Gruvedrift i Norge omfatter uttak av mineraler i dagbrudd og underjordiske gruver. Lær om leting, utvinning og foredling av kobber, sink og feltspat.
Kort fortalt
- Feltspatproduksjon
- Samlet årsproduksjon av feltspat i Norge var om lag 72 000 tonn i 2000 ifølge Store norske leksikon
- Sinkhistorie
- Det har vært sinkproduksjon i Norge siden 1909 ifølge Store norske leksikon
- Gjenvinning
- Mye kobber og betydelige mengder sink fremstilles fra gjenvunnet metall ifølge Lille norske leksikon og Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
Hva er mineralutvinning?
Mineralutvinning, eller gruvedrift, er uttak av mineraler og malmer i dagbrudd eller i underjordiske gruver ifølge Store norske leksikon. I Norge finnes det mindre forekomster av kobber, blant annet i Sulitjelma og Røros, ifølge Store norske leksikon. Det finnes også spredte sinkforekomster ved Bleikvassli, Mofjellet ved Mo i Rana og Sulitjelma ifølge Store norske leksikon. Norge har hatt relativt stor produksjon av stykkfeltspat fra granittpegmatittganger, og utvinningen startet i 1792 fra Narestø ved Arendal ifølge Store norske leksikon.
Leting og prospektering
Før selve utvinningen starter, kartlegges malmens forløp i detalj ved oppboring og prøvetaking ifølge Store norske leksikon. Et omfattende program med kjerneboringer, ofte diamantboring, ligger vanligvis til grunn for den økonomiske kalkylen ifølge Store norske leksikon. Når en forekomst er funnet, avhenger drivbarheten av innholdet av økonomiske mineraler, gehalt, samt kostnadene med å anrike malmen til konsentrater ifølge Store norske leksikon.
Åpen og underjordisk utvinning
Gruvedrift i Norge foregår både i dagbrudd og i underjordiske gruver ifølge Store norske leksikon. Ved åpen drift tas malmen ut nær overflaten, mens underjordisk drift krever oppfaring av orter og synker. De åpne rommene som dannes ved drift av blokkene, kalles strosser ifølge Store norske leksikon. Valg av brytningsmetode avhenger av malmens mektighet, fall og gehalt, og særlig styrken til sideberget på hengsiden er viktig ifølge Store norske leksikon.
Tall og trender
Samlet årsproduksjon av feltspat i Norge var om lag 72 000 tonn til en verdi av 42 millioner kroner i 2000 ifølge Store norske leksikon. I Norge har det vært sinkproduksjon siden 1909 fra norske malmer, og Det Norske Zinkkompani A/S i Odda ble stiftet i 1924 ifølge Store norske leksikon.
Bearbeiding og raffinering
Etter utvinning må malmen ofte anrikes til konsentrater, og kostnadene ved dette inngår i den økonomiske kalkylen ifølge Store norske leksikon. Ved Lillesand drives et flotasjonsanlegg for fremstilling av kvarts- og feltspatkonsentrater ifølge Store norske leksikon. Kobbermetall fremstilles i dag ved en termisk prosess eller en løsningsprosess, der den termiske er energikrevende og forutsetter storskalaanlegg ifølge Store norske leksikon. Ved elektrolytisk fremstilling av sink løses sinkoksid i svovelsyre, og den rensede løsningen elektrolyseres med aluminiumkatoder og sølvlegerte blyanoder ifølge Store norske leksikon. Den såkalte jarosittprosessen ble utviklet av Det Norske Zinkkompani AS i 1960-årene ifølge Store norske leksikon.
Anvendelse og gjenvinning
Kobber leder elektrisitet godt og brukes i kabler og ledninger ifølge Lille norske leksikon. Sink brukes mye som beskyttelse mot rust, for eksempel som belegg på jern, og i messing som er en legering med kobber ifølge Lille norske leksikon. Feltspat brukes blant annet til porselen og glass, og en plagioklasrik bergart har vært brukt som tilslag til asfalt for lyse veidekker ifølge Store norske leksikon. Mye av kobberet som brukes i dag, kommer fra gjenvunnet metall ifølge Lille norske leksikon. Betydelige mengder sink blir også fremstilt ved resirkulering av brukt metall ifølge Store norske leksikon.
Emner
