Hva spiser folk sent på kvelden rundt om i verden? Fra yatai i Fukuoka og hawkermat i Singapore til kebabens vei inn i norske gatekjøkken.

Kort fortalt

Yatai i Fukuoka
Bodene åpner rundt kl. 18 og holder ofte åpent til tidlig morgen (Japans offisielle turistorganisasjon)
Nattmarked i Taiwan
Fengjia nattmarked holder åpent til kl. 02.00 (Taiwans turistmyndighet)
Hawkerkultur i Singapore
Ført opp på UNESCOs liste over immateriell kulturarv 16. desember 2020 (Singapores miljø- og matmyndighet NEA)
Kebab i Norge
Regnes som først servert kommersielt i 1965 på Hotel Viking i Oslo; ble vanlig gatekjøkkenmat fra omkring 1980 (Ida Tolgensbakks forskning, gjengitt av Utrop)
Innhold i artikkelen (4)
  1. Når solen går ned våkner nattmatkulturen
  2. Asias nattmatkultur
  3. Kebaben – en tyrkisk spesialitet på vandring
  4. Nattmat i Oslo

Når solen går ned våkner nattmatkulturen

Når solen går ned, våkner nattmatkulturen mange steder i verden. Enkelte byer har lange, organiserte tradisjoner for mat langt utover midnatt, mens andre – som Oslo – har en mer begrenset nattmatscene. Her er noen av de mest kjente nattmattradisjonene, fra Japans gatekjøkkenboder og Singapores hawkercentre til kebaben som ble en fast del av norske gatekjøkken.

Nattmatkulturen blomstrer rundt omkring i verden
Nattmatkulturen blomstrer rundt omkring i verden

Asias nattmatkultur

I Fukuoka i Japan åpner enkle gatekjøkkenboder kalt yatai fra rundt klokken 18 og holder ofte åpent til tidlig morgen. Bodene har typisk plass til rundt ti gjester og serverer blant annet ramen og yakitori, ifølge Japans offisielle turistorganisasjon.

I Taiwan er nattmarkeder en egen institusjon. Fengjia nattmarked holder åpent fra 16.00 til 02.00 og Liuhe nattmarked fra 17.00 til 02.00, med retter som østersomelett, tempura og svinekjøtt på ris, ifølge Taiwans turistmyndighet.

I Singapore holder hawkercentrene liv i nattmaten. Hawkerkulturen ble ført opp på UNESCOs liste over immateriell kulturarv 16. desember 2020, som en tradisjon der folk fra ulike bakgrunner møtes for å spise sammen, ifølge Singapores miljø- og matmyndighet NEA og UNESCO.

Annonse

Kebaben – en tyrkisk spesialitet på vandring

Kebab er en tyrkisk spesialitet av tynne skiver kjøtt og grønnsaker stekt på et stort spidd, opprinnelig av lamme- eller fårekjøtt, ifølge Store norske leksikon. Ordet «kebab» kommer via tyrkisk fra arabisk. Retten har spredt seg langt utenfor Tyrkias grenser og finnes i dag på gatekjøkken over hele verden.

Nattmat i Oslo

Kebab har vært en del av det norske gatekjøkkentilbudet siden omkring 1980, da retten ble et fast innslag i Oslos bybilde, drevet fram av innvandring blant annet fra Tyrkia, ifølge kebabhistoriker Ida Tolgensbakks forskning, gjengitt av Utrop. Den første kommersielle kebabretten i Norge skal ha blitt servert allerede i august 1965, da kokken Mohammed Dawod el Kachif satte «chich kebab» på menyen ved Hotel Viking i Oslo, ifølge samme kilde.

Et gatekjøkken er i Norge definert som et mindre serveringssted som selger ferdiglaget mat som hamburgere, pølser, kylling og kebab, og virksomheten må registreres hos Mattilsynet før den kan åpne, ifølge Store norske leksikon.

Norge har ingen etablert institusjon for nattmat på linje med Japans yatai-boder, Taiwans nattmarkeder eller Singapores hawkercentre, men kebaben er blitt en fast del av gatekjøkkenkulturen i norske byer.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor verdens gatekjøkken & street food. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →