenger både byttedyr, blomster med pollen og nektar, og et sted å overvintre.

Det finnes også en grunn til å være forsiktig med hvilke marihøner som slippes ut. Harlekinmarihøna, Harmonia axyridis, er vurdert til svært høy risiko på Fremmedartslista 2023 med stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt. Arten ble første gang påvist i Norge i 2006 og var etablert i Oslo-området fra 2008, og den kommer hovedsakelig hit med import av hageplanter. Den er et rovdyr på bladlus og andre insekter, og konkurrerer blant annet med den rødlistede oremarihøna (Sospita vigintiguttata).

Slik får du flere marihøner uten å kjøpe dem

Blomster gjennom hele sesongen er en del av regnestykket. Voksne marihøner spiser ikke bare byttedyr, de tar også pollen og nektar, og en hage uten blomstring blir dermed et spisested uten forsyninger. Har du bare bladlus å by på, forsvinner de når bladlusene gjør det.

La noe stå igjen om høsten. Marihønene overvintrer som voksne i strøfall, barksprekker og langs husvegger, så en hage som er raket helt ren fjerner også overvintringsplassene. Bredtvirkende sprøytemidler tar dessuten nyttedyrene sammen med skadedyrene, og det er den raskeste måten å miste den hjelpen du allerede har.