Morsmelkerstatning: anbefalinger, regler og trygg tilberedning

Morsmelkerstatning som trygt alternativ

Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, men det er ikke alle som kan eller får til å amme. Da er morsmelkerstatning et trygt alternativ. Ifølge Helsenorge kan barnet vokse og utvikle seg helt normalt på morsmelkerstatning, så du kan føle deg trygg på valget.

Ifølge Store norske leksikon gis morsmelkerstatning til spedbarn som ikke får nok morsmelk gjennom amming, eller der amming ikke lar seg gjøre. Samme oppslagsverk understreker at amming likevel er foretrukket, fordi naturlig morsmelk inneholder stoffer som beskytter mot infeksjoner, og slik beskyttelse kan ikke erstatningen gi. Å velge flaske er altså ikke noe galt, men det kan lønne seg å gi så mye morsmelk som mulig ved siden av.

Hvis du vil ha mer om selve ammingen, finnes det en egen ammeguide for nybegynnere.

Hva Helsedirektoratet anbefaler om spedbarnsernæring

I Helsedirektoratets nasjonale retningslinje står det at morsmelk er best for spedbarnet, og at barnet trygt kan ha morsmelk som eneste mat de første seks månedene, sammen med D-vitamin, så lenge mor og barn trives med det. Retningslinjen gir råd om kosthold fram til ett års alder, og målgruppen er helsepersonell som veileder foreldre.

Helsedirektoratet understreker også at anbefalingene er generelle, og at helsepersonell skal gi individuell veiledning tilpasset hvert enkelt barn. Du kan be helsestasjonen om råd som passer akkurat ditt barn.

Helsenorge forklarer at fullamming betyr at barnet kun får morsmelk og eventuelt tilskudd av vitaminer, mineraler og medisiner, mens delamming er at du gir morsmelkerstatning i tillegg. Barn bør ifølge Helsenorge ammes gjennom hele første leveår og gjerne lenger, mens Verdens helseorganisasjon anbefaler to års amming. All amming, også delamming, er gunstig for både mor og barn.

Når barnet er seks måneder, bør det ifølge retningslinjen få annen mat i tillegg til morsmelk eller morsmelkerstatning. Mer om det finnes i guiden om introduksjon av fast føde.

Når er morsmelkerstatning aktuelt?

Ifølge Helsenorge må barnet ha morsmelkerstatning hvis det ikke får morsmelk, eller trenger mer melk enn morsmelken gir. Noen få kvinner kan ikke eller bør ikke amme, for eksempel ved HIV eller tuberkulose, eller ved bruk av spesielle medisiner som ikke kan brukes under amming.

Det er likevel verdt å sjekke medisinene først. Helsedirektoratet skriver at manglende kunnskap hos helsepersonell kan føre til at ammende mødre får beskjed om å gi erstatning selv når legemidlet ikke påvirker barnet. Samme side forteller at Trygg Mammamedisin er en gratis offentlig tjeneste med individuelle råd om medisiner til gravide og ammende.

Barnet veies på kontrollene på helsestasjonen. Et barn som øker normalt i vekt, dier minst 8–10 ganger i døgnet og har mange våte bleier og jevnlig avføring, får nok morsmelk. Følger barnet ikke vekstkurven, skal helsepersonell undersøke om det skyldes at barnet ikke suger effektivt eller andre årsaker, og du bør få hjelp til ammingen.

Hvis veksten fortsatt ikke øker som den skal, kan det være behov for erstatning i tillegg til morsmelk. Snakk med helsepersonell hvis du er i tvil. Kan du gi barnet litt morsmelk ved siden av erstatningen, er det en fordel, opplyser Helsenorge. Du kan også be om hjelp på barselavdelingen, på helsestasjonen eller hos Ammehjelpen, for de fleste ammeproblemer kan løses med god veiledning.

Slik er morsmelkerstatning regulert

På EU-nivå er kravene til sammensetning og informasjon fastsatt i delegert forordning (EU) 2016/127 av 25. september 2015. Forordningen gjelder spesifikke krav til sammensetning og informasjon for morsmelkerstatning og tilskuddsblanding, og krav til opplysninger om ernæring av spedbarn og småbarn. Den har også egne bestemmelser om hva produktene skal hete på de ulike språkene.

Helsenorge opplyser at alle morsmelkerstatninger på det norske markedet skal være i samsvar med Mattilsynets regelverk. Produktene selges i dagligvarebutikker og på apotek, som pulver eller ferdig tilberedt i boks eller pakning.

Produktet er utformet for å likne så mye som mulig på morsmelk, opplyser Helsenorge. Næringsinnholdet er omtrent som i morsmelk, men erstatningen mangler enkelte stoffer i morsmelk som støtter barnets utvikling og immunforsvar. Den er et godt alternativ, men ikke en kopi av morsmelk.

