Sko og vesker mot 2027: dette er faktisk bestemt

Hvorfor denne artikkelen ikke spår trender

Denne artikkelen het tidligere «Sko- og vesketrender 2027: dette blir stort» og listet opp hva som skulle bli populært. Slike påstander kan ikke dokumenteres — de er gjetning, og den som skriver dem har ingen kilde å vise til. Artikkelen er derfor skrevet om.

Det som faktisk lar seg dokumentere om sko og vesker fram mot 2027, er regelverket. Det er i ferd med å endre seg vesentlig, det treffer nettopp sko og vesker på en egen måte, og det påvirker både hva som produseres og hva butikkene får lov til å si om varene sine.

Produsentansvar for tekstiler og sko fra 2027

Miljødirektoratet har foreslått et utvidet produsentansvar for tekstiler, med forslag om at reglene trer i kraft 1. januar 2027. Forslaget omfatter «klede og sko, men også hushaldstekstilar som sengetøy og gardiner».

Innholdet er at produsentene må betale de nødvendige kostnadene for innsamling, transport og behandling av tekstilene, og at de må være tilsluttet en godkjent produsentansvarsorganisasjon. Prinsippet er at forurenser betaler, og hensikten er å gi produsentene et økonomisk motiv til å lage varer som varer lenger og lar seg gjenvinne.

For deg som kjøper sko betyr det at kostnaden ved at et par ender som avfall, i større grad legges inn i prisen fra starten i stedet for å bli kommunens regning. Det er verdt å merke seg at dette er et forslag med en foreslått ikrafttredelsesdato, ikke et vedtatt og ferdig regelverk. Sjekk Miljødirektoratets sider for hvor saken står.

En beslektet regel er allerede vedtatt og trådt i kraft, i motsetning til det norske forslaget: fra 19. juli 2026 er det forbudt for store aktører i EU å destruere usolgte klær, sko og tilbehør, ifølge Europakommisjonen. Mellomstore selskaper omfattes av det samme kravet først fra 2030. Regelen er en del av EUs økodesignforordning (Ecodesign for Sustainable Products Regulation, ESPR), og gjelder altså direkte for sko som aldri blir solgt.

Sko og vesker faller utenfor sorteringsplikten

Fra 1. januar 2025 er kommuner og virksomheter pålagt å sortere ut tekstilavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, ifølge avfallsforskriften §§ 10a-4 og 10a-8. Men Miljødirektoratet definerer tekstilavfall som «tekstiler som har blitt avfall (…) som for eksempel klær, gardiner, sengetøy og lignende», og skriver videre: «Eksempler på tekstilavfall der dagens teknologiske løsninger for materialgjenvinning ikke er gode nok er sko, belter, vesker og madrasser.»

Med andre ord: akkurat de to produktgruppene denne artikkelen handler om, er de som lar seg gjenvinne dårligst. Et par sko er limt sammen av gummi, skum, tekstil, plast og noen ganger skinn, og lar seg ikke skille fra hverandre maskinelt i dag. En veske er ofte det samme.

Det gir én konkret følge for kjøperen: for sko og vesker er ombruk — at plagget brukes videre av noen andre — mye viktigere enn gjenvinning, fordi gjenvinning i praksis knapt finnes. Levetid og reparerbarhet betyr mer enn hva materialet heter.

Hva en butikk har lov til å kalle bærekraftig

«Bærekraftig», «miljøvennlig» og «ansvarlig» er ord uten fast innhold, og de brukes flittig i markedsføring av klær og sko. Regelverket setter en grense.

Markedsføringsloven § 3 sier: «Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer.» Det holder altså ikke å kunne skaffe dokumentasjonen hvis noen spør — den skal foreligge idet reklamen publiseres.

Forbrukertilsynet har en egen veiledning om bruk av bærekraftpåstander i markedsføring som utdyper hvordan kravet skal forstås. Som kjøper kan du bruke dette som en enkel test: en påstand som ikke sier hva som er bedre, hvor mye, og sammenlignet med hva, er ikke en påstand butikken kan belegge.

Forbrukerrådet gikk i en gjennomgang fra 2020 gjennom fem av de største nettbutikkene for klær — H&M, KappAhl, Zalando, Bestseller og Gina Tricot — og fant flere tilfeller der de mente forbrukeren ble villedet. Gjennomgangen er noen år gammel, men problemstillingen er den samme.

Hva du kan gjøre med dette

Ingen av rådene under bygger på en spådom om hva som blir populært. De følger av det som står over.

• Kjøp for levetid, ikke for sesong: sko og vesker gjenvinnes i praksis ikke, så antall år bruk er det som avgjør miljøregnskapet.
• Sjekk om skoen kan såles om: en modell som kan repareres av en skomaker, holder mangedobbelt så lenge som en støpt såle.
• Be om innholdet i en bærekraftpåstand: hva er bedre, hvor mye, og sammenlignet med hva? Selgeren skal ha dokumentasjonen når reklamen står ute.
• Bruktkjøp av sko og vesker er det tiltaket som faktisk virker for disse produktgruppene, siden materialgjenvinning ikke er et reelt alternativ i dag.

Forbehold

Hva som blir moteriktig i 2027 er ukjent, og denne artikkelen gir ingen anslag om det. Regelverket som er omtalt her er hentet fra Miljødirektoratet, Lovdata, Forbrukertilsynet og Europakommisjonen i september 2026. Produsentansvaret for tekstiler i Norge er per da et forslag med foreslått ikrafttredelse 1. januar 2027 — ikke et vedtatt regelverk. EUs forbud mot å destruere usolgte klær og sko er derimot allerede vedtatt og trådt i kraft for store aktører. Tidligere versjoner av denne artikkelen inneholdt trendspådommer, en prosentandel uten kilde og en navngitt «moteforsker» som ikke lot seg finne igjen noe sted. Alt dette er fjernet.