Mime for små og store: slik forteller dere historier uten ord

Mimekunsten som alle kan lære

Mime — kunsten å fortelle historier uten ord — er noe mange allerede kjenner fra lek: et barn som later som det sitter fast bak en usynlig vegg, driver i praksis med mime. Det krever ingen spesiell utrustning eller talent, bare vilje til å utforske hva kroppen og ansiktet kan formidle alene.

Mimekunsten har røtter i gresk-romersk antikk. Ordet «mimus» betydde opprinnelig «etterligner», og mimekunstnere var en fast del av folkelig underholdning i Roma fra rundt 50 fvt. (Store norske leksikon). Formen mange kjenner i dag ble i stor grad formet på 1900-tallet, blant annet av franskmannen Étienne Decroux, som blir omtalt som «den moderne mimens far» (World Mime Organisation).

Som familieaktivitet er mime tilgjengelig for de fleste aldre samtidig, fordi øvelsene kan gjøres enklere eller mer avanserte etter hvem som deltar. Det krever ikke ord, bare oppmerksomhet på hverandres bevegelser.

Grunnleggende mime-teknikker

Ansikt og uttrykk: Mimikk — det å formidle sinnstilstand og følelser gjennom ansiktsuttrykk — er et sentralt kommunikasjonsmiddel i mime (Store norske leksikon). Å øve på å vise følelser som glede, sinne og overraskelse gjennom ansiktets muskulatur alene er et godt sted å starte.

Kroppskontroll: Étienne Decroux bygde sin teknikk, korporlig mime, på at hele kroppen deles opp i bevegelser som styres presist og kobles sammen. Ifølge World Mime Organisation fant Decroux selv hele systemet sitt den dagen han beskrev en bevegelse som «hode uten hals» (World Mime Organisation).

Fastpunkt og den usynlige veggen: Fastpunkt («fixed point») er, ifølge undervisningsmateriellet til det britiske eksamensinstituttet Trinity College London, teknikken de fleste mime-illusjoner bygger på: utøveren plasserer en hånd i luften og holder den helt i ro mens resten av kroppen beveger seg rundt den. Øvelsen kan trenes ved først å presse hånden mot en ekte vegg, og deretter gjøre nøyaktig de samme bevegelsene mot en tenkt vegg (Trinity College London).

Imaginære objekter: Å håndtere gjenstander som ikke finnes — en tung eske, en dør, en kopp — kalles illusjonsmime. Trinity College London anbefaler å øve med den ekte gjenstanden først, kjenne hvordan kroppen reagerer på vekt og form, og så gjenta akkurat de samme bevegelsene uten gjenstanden (Trinity College London).

Karakter og bevegelse: Hvordan beveger en gammel mann seg sammenlignet med en ung gutt, eller en anspent person sammenlignet med en avslappet? Å bygge en karakter gjennom bevegelsesmønster er en mer avansert øvelse, men kan gi stort utbytte.

Mime-aktiviteter for familien

«Gjett hva jeg gjør»: En person later som om de utfører en handling (baker, dusjer, spiller piano), og de andre må gjette hva det er. Start enkelt (spising, søvn) og bli gradvis mer komplisert (reparere en sykkel, skrive et brev). Øvelsen trener presisjon og klarhet i bevegelse.

Historiefortelling: En person forteller en stille historie gjennom mime, og de andre følger med og prøver å forstå den. Mulige tema: en fisker, noen som mister nøkkelen sin, eller noen som finner en vinnerlodd. Øvelsen trener oppbygging av handling og dramaturgisk bevissthet.

«Speilspillet»: To personer står ansikt til ansikt. Den ene gjør sakte, kontrollerte bevegelser, og den andre speiler dem så nøyaktig som mulig. Øvelsen trener observasjon, samspill og kroppskontroll.

«Det usynlige objektet»: En person etablerer en usynlig gjenstand (en stor ball, en hund i bånd, et lite bord) gjennom bevegelse og interaksjon med den. De andre må gjette hva gjenstanden er. Dette er en av de beste øvelsene for presisjon.

Mimekunstens historie – og hvor barn kan lære det i Norge

Mimekunsten slik den praktiseres i dag, ble i stor grad formet av franskmannen Étienne Decroux (1898–1991), som regnes som «den moderne mimens far». Han utviklet korporlig mime («corporeal mime») — en teknikk der hele kroppen, ikke bare ansiktet, bygger illusjonen — og underviste flere hundre elever fram til sin død (World Mime Organisation). Blant elevene hans var Marcel Marceau (1923–2007), som ble verdenskjent for figuren «Bip» og selv grunnla École de mimodrame de Paris i 1978 (Store norske leksikon). I Norge er fysisk scenekunst en del av tilbudet i Den kulturelle skolesekken, det nasjonale programmet som gir elever i grunnskolen møte med profesjonell teater-, dans- og sirkuskunst i klasserommet eller på kulturhus. Vil familien lære mer strukturert, tilbyr flere kommunale kulturskoler teaterundervisning med vekt på kroppsspråk og fysisk uttrykk — blant dem Oslo kulturskole, som har teatertilbud for barn fra 5 til 12 år.

Hva mime kan gi barn

Mime handler om mer enn å være stille. Aktiviteten krever at deltakerne leser hverandres kroppsspråk og reagerer på det de ser, siden historien bare formidles gjennom bevegelse og ansiktsuttrykk (Store norske leksikon om mimikk). Den norske læreplanen i kroppsøving trekker fram at kroppslig aktivitet skal bidra til allsidig bevegelseslæring, kroppsbevissthet og bevegelsesglede, og at elevene gjennom bevegelse utforsker egen identitet og eget selvbilde (Utdanningsdirektoratet) — mål som fysisk teater og mimeøvelser også bygger på, selv om læreplanen ikke nevner mime spesifikt. Å bevege seg foran andre uten å bruke ord krever i tillegg et visst mot, og kan for mange barn være en lavterskel måte å øve seg på å uttrykke seg foran et publikum.

Slik kommer du i gang

Du trenger ikke stort for å starte. Et sted med litt romslighet er perfekt – stua, kjelleren eller en gymsal. Begynn enkelt: bestem deg for et «usynlig» objekt, og prøv å håndtere det som om det er ekte. Gjenta det samme objektet fra ulike vinkler. Legg til ansiktsuttrykk underveis.

For mer strukturert undervisning kan man se etter teaterkurs eller fysisk teater lokalt. Flere kommunale kulturskoler tilbyr teaterundervisning der kroppsspråk og fysisk uttrykk står sentralt, og gir et godt fundament for videre eksperimentering hjemme.

Husk at mime handler om prosessen, ikke perfeksjonen. Målet er ikke å være «god», men å få sjansen til å uttrykke seg, være kreativ og dele en opplevelse med familien.