Gjerde og hekk mot nabo: regler, søknad og hvem som betaler

Gjerde mot nabo: hva loven faktisk regulerer

Tvister om gjerde og hekk handler som regel om tre ting: hvem som har plikt til å sette opp og holde gjerdet, hvem som skal betale, og hvor høyt og hvor nær grensen det kan stå. To regelsett er sentrale. Grannegjerdelova regulerer forholdet mellom naboene, mens plan- og bygningsloven med forskrifter avgjør om et gjerde er søknadspliktig og hvilke krav som stilles til plassering og høyde.

Store norske leksikon beskriver grannegjerdelova som en lov som regulerer gjerdehold mellom naboer, både på land og i by og både for jordbruk og andre faste eiendommer. Samme sted står det at oppføring av gjerde kan være et tiltak som krever søknad og tillatelse fra kommunen. Reglene må derfor leses i sammenheng for å finne ut hva som gjelder i det enkelte tilfellet.

Denne guiden tar for seg gjerde og hekk som grensemarkering. Hvor nær grensen du kan bygge hus og andre bygninger, er behandlet i artikkelen om byggegrense mot nabo. Reglene om høye trær og skygge står i artikkelen om naboens trær og hekk, og denne guiden gjentar ikke innholdet der.

Hvem har plikt til å sette opp gjerde?

Utgangspunktet er at alle har rett til å sette opp gjerde, mens plikten er snevrere. Ifølge Store norske leksikon har alle rett til å sette opp gjerde mot naboeiendommen så lenge de bærer kostnaden selv. Vil du ha et dyrere gjerde enn naboen har plikt til å være med på, kan du velge det for egen regning.

Det kan bare kreves at naboen deltar når gjerdet er til nytte for begge eiendommene og nytten for begge er større enn kostnadene, ifølge Store norske leksikon. Naboen kan altså ikke kreve at du er med på et gjerde du ikke har nytte av.

Historisk er gjerdereglene laget med tanke på beitedyr. Store norske leksikon skriver at reglene om gjerdeplikt i grannegjerdelova er utformet med sikte på ansvar for beitedyr. Er det jordbruks- eller skogbrukseiendom på en av sidene, skal gjerdet ifølge Store norske leksikon være minst 1,1 meter høyt og så sterkt og tett at det hindrer hest, storfe og sau i å komme inn på fremmed grunn.

Partene kan avtale noe annet enn lovens hovedregel. Det følger av at lovens bestemmelser gjelder bare så langt noe annet ikke følger av avtale eller særlige rettsforhold, slik det står i lov om rettshøve mellom grannar § 1. Avtalefriheten har likevel en grense: Store norske leksikon peker på at naboer ikke kan avtale gjerde som strider med friluftsloven eller plan- og bygningsloven.

Loven omfatter ikke gjerdehold ved offentlig vei og jernbane. For gjerde mot offentlig vei viser Store norske leksikon til egne regler i plan- og bygningsloven § 28-4.

Hvem betaler for gjerdet?

Hovedregelen er halvt om halvt, men bare når vilkårene for felles gjerdeplikt er oppfylt, opplyser Store norske leksikon. Det gjelder altså ikke automatisk, og det er ikke nok at den ene ønsker gjerde.

Hvis den ene vil ha gjerde og den andre ikke har nytte av det, kan den som vil, sette det opp og betale alt selv. Vil du ha en dyrere løsning enn den andre plikter å bidra til, må du dekke merkostnaden alene.

Faller byrden urimelig skjevt, kan jordskifteretten avgjøre omfanget av gjerdeplikten og fordelingen av kostnader, opplyser Store norske leksikon.

Avtaler om gjerdeordning kan ifølge Store norske leksikon sies opp med ett års varsel etter ti år. Avtal derfor kostnadsfordelingen skriftlig, med beskrivelse av gjerdetype, høyde, plassering og hvem som tar vedlikeholdet, slik at begge vet hva de har bundet seg til.

Vedlikehold og hvem eier gjerdet

Grannegjerdelova har ifølge Store norske leksikon også bestemmelser om vedlikehold av gjerde. Er det rene jordbruks- eller skogbrukseiendommer på begge sider, har partene ikke plikt til å holde gjerdet i stand den tiden av året marka ikke er egnet til beite.

Plasseringen har betydning for hvem som oppfattes som eier. Ifølge Store norske leksikon skal nabogjerde i mangel av annen avtale settes i grenselinjen, ikke lenger inn på nabogrunnen enn på egen grunn, og ikke lenger inn enn 0,5 meter.

Gjerdet må dessuten ikke være farlig. Det kan ikke være farlig for folk eller husdyr, ikke skjule eller skade noe grensemerke og ikke være unødig eller urimelig til ulempe for naboeiendommen, opplyser Store norske leksikon. Et gjerde som råtner og faller ned, eller som har rustne tråder eller spikre som stikker ut, kan derfor bli en sak.

