Meteoritter, fossiler og mineraler fascinerer mange. Her er en guide til hvordan du starter med steinsamling og hva du bør vite om funn i Norge.

Kort fortalt

Norges største meteoritt
Finmarken veide 78,3 kg og ble funnet ved Alta i 1902, ifølge Store norske leksikon
Norges nest største meteoritt
Tysnes-meteoritten har et totalfunn på 21,7 kg, ifølge Store norske leksikon
Gardnoskrateret
Meteorittkrateret i Hallingdal er omtrent fem kilometer i diameter og ble dannet for 546 millioner år siden, ifølge Lille norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
  1. Steiner fra verdensrommet
  2. Kjente meteoritter i Norge
  3. Hvordan du starter — en nybegynnerguide
  4. Kjente funnsteder og kratere
  5. Bygge din egen samling
  6. En hobby som forbinder deg med historien

Steiner fra verdensrommet

Det finnes mennesker som har brukt år på å lete etter steiner som har falt fra skyen. Ikke metaforisk — bokstavelig talt. Meteoritter er objekter fra verdensrommet som overlever passasjen gjennom atmosfæren og faller ned på jordoverflaten, og de stammer overveiende fra asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, ifølge Store norske leksikon. I Norge er det funnet flere meteoritter. En bit av Finmarken-meteoritten befinner seg på Naturhistorisk museum i Tromsø, ifølge Store norske leksikon. Det morsomme er at du kan starte din egen samling uten å være geolog eller millionær.

Steiner fra verdensrommet og fra Jordens egen historie kan fange fantasien. Når du først begynner å samle, finner du fort ut at steiner er overalt — langs strender, i elveleier og i grusgroper. Hele Norge blir et potensielt funnsted.

En bit av Finmarken-meteoritten, funnet ved Alta i 1902
En bit av Finmarken-meteoritten, funnet ved Alta i 1902

Kjente meteoritter i Norge

I Norge er Finmarken den største kjente meteoritten; den veide 78,3 kg og ble funnet ved Alta i 1902, ifølge Store norske leksikon. Tysnes-meteoritten er den nest største, med et totalfunn på 21,7 kg, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Hvordan du starter — en nybegynnerguide

Det første steget er å forstå hva du leter etter. Meteoritter skiller seg fra vanlige steiner ved at de gjerne har en mørk smelteskorpe og er tyngre enn jordiske bergarter, ifølge Store norske leksikon. Du kan bruke en liten loupe til å studere steinen nærmere, og det er lurt å lese om geologi og mineralogi før du drar ut.

Kjente funnsteder og kratere

I Hallingdal ligger Gardnoskrateret, et meteorittkrater på omtrent fem kilometer i diameter som ble dannet for 546 millioner år siden, ifølge Lille norske leksikon.

Du kan finne interessante steiner langs strender, i elveleier og i grusgroper. Mye av det beste materialet kan ligge skjult akkurat der du går — du trenger bare å vite hva du skal se etter.

Annonse

Bygge din egen samling

Når du først har funnet dine første steiner, eller kjøpt en starter-samling, blir det en egen logikk til hele hobbyen. Du begynner å lese om geologi og mineralogi. Etter hvert finner du kanskje andre samlere å bytte eller kjøpe steiner fra, og du kan besøke mineralutstillinger.

Selv en beskjeden samling på en hylle kan være fascinerende. Hver stein kan fortelle en historie om hvor den kommer fra, hva den er laget av, og hvor gammel den er.

En hobby som forbinder deg med historien

Det som gjør steinsamling så spesiell, er at det kan knytte deg direkte til Jordens og solsystemets historie. En meteoritt kan være dannet for 4,5–4,6 milliarder år siden, ifølge Store norske leksikon. Når du holder en slik stein i hånden, holder du et stykke av kosmisk historie.

I en tid hvor det er lett å føle seg liten i en kosmisk sammenheng, er det befriende å kunne gjøre noe så enkelt og konkret som å plukke opp en stein og lære om den. Den beste delen er at det koster nesten ingenting, og hele Norge er din samlingsplass.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor vulkaner, geologi & jordens krefter. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →