Meteoritter i Norge — hvor og hvordan finne dem

Steiner fra verdensrommet faller over Norge

Hvert døgn lander det mange små meteoritter på Jorden. Meteoritter er objekter fra verdensrommet som overlever turen gjennom atmosfæren og når jordoverflaten. De fleste meteorittene som faller, blir aldri funnet.

I Norge er det gjort flere kjente meteorittfunn, og det finnes også et stort meteorittkrater i Hallingdal. Denne guiden gir kunnskap om hvordan meteoritter dannes og faller, hvilke typer som finnes, og hva du bør gjøre hvis du tror du har funnet en meteoritt.

Historien om meteoritter i Norge

Ifølge Store norske leksikon falt Ski-meteoritten ved Ski 27. september 1848, og den er en steinmeteoritt på 850 gram av typen L6 som er utstilt ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Ifølge Store norske leksikon falt Oterøy-meteoritten ved Skåtøy i Kragerø 15. oktober 1928 rundt klokken 15.00, og den er en steinmeteoritt på 246 gram av typen kondritt L6 som er utstilt ved Naturhistorisk museum, UiO.

Ifølge Lille norske leksikon var det i 2006 et meteorittfall i Moss der en bit av meteoritten som gikk gjennom taket på et hus veide 676 gram.

Moss- og Pollen-meteoritten er eksempler på norske karbonholdige kondritter.

Ifølge Store norske leksikon ble Gardnoskrateret i Hallingdal til for 546 millioner år siden, er omtrent fem kilometer i diameter og ble skapt av en meteoritt på anslagsvis 250–300 meter i diameter. Objektet traff Jorden med en hastighet på 20–30 kilometer i sekundet, ifølge Store norske leksikon.

Fra verdensrommet til Norge — dannelse og fall

Når en stein er i verdensrommet, kalles den en meteoroide. Når den brenner på vei gjennom Jordens atmosfære, kalles den en meteor eller et stjerneskudd. Hvis den lander på Jorden, kalles den en meteoritt.

Meteoroider som lager vanlige stjerneskudd, er veldig små og veier mindre enn ett gram, ifølge Lille norske leksikon. De kommer inn i atmosfæren i veldig høy fart, flere kilometer i sekundet. Ifølge Lille norske leksikon beveger de seg 15–25 kilometer over himmelen fra de begynner å lyse til de har brent opp.

Er massen mindre enn ett tonn, vil den kosmiske hastigheten bli sterkt redusert i beltet mellom 20 og 80 kilometer over jordoverflaten, ifølge Store norske leksikon. Bruddstykkene faller videre med en tilnærmet konstant hastighet som vanligvis er omkring 100–300 meter i sekundet, ifølge Store norske leksikon. Selv om overflaten smelter under nedfarten, viser de indre delene ingen tegn på sterk oppvarming, og meteorittene er bare svakt varme når de treffer bakken. De kan bli liggende på overflaten av is eller snø uten å smelte ned, fordi oppvarmingstiden er meget kort, bare noen få sekunder.

Hvor faller meteoritter i Norge?

Meteoritter faller over hele verden, og Norge er intet unntak. De fleste havner imidlertid i ulendt terreng eller i havet og blir aldri funnet.

I Norge finnes det et stort meteorittkrater i Hallingdal. Ifølge Store norske leksikon heter det Gardnoskrateret og er omtrent fem kilometer i diameter.

Kjente meteorittfunn i Norge omfatter Ski-meteoritten i Akershus, Oterøy-meteoritten i Telemark og meteoritten som falt i Moss i 2006, ifølge Lille norske leksikon. Disse funnene viser at meteoritter kan lande både i skog, ved vann og i bebygde områder. Fordi meteoritter kan ligge på overflaten av is og snø uten å smelte ned, kan høyfjell og snødekte områder være gunstige for leting.

Meteoritter i tall

Ifølge Store norske leksikon var det per 1. august 2017 registrert 65 482 meteoritter. Av disse antas 197 å være fra Mars og 305 fra Månen, ifølge Store norske leksikon.

Hvordan finne meteoritter — den praktiske guiden

Det første steget er å lære seg hvordan en meteoritt kan se ut. Jernmeteoritter er legeringer av nikkeljern, og på overflaten finnes et tynt oksidert lag av magnetitt med spor etter smelting under det. Meteoritter kan ligge på overflaten av is eller snø uten å smelte ned, fordi de bare er svakt varme når de treffer bakken.

Når du leter, er det lurt å gå systematisk over et område og se etter steiner som skiller seg ut fra omgivelsene. Hvis du finner noe som kan være en meteoritt, bør du ta bilder fra flere vinkler før du berører den, notere nøyaktig sted, og dokumentere området rundt funnet. Deretter kan du kontakte et museum for å få vurdert steinen.