Startmelk og tilskuddsmelk: forskjellen

Startmelk, altså morsmelkerstatning, kan ifølge Helsenorge gis fra fødselen av og brukes i hele første leveår. Tilskuddsblanding, som ofte kalles tilskuddsmelk, er et eget produkt i regelverket. EU-forordningen regulerer begge produkttypene hver for seg.

Ifølge Store norske leksikon finnes det produkter tilpasset alder, og innholdet varierer etter om barnet er nyfødt, over seks måneder eller over tolv måneder. Følg alderen som står på pakken.

Uansett produkt bør barnet fra seks måneder få annen mat i tillegg til morsmelk eller morsmelkerstatning, opplyser Helsedirektoratet. Spør helsestasjonen om du er usikker på hvilket produkt som passer. Sjekk aldersangivelsen på pakken hver gang du kjøper nytt.

Spesialprodukter og andre typer

De mest brukte erstatningene er laget av kumelk, men det finnes også produkter av soya og geitemelk. Soyabasert erstatning kan brukes ved vegetarisk eller vegansk kosthold, men skal ikke gis til premature barn. Hvis soyabasert erstatning ikke er tilgjengelig når barnet trenger det, må barnet få kumelkbasert erstatning.

Ved påvist kumelkproteinallergi anbefaler Helsenorge fullstendig hydrolysert erstatning fra apotek, men du bør snakke med legen først. Helsenorge opplyser at det ikke anbefales å bruke delvis eller fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning for å forebygge allergi, heller ikke hos barn med høy risiko. Laktoseintoleranse er svært sjeldent hos barn under ett år, og barn med høy sannsynlighet for å utvikle det senere kan bruke vanlig erstatning, ifølge Helsenorge.

Store norske leksikon nevner at det også finnes spesialtilpasset erstatning til premature barn med noe høyere energiinnhold. Slike produkter skal brukes etter råd fra helsepersonell.

Soyamelk, havremelk, mandelmelk, rismelk og andre plantedrikker skal ikke gis til spedbarn, ifølge Helsenorge. Slike drikker i stedet for morsmelk eller erstatning kan føre til at barnet blir alvorlig feilernært, svært sykt eller dør. Plantedrikker er altså ikke en erstatning, uansett hva som står på pakken.

Slik tilbereder du morsmelkerstatning trygt

For å hindre at barnet blir sykt, er det ifølge Helsenorge nødvendig med god hygiene og riktig tilberedning. Sykdomsfremkallende bakterier kan finnes i pulveret, eller overføres fra den som tilbereder, omgivelsene eller utstyret. Grundig rengjøring av smokker og flasker og varmt vann på minimum 70 grader kan forhindre sykdom.

Lille norske leksikon nevner at du trenger en helt ren tåteflaske, kokt vann over 70 grader, pulver og måleskje. Vannet dreper bakterier når pulveret blandes inn. Før drikking må melken kjøles ned til kroppstemperatur, og du kan teste ved å dryppe en dråpe på innsiden av håndleddet. Føles den verken varm eller kald, er temperaturen riktig.

Doseringsforholdet varierer mellom produkter, og kildene her oppgir ingen felles mengde. Følg derfor alltid bruksanvisningen på pakken, og bruk måleskjeen som følger med. Ikke tilsett ekstra pulver eller vann for å gjøre melken sterkere eller tynnere, for feil blanding kan gi barnet feil mengde næring.

Slik gjør du i praksis:

• Vask hendene grundig før du begynner.
• Bruk rene flasker og smokker.
• Bruk vann som er minst 70 grader når pulveret blandes inn, slik Helsenorge anbefaler.
• Mål pulveret med måleskjeen etter bruksanvisningen.
• Kjøl melken ned til kroppstemperatur.
• Test temperaturen på innsiden av håndleddet.

Oppbevaring og hva som skal kastes

Kildene som er brukt her oppgir ikke hvor mange timer ferdig blandet melk kan stå, og det gjettes ikke på her. Pulveret er ikke sterilt, og bakterier kan finnes i pulveret eller overføres under tilberedning.

Som generell praksis bør du kaste rester som barnet ikke har drukket opp, i stedet for å varme dem opp igjen eller fylle på. Oppbevar pulveret slik pakken anviser, og bruk ren måleskje hver gang. Ved tvil om en åpnet pakke eller flaske er trygg, er det bedre å kaste den.

Pumpet morsmelk er et eget tilfelle. Lille norske leksikon skriver at du da må bruke helt rent utstyr og oppbevare melken kaldt, og at morsmelk kan fryses. Har du mer melk enn barnet spiser, kan du ifølge Helsenorge pumpe den ut og fryse den ned for senere bruk, og det kan være nyttig hvis du skal være borte fra barnet.

Vanlige feil og hva du bør se opp for

Den farligste feilen er å lage erstatning selv. Du skal aldri lage morsmelkerstatning av vanlig melk, geitemelk, proteinshake eller liknende, fordi riktig sammensetning av næringsstoffer ikke er mulig. Feil sammensetning kan skade nyrene eller gjøre at barnet ikke vokser som det skal. Helsenorge skriver også at hjemmelaget erstatning gir stor fare for at barnet ikke får næringsstoffene det trenger.

