Mentalisme – fascinerende eller falsk? Slik virker teknikkene

Hva er mentalisme?

Mentalisme er en gren av tryllekunsten der utøveren ser ut til å lese tanker, forutsi valg eller vite ting om fremmede mennesker. Effektene skapes med vanlige midler: psykologi, observasjon, språk og klassisk trylleteknikk. Den britiske utøveren Derren Brown, en av de mest kjente innen sjangeren, sa i et intervju med PBS NewsHour i 2019 at han teknisk sett er mentalist, og forklarte at sjangeren handler om sinnet heller enn om å finne kortet ditt.

Ordet brukes også om noe helt annet. I filosofien er mentalisme en teori om sinnet, og har ingenting med scenekunst å gjøre. Denne guiden handler om underholdningen: hvilke teknikker mentalister bruker, hva forskningen sier om tankelesing, og hva du bør vite før du kjøper billett til en forestilling.

Hva forskningen sier om tankelesing

Store norske leksikon skriver at det ikke finnes noen vitenskapelige undersøkelser som dokumenterer telepati, og at kontrollerte forsøk, blant annet de tidlige forsøkene til parapsykologen Joseph Banks Rhine med deltakere i hvert sitt rom, ikke har bekreftet telepati eller andre former for ekstrasensorisk persepsjon. Mange tilsynelatende tilfeller kan ifølge leksikonet forklares med tilfeldigheter, med ubevisst tolking av signaler i ansiktsuttrykk og muskelspenninger, eller med at hendelsene huskes eller gjengis feil. Den amerikanske tryllekunstneren James Randi (1928–2020) viste hvordan påståtte overnaturlige fenomener kan etterlignes som triks. Stiftelsen hans tilbød én million dollar til den som kunne bevise overnaturlige evner under vitenskapelig kontrollerte forhold, og ifølge SNL fikk Randi over 1 000 søknader uten at noen klarte å vise evnene sine i en test der både Randi og søkeren hadde godtatt betingelsene. Det er dette som gjør mentalisme til underholdning og ikke til et fenomen: Kunsten ligger i å få det umulige til å virke ekte.

Cold reading: å virke som om man vet alt

Cold reading, på norsk av og til kalt kald lesning, er en av de mest kjente teknikkene. Psykologen Ray Hyman ved University of Oregon beskrev den i en mye sitert artikkel fra 1977 som en metode der en «leser» overbeviser en person vedkommende aldri har møtt, om at han kjenner personligheten og problemene hennes. Hyman gikk gjennom tre hovedgrep: en standardtekst som passer de fleste, «fisking» der personen selv blir lokket til å fortelle om seg selv og får informasjonen servert tilbake, og observasjon av klær, smykker og andre spor.

At standardtekster fungerer, er godt dokumentert. I et klasseromsforsøk som psykologen Bertram Forer publiserte i 1949, fikk studenter det de trodde var en personlig beskrivelse basert på en personlighetstest, men alle fikk den samme teksten. Ifølge Hymans gjennomgang ga studentene beskrivelsen i snitt 4,26 på en skala fra 0 til 5 for hvor godt den traff, og 16 av 39 ga den full score. Fenomenet kalles Barnum- eller Forer-effekten.

Hyman kjente teknikken fra innsiden. Han skriver at han begynte å lese i hender som tenåring for å tjene ekstra ved siden av trylle- og mentalistforestillinger, og at han en periode selv trodde på det. Da en kollega foreslo at han skulle gi lesninger som var det motsatte av det linjene i hånden tilsa, var resultatene like vellykkede som før. Teknikken er den samme enten den brukes på en scene eller av noen som tar betalt for å «lese» livet ditt. Forskjellen ligger i hva publikum blir fortalt.

Tvungne valg: når du tror du velger fritt

Et annet grunngrep er det tryllekunstnere kaller å «tvinge» et valg: Publikummeren opplever å velge fritt, men utøveren har på forhånd styrt valget mot ett bestemt kort, tall eller ord. Det kan gjøres med hvordan alternativene presenteres, hvilket alternativ som er mest synlig, og hvordan spørsmålet formuleres.