Utstyr som gjør jakt enklere

Du trenger ikke avansert utstyr for å begynne å lete. En sterk magnet kan hjelpe deg å sjekke om steinen inneholder jernholdige mineraler, siden jernmeteoritter inneholder nikkeljern. En lommekikkert eller lupe er nyttig for å studere overflaten nærmere. En mobiltelefon med GPS-funksjonalitet lar deg dokumentere funnstedet nøyaktig, slik at du kan rapportere koordinatene videre. Godt fottøy og varme klær er viktig, ettersom mye leting foregår i fjellterreng og på snø.

Hvis du ønsker å studere steinen nærmere hjemme, kan en forstørrelsesglass eller en enkel mikroskop være til hjelp. Ved mistanke om et ekte funn bør du kontakte Naturhistorisk museum i Oslo eller et annet fagmiljø for analyse, i stedet for å prøve å skjære i eller slå steinen selv.

Vanlige misforståelser om meteoritter

Mange tror at meteoritter lager store kratere når de lander. I virkeligheten er de fleste meteoritter små og treffer bakken med lav hastighet etter at den kosmiske farten er brutt i atmosfæren. De kan ligge på overflaten av is eller snø uten å lage merker. Store nedslagskratere som Gardnoskrateret i Hallingdal ble dannet for millioner av år siden av langt større objekter.

En annen misforståelse er at alle meteoritter er svarte og glatte. Fargen og formen varierer. Jernmeteoritter har for eksempel et tynt oksidert lag av magnetitt. Ifølge Store norske leksikon inneholder kondriter små kuleformede partikler i en finkrystallinsk masse bestående av pyroksen, olivin og nikkeljern. Ifølge Store norske leksikon inneholder pallasitter runde olivinkorn i en matrise av nikkeljern.

Det er også vanlig å tro at enhver uvanlig stein er en meteoritt. I virkeligheten er de aller fleste steiner vanlige bergarter fra Jorden.

Norske meteorittfunn

Ski-meteoritten fra 1848 veide 850 gram og er en steinmeteoritt av typen L6, ifølge Store norske leksikon. Oterøy-meteoritten fra 1928 veide 246 gram og er en kondritt L6, ifølge Store norske leksikon. I 2006 falt en meteoritt i Moss som veide 676 gram, ifølge Lille norske leksikon.

Typer meteoritter og hva de forteller

Meteoritter deles inn i hovedkategorier basert på sammensettning. Her er de viktigste typene:

• Jernmeteoritter er legeringer av nikkeljern, ifølge Store norske leksikon. På overflaten finnes et tynt oksidert lag av magnetitt, og under dette laget sees spor etter smelting.
• Ifølge Store norske leksikon er kondriter steinmeteoritter som inneholder kondruler, kuleformede aggregater, i en finkrystallinsk masse bestående av pyroksen, olivin og nikkeljern.
• Ifølge Store norske leksikon inneholder karbonholdige kondriter blant annet serpentin, kloritt og karbonater, har et vanninnhold på opptil 20 prosent, og karbonet utgjør 2–6 prosent. Dannelsestemperaturen må ha vært under 100 °C, ifølge Store norske leksikon. Studiet av dette materialet er av stor betydning for forståelsen av livets opprinnelse på Jorden.
• Ifølge Store norske leksikon er pallasitter stein-jernmeteoritter som inneholder runde olivinkorn i en matrise av nikkeljern.

Norges meteoritt-miljø og ressurser

Naturhistorisk museum i Oslo utstiller flere norske meteoritter, blant annet Ski-meteoritten og Oterøy-meteoritten. Hvis du tror du har funnet en meteoritt, kan du kontakte et museum eller en geologisk institusjon for å få hjelp til identifisering.

Det finnes også internasjonale databaser som registrerer kjente meteoritter og deres kjemiske sammensetning. I Norge finnes det geologi-avdelinger ved universitetene som arbeider med stein og mineraler.

Hvordan komme i gang i dag

Start med å lære seg forskjellen på meteoroide, meteor og meteoritt. Se på bilder av kjente meteoritter og besøk gjerne Naturhistorisk museum i Oslo for å se Ski-meteoritten og Oterøy-meteoritten.

Når du skal ut og lete, velg områder der steiner er lette å få øye på, for eksempel snødekte fjellområder. Gå systematisk og se etter steiner som skiller seg ut. Ta alltid bilder og noter stedet før du plukker opp en mulig meteoritt. Kontakt deretter et museum for videre vurdering.