Meteoritter: en guide for nybegynnere

Stein fra verdensrommet — en fascinerende jakt

Hver dag faller rundt 100 tonn meteorittisk materiale ned på Jorden, stort sett i form av meget små partikler, ifølge Store norske leksikon.

Mesteparten brenner opp i atmosfæren, men bare meget store eller svært små fragmenter når ned til jordoverflaten, ifølge Wikipedia.

Meteoritter kommer fra solsystemet, og de fleste antas å stamme fra kollisjoner mellom større asteroider i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, ifølge Wikipedia.

Karbonholdige kondritter som Allende-meteoritten, som falt i Mexico i 1969, inneholder organiske forbindelser og er av stor betydning for forståelsen av livets opprinnelse på Jorden, ifølge Store norske leksikon.

Artikkelen gir en innføring i hva meteoritter er, hvor de kommer fra, og hvorfor de er vitenskapelig interessante.

Kjente meteoritter og nedslag i historien

Verdens største kjente meteoritt er Hoba-meteoritten, en jernmeteoritt funnet i 1920 nær Grootfontein i Namibia, som veier 60 tonn og har en overflate på 3×2,8 meter, ifølge Store norske leksikon.

Det antas at den falt ned for mer enn 80 000 år siden, ifølge Store norske leksikon.

Fra nyere tid er Tunguska-hendelsen i Sibir 30. juni 1908 godt kjent, ifølge Store norske leksikon.

Et objekt på noen titalls meter eksploderte 5–10 kilometer over bakken og blåste overende 80 millioner trær i et øde skogområde på 2150 kvadratkilometer, ifølge Store norske leksikon.

Sprengvirkningen antas å ha tilsvart opptil 10 megatonn, ifølge Store norske leksikon.

I Norge finnes det et stort meteorittkrater i Hallingdal. Gardnoskrateret er omtrent fem kilometer i diameter og ble dannet for 546 millioner år siden av en meteoritt som man tror hadde en diameter på mellom 250 og 300 meter, ifølge Lille norske leksikon.

Blant registrerte meteoritter antas 197 å være fra Mars og 305 fra Månen, mens alle de andre antas å komme fra asteroidebeltet, ifølge Store norske leksikon.

Hva meteoritter forteller om universet

Meteoritter er som tidsmaskin-brev fra det tidlige solsystem. Kondrittene antas å ha oppstått ved svært rask størkning tidlig i universets historie og er ikke omdannet slik som alt steinmateriale på Jorden, ifølge Wikipedia.

Karbonholdige kondritter inneholder vann opptil 20 prosent og karbon i form av hydrokarboner, fettsyrer og andre organiske forbindelser, og dannelsestemperaturen må ha vært under 100 grader celsius, ifølge Store norske leksikon.

Studiet av dette materialet er av stor betydning for forståelsen av livets opprinnelse på Jorden, ifølge Store norske leksikon.

Murchison-meteoritten er et annet eksempel på en meteoritt som er undersøkt for sitt organiske innhold, ifølge en studie i Life (Basel).

Tall og trender

Man regner med at det faller rundt 100 tonn meteorittisk materiale daglig ned på Jorden, stort sett som meget små partikler, og at det faller rundt 26 000 meteoritter med vekt over 100 gram hvert år, men de fleste går tapt, ifølge Store norske leksikon. Per 1. august 2017 var det registrert 65 482 meteoritter, ifølge Store norske leksikon.

Jakt på meteoritter — en hobby for entusiaster

Det å lete etter meteoritter er en hobby for entusiaster. Meteoritter kan bli liggende på overflaten av is eller snø uten nevneverdig nedsmelting, ifølge Store norske leksikon. Den norske forskeren Jon Larsen har vist hvordan man kan finne store mengder mikrometeoritter i urbane strøk, blant annet i takrenner, ifølge Wikipedia.

Universet i steinform — oppdagelsens muligheter

Meteoritter er ikke bare steiner — de er fortellinger fra verdensrommet. Hver meteoritt som faller til Jorden bringer med seg informasjon om asteroider og kometer.

For nybegynnere som ønsker å utforske geologi og astronomi, er meteoritter et godt startpunkt. De er fysiske, håndgripelige og tilgjengelige for studier.

Så hvis du ser et stjerneskudd falle fra himmelen i natt, husk at det kan være starten på et eventyr. Kanskje ligger det en stein fra verdensrommet og venter på å bli funnet.