Memory og hjernetrening: Slik lærer familien å styrke sitt minne

Et klassisk spill med vitenskaplig grunnlag

Memoryspill er et av de enkleste og mest undervurderte verktøyene for å trene hjernen. Prinsippet er så enkelt at selv små barn kan spille: vend kort, husk mønsteret, match par. Bak enkelheten ligger en kognitiv prosess forskere har studert i flere tiår – blant annet hvordan minnet vårt lagrer og gjenkaller informasjon.

Markedsføringen av hjernetrening lover ofte mer enn forskningen kan underbygge. En gjennomgang av 132 studier, ledet av psykologene Daniel Simons og Elizabeth Stine-Morrow, fant lite belegg for at trening på én oppgave – som memory – overføres til andre oppgaver eller til hverdagslig hukommelse (sciencedaily.com).

Hva skjer i hjernen når du spiller

Når du spiller memory, bruker du flere hukommelsessystemer samtidig. Arbeidsminnet holder informasjon midlertidig mens du sammenligner kortene du har sett, mens langtidshukommelsen lagrer mønstre fra tidligere i spillet. I tillegg bruker du visuell gjenkjenning og oppmerksomhet.

Når hjernen lærer noe nytt, dannes det nye forbindelser mellom nerveceller – et fenomen som kalles hjernens plastisitet. Denne evnen til å reorganisere seg var lenge antatt å avta kraftig med alderen, men den fortsetter i noen grad gjennom hele livet.

Hvor mye denne typen trening faktisk forbedrer hukommelsen utover selve spillet, er derimot omdiskutert. Den samme gjennomgangen av hjernetreningsforskning konkluderte med at deltakere gjerne blir bedre på selve treningsoppgaven, men at det er lite dokumentasjon for at dette overføres til andre oppgaver eller til hverdagslig fungering (sciencedaily.com).

Tall og trender

Hjernetrening er blitt en stor kommersiell industri, men forskningen holder ikke alltid tritt med markedsføringen. En metaanalyse av 23 studier, utført av Monica Melby-Lervåg og Charles Hulme ved Universitetet i Oslo, fant at trening av arbeidsminnet gjorde deltakerne bedre på selve treningsoppgavene, men ikke på lesing, matematikk eller konsentrasjon på skolen.

Spesielt viktig for barn

For barn er memoryspill mer enn underholdning – det gir trening i oppmerksomhet og korttidshukommelse mens hjernens minnesystemer fortsatt er under utvikling. Det er derimot ikke dokumentert at memoryspill i seg selv gjør barn bedre på skolefag: gjennomgangen fra Universitetet i Oslo fant at arbeidsminnetrening forbedrer prestasjonen på selve treningsoppgaven, men ikke overføres til lesing, matematikk eller konsentrasjon (uv.uio.no).

Det spillet trener, er evnen til å bruke enkle strategier – som å gjenta et mønster i hodet eller knytte et kort til en bestemt plass på brettet – for å holde informasjon tilgjengelig. Slike strategier kan læres og bli bedre med øvelse, selv om selve treningseffekten ser ut til å være begrenset til lignende oppgaver.

Uansett hvor stor effekten på hukommelsen er, gir memoryspill noe annet av verdi: familietid uten skjerm. Barna sitter rundt et bord og samhandler med hverandre i stedet for å se på en skjerm, og spiller et spill som i det minste ikke gjør noen skade.

Hvordan integrer det i din rutine

Det finnes ingen forskningsbasert fasit på hvor mange minutter man bør bruke på memoryspill for at det skal ha noen effekt. Det viktigste er trolig at spillingen er noe man faktisk gjennomfører jevnlig, for eksempel som en del av en morgenrutine eller en kveldsaktivitet med familien.

Et enkelt sett med kort er nok – det finnes ikke god dokumentasjon på at digitale versjoner gir noen ekstra effekt sammenlignet med fysiske kort. En fysisk utgave har i tillegg den fordelen at den ikke krever skjermtid.

For voksne som er bekymret for aldersrelatert kognitiv svikt, er memoryspill en billig og sosial aktivitet. Det finnes derimot ikke dokumentasjon for at det forebygger kognitiv svikt bedre enn andre mentalt og sosialt stimulerende aktiviteter (sciencedaily.com).

Enkelt, effektivt, tidsløst

Memoryspill er ingen mirakelløsning for kognitive problemer, og forskningen støtter ikke brede påstander om at slik trening gjør deg generelt smartere. Det treningen trolig gjør, er å gjøre deg bedre på akkurat den oppgaven du øver på (sciencedaily.com).

Det gjør ikke spillet mindre verdt å spille. Det er billig, krever ingen spesialutstyr, og gir familien en sosial aktivitet uten skjerm. Det er god nok grunn til å hente frem et memoryspill – uavhengig av om det gjør noen påviselig smartere.