Forfaller et felles gjerde, er første skritt å si fra skriftlig og foreslå en konkret utbedring med frist. Tar ikke naboen grep, kan spørsmålet om gjerdeholdet bringes inn for jordskifteretten. For beitedyr kan manglende gjerdehold også få økonomiske følger: ifølge Store norske leksikon kan eierens erstatningsansvar settes ned eller falle bort når den skadelidte selv har medvirket, for eksempel ved å misligholde gjerdeplikten.

Regler for høyde og avstand

Plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften sier hva som kan settes opp uten søknad. Byggesaksforskriften § 4-1 nevner under mindre tiltak utendørs blant annet innhegning mot vei inntil 1,5 meter høyde. Det gjelder altså gjerde mot vei, ikke nødvendigvis gjerde mot nabo.

Forskriften regulerer også levegg, altså skjermvegg. En levegg med høyde inntil 1,8 meter og lengde inntil 10,0 meter kan ifølge byggesaksforskriften § 4-1 være frittstående eller forbundet med bygning, og avstanden til nabogrensen skal ikke være mindre enn 1,0 meter.

Unntaket gjelder bare dersom tiltaket ikke strider mot loven, kommuneplanens arealdel, reguleringsplanen, tillatelser eller annet regelverk, slik forskriften og plan- og bygningsloven § 20-5 fastsetter. Kommunen kan i tillegg frita andre mindre tiltak fra søknadsplikten.

Gjerde kan være forbudt eller regulert i planen. Store norske leksikon skriver at rett til gjerdehold og forbud mot gjerde kan følge av bestemmelser i reguleringsplan, og at kommunal vedtekt kan sette forbud mot visse typer gjerde eller bestemme hvordan gjerde skal være.

Ved vei kommer sikt som eget hensyn. Statens vegvesen skriver at gjerder og beplantning må være så lave at alle kan gå, sykle og kjøre trygt forbi eiendommen. Munner avkjørselen ut i veien, skal hekk og gjerde i frisiktsonen ifølge Statens vegvesen holdes på maksimalt 0,5 meter over gateplan. Krysser avkjørselen en gang- og sykkelvei, gjelder samme høyde, og det må være 3 meter fri sikt inn i avkjørselen med oversikt 30 meter til hver side.

Ved fartsgrense 30 km/t skal du ifølge Statens vegvesen kunne se veien 20 meter i begge retninger, og avstanden øker med fartsgrensen. Ifølge Statens vegvesen kan vegmyndighetene pålegge at trær, busker og andre planter innenfor byggegrensene fjernes eller kuttes ned når det er nødvendig av hensyn til ferdselen.

Når er gjerde søknadspliktig?

Søknadsplikten følger av plan- og bygningsloven. Store norske leksikon skriver at gjerder som er høye, store eller går over lengre strekninger, kan være søknadspliktige etter plan- og bygningsloven § 20-1.

Unntakene i plan- og bygningsloven § 20-5 gjelder bare når tiltaket er i samsvar med plan. Tiltakshaver er selv ansvarlig for at tiltaket utføres i samsvar med kravene som ellers følger av regelverket.

Praktisk gjør du slik, i rekkefølge:

• Les reguleringsplanen og bestemmelsene for din eiendom i kommunens kartløsning, og se etter egne regler om gjerde, høyde og materialvalg.
• Sjekk om gjerdet er en levegg eller en innhegning mot vei, og om det passer innenfor målene i byggesaksforskriften.
• Mål avstanden til nabogrensen og til veien, og sjekk frisikt ved avkjørsel.
• Er du i tvil, spør kommunens byggesak skriftlig og ta vare på svaret.
• Må du søke, gjelder reglene om nabovarsel, som er forklart i artikkelen om nabovarsel.

Hekk som grensemarkering

En hekk er et levende gjerde. Store norske leksikon skriver at gjerde både kan være levende, som hekker, og bygges av en rekke materialer, og at gjerdet kan fungere som eiendomsgrense.

Ifølge lov om rettshøve mellom grannar § 3 er hekk som er lavere enn 2 meter ikke ulovlig etter paragrafen, og hekk som må regnes som grannegjerde, går ikke inn under loven.

En ulempe kan likevel være urimelig. Etter naboloven § 2 må ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på nabo-eiendom, og det skal blant annet legges vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre ulempen.

Den som vil begynne med planting, graving, bygging eller annet tiltak som kan bli til skade eller ulempe for nabo-eiendom, skal ifølge naboloven § 6 varsle naboen i rimelig tid på forhånd.

Slik går du frem når naboen er uenig

Start med en rolig samtale, og følg opp skriftlig. Beskriv hva du ønsker (nytt gjerde, utbedring, flytting eller riving), hvor gjerdet skal stå og hvem som skal betale hva. Lov om rettshøve mellom grannar § 1 åpner for at avtale går foran lovens regler, og en skriftlig avtale gjør det lettere å dokumentere hva dere er enige om.

