Meteoritter, asteroider og meteoroider — hva er forskjellen? En forklaring på hvordan steiner fra rommet oppfører seg, og hva som skjer når de treffer jordens atmosfære og overflate.
Kort fortalt
- Daglig meteorittnedfall
- Om lag 48,5 tonn meteorittisk materiale treffer Jorden i snitt hver dag (NASA).
- Norske meteorittfunn
- 17 meteoritter er vitenskapelig bekreftet funnet i Norge (Naturhistorisk museum ved UiO).
- Kjente asteroider
- Over 800 000 asteroider er observert og katalogisert, og om lag 520 000 av dem har fått et fast nummer (Store norske leksikon).
- Tsjeljabinsk-meteoren (2013)
- Eksplosjonen over Russland 15. februar 2013 frigjorde energi tilsvarende rundt 440 000 tonn TNT og skadet over 1 600 mennesker (NASA).
Innhold i artikkelen (6)
Steiner fra verdensrommet
Hvert døgn treffer store mengder små partikler fra verdensrommet ned i jordens atmosfære. De fleste er så små at de aldri legges merke til, men noen ganger når større steiner helt til bakken — og da kan de faktisk finnes og samles inn. Men hva heter disse tingene egentlig, og hvordan oppstår de? Terminologien rundt romsteiner forvirrer mange: meteoritt, asteroide, meteoroide — ordene brukes ofte om hverandre. Denne artikkelen går gjennom den fascinerende reisen en stein gjør fra verdensrommet til jordens overflate.
Asteroider, meteoroider, meteoritter — navnet endres
En asteroide er et av solsystemets små, faste og som regel uregelmessig formede himmellegemer av stein og jern som går i bane om solen — de fleste befinner seg i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, ifølge Store norske leksikon. En meteoroide er en løsere brukt betegnelse på et mindre objekt i rommet, fra støvkorn til små asteroider, ifølge NASA. Når en slik kropp entrer jordens atmosfære med høy hastighet og brenner opp, oppstår lysfenomenet som kalles en meteor, eller et «stjerneskudd», ifølge Store norske leksikon. Overlever et fragment turen gjennom atmosfæren og treffer bakken, kalles det en meteoritt, ifølge Store norske leksikon. Det samme objektet får altså ulike navn avhengig av hvor det befinner seg: asteroide eller meteoroide i rommet, meteor når det lyser opp himmelen under innslaget, og meteoritt når restene er landet.
Tall og trender
Om lag 48,5 tonn meteorittisk materiale treffer Jorden hver dag, ifølge NASA. Det aller meste er mikroskopisk støv som aldri når bakken som et gjenkjennelig objekt. Meteorer kan entre atmosfæren med hastigheter på flere kilometer i sekundet, opptil rundt 70 kilometer i sekundet, ifølge Store norske leksikon. Over 800 000 asteroider er observert og katalogisert, og om lag 520 000 av dem har fått et fast nummer, ifølge Store norske leksikon. De tyngste jernmeteorittene som er funnet på jorden, er Hoba i Namibia på rundt 60 tonn og Cape York i Grønland på rundt 58 tonn, ifølge Store norske leksikon.
Ulike typer meteoritter
Meteoritter klassifiseres i tre hovedtyper, ifølge Natural History Museum i London: steinmeteoritter, som består av silikatmineraler og er den klart vanligste typen; jernmeteoritter, som nesten utelukkende består av en nikkel-jern-legering; og steinjernmeteoritter, som inneholder om lag like deler metall og silikatmineraler. 99,8 prosent av alle meteoritter som er funnet, stammer fra asteroider, mens de resterende 0,2 prosent kommer fra Mars eller Månen, ifølge NASA. Steinmeteoritter stammer typisk fra asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.
Når meteoritter treffer jorden
De fleste meteoroider fordamper eller brytes opp i atmosfæren — det er dette som sees som «stjerneskudd» på nattehimmelen, ifølge Store norske leksikon. Et kjent eksempel på hvor mye energi som kan frigjøres selv fra et relativt lite objekt, er Tsjeljabinsk-meteoren som eksploderte over Russland 15. februar 2013: en meteoroide på størrelse med et hus entret atmosfæren med over 18 kilometer i sekundet, eksploderte i om lag 23 kilometers høyde og frigjorde energi tilsvarende rundt 440 000 tonn TNT — over 1 600 mennesker ble skadet, hovedsakelig av knust glass fra trykkbølgen, ifølge NASA. De aller største nedslagene i jordens historie har hatt langt mer dramatiske følger: Chicxulub-krateret på Yucatán-halvøya i Mexico, dannet av et nedslag for rundt 66 millioner år siden, knyttes til masseutryddelsen som gjorde ende på dinosaurene — blant annet basert på funn av det sjeldne grunnstoffet iridium i geologiske lag fra samme periode, ifølge Store norske leksikon.
Meteoritter som samleobjekter og vitenskapskilde
For forskere er meteoritter svært verdifulle. De inneholder materiale som aldri har vært oppvarmet eller forandret av geologiske prosesser på jorden, og gir dermed direkte innsikt i solsystemets sammensetning og historie. I Norge er 17 meteoritter vitenskapelig bekreftet funnet, ifølge Naturhistorisk museum ved UiO, som også oppgir at de fleste av disse oppbevares ved museet i Oslo. Globalt er Antarktis blant de viktigste områdene for meteorittjakt, fordi mørke steiner er lettere å få øye på mot den hvite isen enn i terreng med vanlig jord og vegetasjon. Hver meteoritt som blir funnet og katalogisert bidrar til forståelsen av universet.
Emner