Husk også at pulveret ikke er sterilt: Helsenorge forklarer at sykdomsfremkallende bakterier kan finnes i selve pulveret, så hygiene gjelder hver gang.

Kontakt helsestasjonen hvis barnet vokser dårlig eller har ubehag ved måltidene. Store medisinske leksikon påpeker at manglende vekst og trivsel kan være tegn på sykdom, og at oppfølging av vekst er en viktig oppgave ved helsestasjonen.

Helsenorge skriver at barn som sover veldig mye og spiser lite, bør vurderes raskt: kontakt helsestasjonen eller sykehuset. Det gjelder særlig nyfødte som ikke gir uttrykk for at de er sultne.

D-vitamin og hvordan bruken av erstatning varierer i praksis

Morsmelkerstatning er laget for å likne mest mulig på morsmelk, men for barn som delammes gjelder det egne råd om D-vitamin. Barn som får både morsmelk og erstatning, bør ifølge Helsenorge ha D-vitamindråper, og dosen kan settes ned etter hvor store mengder erstatning barnet drikker. Hvor stor dosen skal være for akkurat ditt barn, er et naturlig spørsmål å ta opp med helsestasjonen.

Helsedirektoratet oppgir i den nasjonale retningslinjen at D-vitamintilskudd anbefales fra spedbarnet er fire uker gammelt.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser hvordan spedbarn i Norge faktisk spiser. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at andelen som får tilskudd med vitamin D synker fra 84 % ved 6 måneders alder til 73 % ved 12 måneders alder.

Store norske leksikon opplyser at én av tre hadde startet med morsmelkerstatning ved seks måneder. Det betyr at den som gir erstatning hele eller deler av tiden, er langt fra alene. Retningslinjen er samtidig tydelig på at den er generell, og at helsepersonell skal gi individuell veiledning tilpasset hvert enkelt barn. Ta derfor med spørsmål om dosering av D-vitamin og mengde erstatning til neste kontroll på helsestasjonen.

Slik følger helsestasjonen opp ernæringen

Barnets vekst er et viktig tegn på om ernæringen fungerer, enten barnet får morsmelk, erstatning eller begge deler. Ifølge Helsenorge blir barnet veid på kontrollene på helsestasjonen. Får barnet den vektoppgangen det skal, har mange våte bleier og jevnlig avføring, og dier minst 8-10 ganger i døgnet, tyder det ifølge Helsenorge på at barnet får nok morsmelk. Følger ikke barnet vekstkurven, skal helsepersonell finne ut om årsaken er at barnet suger for dårlig på brystet, eller om det er andre forklaringer på den lave veksten, opplyser Helsenorge.

Helsestasjonen er ifølge Store medisinske leksikon et gratistilbud for alle spedbarn og foreldre. Der kontrolleres vekst og utvikling regelmessig for å avdekke behov for ekstra innsats eller tegn til sykdom. Det samme leksikonet peker på at de fleste spedbarn gulper flere ganger daglig, og at dette ikke er et tegn på sykdom hos ellers friske barn. Hvis barnet vokser dårlig eller har ubehag ved måltidene, kan det derimot være behov for medisinsk vurdering.

Helsedirektoratets retningslinje er skrevet for helsepersonell og andre som veileder om kosthold for spedbarn, opplyser Helsedirektoratet. Ifølge Helsedirektoratet er retningslinjen en oppdatering av anbefalingene fra 2001, og den gir råd om kosthold for spedbarn fram til ett års alder. Direktoratet understreker at anbefalingene må være generelle, og at helsestasjonen derfor skal gi individuell veiledning tilpasset hvert enkelt barn. Foreldre som bruker erstatning bør derfor ta med konkrete spørsmål om mengde, måltidsrytme og produktvalg til kontrollene.

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet får omtrent fire av fem spedbarn morsmelk når de er 6 måneder gamle, mens omlag halvparten fortsatt ammes ved 12 måneder.

Praktiske råd i korte trekk

Gi morsmelk så mye du kan, også som delamming, og bruk morsmelkerstatning når barnet trenger det. Velg et produkt fra butikk eller apotek, og sjekk at aldersangivelsen på pakken passer barnet. Følg bruksanvisningen for mengde og tilberedning hver gang.

Bruk rent utstyr og vann på minst 70 grader, og la melken kjøles til kroppstemperatur før barnet drikker. Kast rester i stedet for å gjenbruke dem, og oppbevar pulveret slik pakken anviser. Vask hendene før hver tilberedning.

Gi aldri plantedrikk, kumelk eller hjemmelaget blanding i stedet for erstatning. Snakk med helsestasjonen om vekst, allergi eller usikkerhet rundt produktvalg, og ta kontakt raskt hvis barnet spiser lite eller vokser dårlig. Mer generelt utstyr er omtalt i guiden om babyutstyr.