Hva spiser folk etter midnatt rundt om i verden? Fra ramen i Tokyo til shawarma i Beirut til pizza i New York—her er nattmatens høydepunkter.

Innhold i artikkelen (4)
  1. Når solen går ned vågner nattmaten
  2. Asias nattmatkultur
  3. Mellom-Østen og Afrika
  4. Nattmat i Oslo

Når solen går ned vågner nattmaten

Når solen går ned, vågner nattmatkulturen. I Tokyo står mennesker i kø for ramen ved 2 på natta. I Istanbul selges kebab fra små hytter hele natten. I Mexico City skal du smake tacos al pastor fra gatekjøkkenet. Nattmat er ikke bare mat—det er kultur. Her er de beste stedene rundt verden, pluss Oslos beste nattmatalternativ.

Nattmatkulturen blomstrer rundt omkring i verden
Nattmatkulturen blomstrer rundt omkring i verden

Asias nattmatkultur

Tokios Ramen Alley har små butikker som åpner ved 10 på kvelden. Ramenen er enkel, men perfekt—silkemylt deiget, parfumert buljong, og nyanser som tar minutter å oppdage. Singapurs Maxwell Food Centre glimrer ved midnatt når lokale kommer for dim sum. Hong Kongs dimsum-restauranter serverer små dumplings hele natta. Asia er nattmatens hjerte—tradisjonen er gammel og respektert.

Annonse

Mellom-Østen og Afrika

Beiruts shawarma-hytter er legendariske—kjøtt skjæres fra rotisserien foran øynene dine. Kairos fuul serveres fra små lokaler fra solnedgang—det er billig og godt. Istanbul har sitt kjente simit og sausage-sandwich-marked. Den africanske nattmatkulturen er mindre kommersiell, mer familiepreget. Hvis du finner riktig sted, er resultatet uforglemmelig.

Nattmat i Oslo

I Oslo finner du Kebab+ på Youngstorget som åpner sent. Fredo Pizza har nattåpne filialer. Olsen AS var kjent for klassikere sent på kvelden. Men Oslos nattmatkultur er mindre etablert enn Asias. Det finnes rom for flere gourmet-baserte nattmat-steder. Oslo har potensial til å bli nattmat-destinasjon hvis restauratører oppfinner seg selv.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor verdens gatekjøkken & street food. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →