Meteoritter selges som samleobjekter og investeringer, men mange av steinene i markedet er forfalsket. Slik kjenner du igjen en ekte meteoritt, og dette avgjør prisen.
Kort fortalt
- Meteoritter funnet i Norge
- 17 vitenskapelig godkjente funn (Naturhistorisk museum)
- Steinmeteoritter, andel av fall
- 92,8 % av alle observerte meteorittfall (Naturhistorisk museum)
- Tetthet, steinmeteoritt
- 2–3,5 g/cm3 (University of Arizona)
- Tetthet, jern-/steinjernmeteoritt
- 7–8 g/cm3 (University of Arizona)
- Moss-meteoritten (2006)
- 3,7 kg fordelt på flere fragmenter, karbonholdig kondritt CO3.5/3.6 (Naturhistorisk museum)
Innhold i artikkelen (8)
Steiner fra verdensrommet
Meteoritter — ekte steiner fra verdensrommet — er blitt et samleobjekt for barn, entusiaster og investorer. Markedet for slike steiner har et kjent problem med forfalskninger og feilmerket materiale: International Meteorite Collectors Association (IMCA) advarer om flere kjente svindelmetoder, blant annet falske månemeteoritter og forfalskede stein-jernmeteoritter (pallasitter). Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo forvalter Norges nasjonale meteorittsamling og kan bidra til å vurdere funn.
Hva er en meteoritt?
En meteoritt er en stein fra verdensrommet som har overlevd ferden gjennom atmosfæren og landet på jordoverflaten. De aller fleste kommer fra asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, mens noen få stammer fra Mars eller Månen, ifølge Store norske leksikon. Meteoritter deles i tre hovedgrupper: steinmeteoritter, som utgjør 92,8 prosent av alle observerte fall, jernmeteoritter, som består av over 90 prosent nikkel-jern, og stein-jernmeteoritter med om lag like deler silikatmineraler og nikkel-jern, ifølge Naturhistorisk museum. Meteoroider treffer atmosfæren i hastigheter mellom 10 og 70 kilometer i sekundet. Fordi mange steinmeteoritter ligner vanlige jordbergarter, er de lette å forveksle med ordinær stein.
Slik fungerer markedet
Meteoritter selges gjennom spesialiserte forhandlere, auksjonshus og nettmarkedsplasser. Den amerikanske forhandleren Eric Twelker har beskrevet bransjen som «the Wild West» og advarer særlig mot useriøse kjøp på auksjonssider, ifølge ABC News. Prisene varierer enormt: enkelte vanlige steinmeteoritter fra Afrika kan koste under to dollar stykket på grunn av stort tilbud, mens sjeldne funn fra nylige, observerte fall kan koste flere tusen dollar, samme kilde. IMCA anbefaler å kjøpe fra forhandlere som er medlemmer av organisasjonen, framfor uverifiserte selgere.
Slik avslører du en falsk meteoritt
Det finnes ingen enkelttest som alene beviser at en stein er en meteoritt, men flere kjennetegn kan brukes sammen. Ekte meteoritter har ofte en tynn, svart smelteskorpe (fusjonsskorpe) som dannes når steinen brenner i atmosfæren, og som med tiden kan ruste til brunlig farge, ifølge University of Arizonas meteorittveiledning. Steinmeteoritter (kondritter) har ofte en rundet form med mørk skorpe utenpå og lysere, kornete innhold med millimeterstore kuler kalt kondruler — en struktur som ikke finnes i vanlige jordbergarter, ifølge Naturhistorisk museum. De fleste meteoritter er magnetiske fordi de inneholder nikkel-jern, men en negativ magnettest utelukker ikke meteoritt. Tettheten er ofte et tydeligere tegn: jern- og stein-jernmeteoritter veier 7–8 gram per kubikkcentimeter, mens steinmeteoritter ligger mellom 2 og 3,5 g/cm3 — vesentlig tyngre enn porøs vulkansk stein av samme størrelse, ifølge University of Arizona. Steiner med gassbobler (vesikler), store krystaller av kvarts eller ametyst, sterke farger eller lagdeling er derimot av jordisk opphav og ikke meteoritter, samme kilde. Er du usikker, kan Naturhistorisk museum kontaktes for vurdering av funn.
Er det en god investering?
Meteoritter kan stige i verdi, særlig sjeldne typer som måne- og Marsmeteoritter, men markedet er lite og lite likvid. Forhandleren Eric Twelker advarer om at sertifikater som følger med en meteoritt, ofte bare er forhandlerens eget papir uten uavhengig kontroll — i motsetning til edelstener, som kan sertifiseres av anerkjente gemmologiske institutter, ifølge ABC News. Enkelte meteorittyper er også fysisk ustabile og kan ruste eller smuldre opp etter å ha blitt eksponert for jordas atmosfære, samme kilde. For kjøp med tanke på verdistigning anbefaler IMCA forhandlere som er medlemmer av organisasjonen og som kan dokumentere klassifiseringen.
Verdt pengene?
For den som er interessert i vitenskap og romfart, kan meteoritter være et interessant samleobjekt, men de bør kjøpes med lave forventninger til gevinst. Kjøp fra forhandlere som er medlemmer av IMCA eller som kan vise til klassifisering fra en anerkjent institusjon som Naturhistorisk museum, be om dokumentasjon på funnsted og dato, og vær forsiktig med kjøp på åpne auksjonssider. Markedet er lite og ustabilt, og for de fleste kjøpere ligger verdien av en meteoritt i historien og vitenskapen den representerer, ikke i forventet avkastning.
Tall og trender
Rundt 26 000 meteoritter over 100 gram anslås å treffe jorda årlig, men de aller fleste blir aldri funnet fordi de faller i hav, ørken eller øde områder. Per 2017 var 65 482 meteoritter offisielt registrert globalt, ifølge Store norske leksikon. I Norge er 17 funn vitenskapelig godkjent, hvorav 16 oppbevares ved Naturhistorisk museum og ett ved NTNU. Et av de mest omtalte norske fallene er Moss-meteoritten i 2006, der 3,7 kilo ble funnet fordelt på flere fragmenter etter at en bit boret seg gjennom et hustak.
Hva sier eksperten
«It's the Wild West» — beskrivelsen kommer fra meteorittforhandleren Eric Twelker, som advarer nye kjøpere mot sertifikater uten uavhengig kontroll og mot useriøse selgere på auksjonssider som eBay, ifølge ABC News. IMCA, en internasjonal sammenslutning av meteorittsamlere og -forhandlere, anbefaler kjøpere å holde seg til forhandlere som er medlemmer av organisasjonen og å være spesielt oppmerksom på kjente svindelvarianter som forfalskede månemeteoritter.
Kontakt & nettverk
- Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslohttps://www.nhm.uio.no/kunnskapsunivers/geologi/meteoritter/
Emner
