Hardingfele: hva koster den, og slik kommer du i gang

Et norsk instrument med egne regler

Hardingfela er en norsk feletype som minner om fiolinen, men den har understrenger som klinger med når du stryker over spillestrengene, skriver Store norske leksikon. Den oppsto i Hardanger på 1600-tallet, og den eldste kjente hardingfela ble trolig laget i 1651 av Ole Jonsen Jaastad fra Ullensvang. Senere spredte den seg utover store deler av det sørvestlige Norge, først til Vestlandet, Valdres og Numedal, og rundt 1800 nådde den Hallingdal og Telemark.

Denne guiden handler om hva som skiller hardingfela fra en vanlig fiolin, hva en fele koster, og hvordan du kan lære å spille og komme i gang. Ingen feler er testet eller rangert her. Prisene og tilbudene som nevnes, er hentet fra felemakerne og kulturskolene selv.

Hva skiller hardingfela fra fiolinen?

Hardingfela har fire spillestrenger, som fiolinen, og i tillegg understrenger. Historisk har felene hatt fra to til seks understrenger, og i dag er fire eller fem vanligst (SNL). Understrengene spiller du ikke på med buen. De klinger med når du spiller, og gir den karakteristiske klangen.

Kroppen er mer hvelvet, halsen er kortere og stolen flatere enn på fiolinen, og hardingfela er som regel noe mindre og har kortere strengemensur. Den er dessuten rikt utsmykket (SNL).

Fela stemmes ulikt fra slått til slått. Det finnes 25–30 ulike stemminger, med navn som oppstemt bass, nedstemt, trollstemt og gorrlaus, og understrengene stemmes oftest d1–e1–fiss1–a1 eller d1–e1–g1–a1 (SNL). Som nybegynner må du derfor lære å stemme om fela.

Kjernerepertoaret er gamle danseslåtter som halling, gangar, rull og springar, i tillegg til brudemarsjer og lyarslåtter. Den moderne hardingfela ble utviklet i Bø i Telemark av felemakeren John Eriksen Helland og to av sønnene hans, og tidlig i 1860-årene hadde felene deres fått en form som lå atskillig nærmere fiolinen (SNL).

Hardingfele og vanlig fele er de vanligste instrumentene i norsk folkemusikk (SNL). Hvilken av dem du bør velge, kommer an på hvilken musikk du vil spille, og hvilken lærer du har tilgang til der du bor.

Hva koster en hardingfele?

En ny hardingfele er håndverk, og prisen deretter. Felemakeriet ved Ole Bull Akademiet på Voss oppgir en prisramme på 80 000 til 120 000 kroner pluss merverdiavgift for sine nye hardingfeler, avhengig av utførelse og utsmykning, og selger også eldre hardingfeler fra tid til annen (Felemakeriet). Brukte feler selges også privat, og prisen avhenger blant annet av hvem som har laget fela, hvor gammel den er og hvilken stand den er i. En eldre fele kan trenge reparasjon før den er god å spille på. Felemakeriet nevner blant annet liming av sprekker i lokket, liming av lokk og bunn som har løsnet fra sargene, og utskifting av manglende beinbiter ved skruene blant reparasjonene verkstedet gjør (Felemakeriet). Ta med i budsjettet at en slik reparasjon kan komme i tillegg til kjøpesummen.

Slik lærer du: kulturskolen og spelemannslaget

Mange begynner i kulturskolen. Oslo kulturskole tilbyr fele og hardingfele fra 8 år, med én undervisningstime på 30 minutter i uken, til 2 428 kroner per semester, og skolen leier ut instrumenter (Oslo kommune). I Asker starter hardingfeleundervisningen fra 7 år og koster 6 600 kroner per undervisningsår (Asker kommune), og Bergen kulturskole tilbyr hardingfele fra 7 år (Bergen kommune). Pris og tilbud varierer fra kommune til kommune.

Undervisningen er i stor grad gehørbasert: Læreren viser, og eleven etterligner, skriver Asker kommune. Oslo kulturskole ber derfor elevene ha med utstyr for lydopptak, og opptaksfunksjonen på en mobiltelefon holder (Oslo kommune).

Utenfor kulturskolen er spelemannslaget en vanlig vei inn. Innenfor den organiserte folkemusikkbevegelsen er spelemannslag blitt en svært vanlig organisasjons- og samspillsform (SNL). FolkOrg, interesseorganisasjonen for folkemusikk og folkedans, ble stiftet i 2009 som en sammenslutning av Landslaget for Spelemenn og Norsk Folkemusikk- og Danselag, og har om lag 5 000 enkeltmedlemmer og 150 lokale spelemannslag (SNL).

Vil du konkurrere, er Landskappleiken det store målet. Den har vært arrangert hvert år siden 1923, og den første, i Bergen, hadde bare hardingfelespillere som deltakere. I dag er solokonkurransene i hardingfele delt inn i klassene A (elite), B (over 18 år), C (12–18 år) og D (over 60 år) (SNL).

Vil du gå videre, har Universitetet i Bergen emner som undervises ved Ole Bull Akademiet på Voss. Der kan du også lære å bygge hardingfele: Emnet Hardingfelebygging 1 gir 20 studiepoeng, studentene arbeider under veiledning av en hardingfelemaker, og emnet hører til bachelorprogrammet i utøvende musikk eller komposisjon, studieretning tradisjonsmusikk (UiB).

Hva du bør vite før du kjøper

Snakk med læreren før du kjøper. Oslo kulturskole gir elevene informasjon om kjøp og leie av instrument før oppstart, og elever som allerede har egen hardingfele, kan bruke den i timene (Oslo kommune). Å leie i starten gjør at du kan vente med et dyrt kjøp til du vet at du vil fortsette.

Kjøper du en eldre fele, la en felemaker se på den først. Verkstedet ved Ole Bull Akademiet tar imot hardingfeler og buer til reparasjon fra alle, mandag til fredag (Felemakeriet).

Hardingfela har egne strenger. Felemakeriet lager strengene Mosafinn, med sølvspunne D-strenger med tarmkjerne, A-strenger av tarm og E-strenger og understrenger av fortinnet sølvstål (Felemakeriet). Spør læreren eller felemakeren hvilke strenger fela di skal ha.

Budsjetter også for bue, kasse og kolofonium. Oppbevar fela i kassen når den ikke er i bruk, og hold den unna ovner og direkte sol.

Kort oppsummert

Hardingfela er et eget instrument, med understrenger, mange stemminger og et repertoar av danseslåtter som i stor grad læres på gehør. Den enkleste veien inn er kulturskolen eller et spelemannslag, der du kan få råd om å leie eller kjøpe før du bestemmer deg. En ny fele fra en felemaker er en stor investering, og en brukt fele bør sjekkes av en felemaker før du betaler.