Marihøner er hagens små hjelpere som spiser bladlus både som larver og voksne. Lær hvordan du tiltrekker dem til hagen og bruker dem som naturlige pestbekjempere uten kjemikalier.
Innhold i artikkelen (6)
Små røde helter — marihønernes rolle i hagen
Hvis du noen gang har sittet i hagen en vårdag, har du sannsynligvis sett en marihøne krype omkring på bladene på jakt etter bladlus. Insektene ser søte ut, men de er effektive rovdyr på hagens skadedyr.
Marihøner tilhører familien Coccinellidae. Det finnes ca. 55 norske arter, og både larver og voksne er viktige rovinsekter, ikke minst på bladlus, ifølge Store norske leksikon. Hver larve spiser flere hundre bladlus før den forpupper seg, ifølge samme kilde.
Bladlusenes plage — marihønens favorittmat
Bladlus (Aphididae) er blant hagens vanligste skadedyr. De suger plantesaft, og i en hage kan kolonier vokse raskt hvis ingen naturlige fiender holder dem nede.
Marihøner er en av bladlusenes naturlige fiender, sammen med snylteveps, gulløyelarver og blomsterfluelarver, ifølge NIBIO. Larvene til sjuprikket marihøne må spise minst 300–400 bladlus for å utvikle seg til voksen marihøne, og de har vanligvis fire larvestadier, ifølge NIBIO. Noen marihønearter spiser likevel planter og sopp i stedet for bladlus, ifølge samme kilde.
Fra egg til jakter — marihønenes livssyklus
Hunnen legger gule egg i ansamlinger på blader, og de nyklekte larvene spiser gjerne hverandre som startnæring. Deretter lever larvene hovedsakelig av bladlus og forpupper seg; puppen er festet til vegetasjonen, ifølge Store norske leksikon.
Marihønene har vanligvis fire larvestadier, ifølge NIBIO. Egg er lite beskyttet og kan bli drept av snylteveps og andre rovdyr, ifølge samme kilde. Marihøner overvintrer normalt som voksne, på bakken blant visne planterester og i sprekker i trær, ifølge Store norske leksikon.
Hvordan tiltrekke marihøner til hagen din
Marihøner trenger mat og overvintringssteder. Kjemisk sprøyting mot bladlus rammer også nyttedyr som marihøner, gulløyelarver, blomsterfluelarver og snylteveps, ifølge NIBIO. Marihøner tiltrekkes av arter med lett tilgjengelig nektar, som erteblomster og selje, mens stenkløver, solsikke og kornblomst har nektar også på stilk og blad, ifølge Norsk Landbruksrådgiving. Et insekthotell kan gi nyttedyr et sted å overvintre, ifølge NIBIO.
Det finnes ingen norsk leverandør som lovlig selger marihøner for utsetting mot bladlus utendørs. Det eneste marihønenyttedyret som er godkjent for salg i Norge, Cryptolaemus montrouzieri, brukes mot mellskjoldlus i veksthus, ifølge Mattilsynets register over godkjente nytteorganismer. Ifølge insektforsker Nina Svae Johansen ved NIBIO er syvprikket og toprikket marihøne ikke godkjent for salg og bruk i Norge, fordi marihønene i preparatene er av utenlandsk opprinnelse og den økologiske risikoen ved utsetting er usikker. Hun anbefaler i stedet å samle marihøner i nærmiljøet og sette dem ut på planter som er angrepet av bladlus, ifølge NIBIO.
Tall og fakta — marihønenes påvirkning
Det finnes over 6000 marihønearter i verden og ca. 55 i Norge, ifølge Store norske leksikon. Som voksen kan den fremmede harlekinmarihønen (Harmonia axyridis) spise opptil 65 bladlus per dag, og som larve mellom 90 og 370 bladlus før hvert hudskifte, ifølge NIBIOs plantevernleksikon. Hvis et voksent marihønepar blir foreldre til 200 larver, kan disse til sammen spise minst 80 000 bladlus i løpet av sommeren, ifølge NIBIO. Harlekinmarihønen er en uønsket art som er vurdert til å utgjøre svært høy økologisk risiko i Fremmedartslista, ifølge Store norske leksikon; vurderingen finnes på Artsdatabankens fremmedartsliste 2023.
Hva sier forskerne — NIBIO om marihøner i hagen
Insektforsker Nina Svae Johansen ved NIBIO forteller at hun selv samler marihøner i nærmiljøet og setter dem på bladlusangrepne planter i hobbyveksthuset sitt. Hun påpeker at larvene er mest effektive, siden de ikke kan stikke av så lett som de voksne marihønene som har vinger, ifølge NIBIO.
Emner