Dokumenter underveis. Ta bilder av gjerdet og grensen før arbeidet starter, spar på kvitteringer og tilbud, og lagre meldinger og e-poster. Er det uklart hvor grensen går, bør du få den avklart før du bygger, siden gjerde ifølge Store norske leksikon skal plasseres i nabogrensen dersom noe annet ikke er avtalt.

Krever du at naboen deltar i gjerdehold, må du kunne vise at gjerdet er til nytte for begge eiendommene og at nytten er større enn kostnadene, som beskrevet i Store norske leksikon. Gi naboen god tid til å svare, og foreslå gjerne to alternativer med ulik pris. Mer om å løse nabokonflikter generelt finner du i artikkelen om nabokonflikt.

Er konflikten snarere en ulempe enn selve gjerdet, er naboloven § 2 om urimelig ulempe relevant.

Hvor får du hjelp: kommunen, jordskifteretten og andre

Jordskifteretten er stedet for gjerdetvister mellom naboer. Ifølge Store norske leksikon blir tvister om gjerdehold behandlet og avgjort av jordskifteretten, enten som egen sak eller som del av en større sak. Ny sak om gjerdetvang eller gjerdedeling kan ifølge Store norske leksikon kreves når det har gått 15 år siden første sak, men ved eiendomsdeling eller endrede forhold kan det skje tidligere.

Kommunen er byggesaksmyndighet. Bygges et gjerde som krever søknad uten at det er søkt, eller i strid med reguleringsplanen, kan du melde fra til kommunen.

Gjelder saken sikt ved vei, er vegmyndighetene aktuelle, siden de ifølge Statens vegvesen kan gi pålegg om å fjerne eller skjære ned planter innenfor byggegrenser.

Gjerde og hekk ved avkjørsel og vei: krav til sikt

Reglene om gjerde mot nabo er ikke de eneste som setter grenser. Der eiendommen grenser mot vei eller gang- og sykkelvei, kommer hensynet til trafikksikkerhet inn. Eier eller disponerer du en eiendom med avkjørsel til vei eller gang- og sykkelvei, er det du som må sørge for at sikten er god ved avkjørselen og mot veikryss, opplyser Statens vegvesen.

Grensen på 0,5 meter i frisiktsonen gjelder både gjerde og hekk, opplyser Statens vegvesen. Krysser avkjørselen en gang- og sykkelvei, skal hekk og gjerde ifølge Statens vegvesen ikke overstige 0,5 meter over gateplan i frisiktsonen. Det samme gjelder når avkjørselen munner ut i selve veien. Etaten beskriver to løsninger: klipp hekken slik at den er lavere enn 0,5 meter, eller flytt gjerdet eller hekken utenfor frisiktsonen.

Frisikten måles fra et punkt 3 meter inn i avkjørselen, ifølge Statens vegvesen. Vegvesenet skriver at det må være 3 meter fri sikt inn i avkjørselen, slik at man fra en posisjon 3 meter inn i avkjørselen kan se midten av gang- og sykkelveien 30 meter til hver side. Heller gang- og sykkelveien og holder syklistene høy fart, bør frisiktsonen ifølge Statens vegvesen være over 30 meter.

Trær ut mot veien reguleres også i høyden: greinene må ikke henge lavere enn 5 meter over veibanen og 3 meter over fortau og gang- og sykkelvei, opplyser Statens vegvesen. Greiner må ikke henge lavere enn 5 meter over veibanen, og over fortau og gang- og sykkelvei må de ikke henge lavere enn 3 meter, opplyser Statens vegvesen. Når hensynet til ferdselen tilsier det, kan vegmyndighetene i tillegg pålegge at planter som trær, busker og lignende innenfor byggegrensene enten blir tatt bort eller kuttet ned. For den som planlegger gjerde eller hekk i hjørnetomt eller ved innkjørsel, lønner det seg derfor å måle frisiktsonen før noe settes opp, i tillegg til å sjekke reglene for høyde og avstand mot nabogrensen.

Praktiske råd i korte trekk

Før du setter opp, krever eller river et gjerde, bør du gå gjennom noen enkle punkter. Alle har rett til å sette opp gjerde for egen regning, men bare i visse tilfeller kan du kreve at naboen betaler, jf. Store norske leksikon. Avtal alt skriftlig, siden naboloven § 1 lar avtale gå foran lovens regler.

Sjekk reguleringsplan og kommunale bestemmelser, og avklar om gjerdet er søknadspliktig etter byggesaksforskriften § 4-1. Hold gjerde og hekk lave nok ved avkjørsel. Kommer dere ikke til enighet om plikt eller kostnader, er jordskifteretten instansen som avgjør, slik Store norske leksikon beskriver.