Forskere ved McGill University og University of British Columbia har testet en slik teknikk. I studien, publisert i tidsskriftet Consciousness and Cognition i 2015, bladde en magiker raskt gjennom en kortstokk mens deltakerne valgte et kort med blikket, og ett kort ble gjort mer synlig enn de andre. Ifølge McGills pressemelding valgte 98 prosent av de 118 deltakerne nettopp det kortet, og ni av ti oppga at de opplevde valget som fritt. Mange fant på egne forklaringer på hvorfor de valgte som de gjorde.

Da forskerne gjentok forsøket på en datamaskin, uten magikerens øvrige grep, ble målkortet valgt i 30 prosent av forsøkene, skriver McGill. Forskjellen viser hvor mye av effekten som ligger i den sosiale situasjonen og utøverens framføring, ikke bare i selve kortstokken.

Observasjon, publikumsarbeid og forskjellen fra synske

Mye av det som ser ut som tankelesing på scenen, bygger på observasjon og samspill med publikum. Store norske leksikon nevner nettopp ubevisst tolking av ansiktsuttrykk og muskelspenninger som en vanlig forklaring på tilsynelatende telepati, og Hyman beskriver hvordan klær, smykker og kroppsspråk kan gi en dyktig leser mange holdepunkter. Utøveren stiller spørsmål, ser på reaksjonene og bygger videre på det publikummeren selv avslører.

Hvem som blir valgt ut, er også en del av forestillingen. Derren Brown fortalte PBS NewsHour at han kaster frisbeer ut i salen for å velge hvem som skal delta, en måte å vise publikum at deltakerne ikke er håndplukket på forhånd.

Den viktigste forskjellen går mellom underholdning og påstander om ekte evner. James Randi brukte sine ferdigheter som tryllekunstner til å vise hvordan fenomener som tankelesing kan etterlignes, og i intervjuet med PBS NewsHour ble Derren Brown presentert som verken synsk eller healer, men som mentalist. Hvordan en utøver framstiller seg selv, sier mye om hva du kjøper billett til.

Fascinerende eller falsk?

Svaret er at mentalisme er begge deler, og at det er nettopp det som er poenget. Forskningen gir ingen støtte for at noen kan lese tanker, slik SNL oppsummerer. Samtidig viser forsøk som kortstudien fra McGill og Forers klasseromsforsøk at det er overraskende lett å påvirke valg og få generelle utsagn til å føles personlige. En dyktig mentalist utnytter disse mekanismene med presisjon og timing.

Går du på en mentalisme-forestilling, kjøper du en opplevelse av å bli lurt på en underholdende måte. Det blir ikke mindre imponerende av at det finnes en forklaring. Mange synes tvert imot at det er mer fascinerende å vite at effekten bygger på hvordan oppmerksomhet, hukommelse og valg faktisk fungerer.

Før du kjøper billett til en mentalismeforestilling

Kjøp billetten med vissheten om at du ikke kan ombestemme deg. Forbrukerrådet skriver at det ikke er angrerett på billetter til kultur- og idrettsarrangementer, med mindre kjøpsavtalen sier noe annet, og angrerettloven § 22 unntar tjenester knyttet til fritidsaktiviteter når avtalen fastsetter en bestemt dato eller et bestemt tidsrom.

Blir forestillingen avlyst, har du ifølge Forbrukerrådet i utgangspunktet krav på å få billettpengene tilbake, men forbehold arrangøren har tatt ved salget, kan begrense retten. Blir arrangementet avbrutt etter at det har startet, kan du ha krav på prisavslag. Forbrukerrådet anbefaler å betale med kredittkort, fordi du da kan kreve pengene tilbake fra banken hvis selgeren ikke leverer eller betaler tilbake.

Kjøper du billett brukt, er det ifølge Forbrukerrådet ikke lov å kreve mer enn det billetten kostet, inkludert gebyrer. Har du betalt mer, kan du kreve overskytende beløp tilbake.

Mange mentalismeforestillinger bruker publikum aktivt. Vil du helst være tilskuer, er det greit å vite at du kan si nei hvis du blir spurt, og at utvalget ikke alltid avhenger av hvor du sitter. Vil du gjerne delta, er det bare å si ja når sjansen kommer.