Uføretrygd fra NAV: Krav, beregning og hva du faktisk får utbetalt

Hvem har rett til uføretrygd?

Uføretrygd er en varig ytelse fra NAV til deg som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, jf. folketrygdloven § 12-7. For deg som mottar arbeidsavklaringspenger når kravet fremmes, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er nedsatt med 40 prosent. Skyldes uførheten en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, kan uføretrygd innvilges ved uføregrad ned mot 30 prosent, jf. § 12-17.

Du må være mellom 18 og 67 år, jf. § 12-4. Du må også ha vært medlem av folketrygden de siste fem årene før du ble ufør – ikke tre, som ofte oppgis feil. Unntak gjelder blant annet dersom du ble ufør før du fylte 26 år og har vært medlem i minst ett år umiddelbart før kravet, jf. § 12-2.

Den medisinske lidelsen må ha ført til en varig funksjonsnedsettelse som er hovedårsaken til at inntektsevnen er redusert. Sosiale eller økonomiske problemer alene gir ikke rett til uføretrygd, jf. § 12-6. NAV innhenter medisinsk dokumentasjon fra lege og eventuelle spesialister som grunnlag for vurderingen.

Du må også ha gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen, og arbeidsrettede tiltak skal som hovedregel være forsøkt med mindre det klart fremstår som unødvendig, jf. § 12-5. I praksis er arbeidsavklaringspenger (AAP) ofte forløperen til uføretrygd, siden AAP nettopp skal avklare om arbeidsevnen din er varig nedsatt.

Beregning: Hva er 66 % av inntekten din?

Uføretrygd beregnes som 66 prosent av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste kalenderårene før du ble ufør, jf. folketrygdloven § 12-11 og § 12-13.

Beregningsgrunnlaget er begrenset oppad til 6 ganger grunnbeløpet (6G) – 819 294 kroner med et grunnbeløp på 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Inntekt over dette taket telles ikke med, ifølge NAV.

Det finnes en minsteytelse som uføretrygden aldri kan være lavere enn. Fra 1. mai 2026 er den 2,329G (318 023 kr/år) for deg som er gift eller samboende, og 2,529G (345 332 kr/år) for enslige. Ble du ufør før du fylte 26 år på grunn av en alvorlig og dokumentert medfødt eller tidlig ervervet lidelse (ung ufør), er minsteytelsen høyere: 2,709G (369 911 kr/år) for gift/samboende og 2,959G (404 048 kr/år) for enslige, jf. § 12-13.

Uføretrygden justeres hvert år 1. mai når grunnbeløpet reguleres i trygdeoppgjøret. Har du barn under 18 år, kan du i tillegg ha rett til barnetillegg på 40 prosent av grunnbeløpet per barn. Tillegget avkortes mot inntekt, jf. folketrygdloven §§ 12-15 og 12-16.

Arbeidsavklaringspenger: Veien til uføretrygd

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er ytelsen du normalt mottar mens NAV avklarer om arbeidsevnen din er varig nedsatt. AAP kan som hovedregel innvilges i inntil tre år, med mulighet for forlengelse i inntil to år ved særskilte vilkår.

Under AAP-perioden skal du delta i tiltak NAV mener kan øke sjansen for at du kommer tilbake i arbeid – behandling, arbeidsutprøving, utdanning eller annet. Er du fortsatt ikke i stand til å jobbe når AAP-perioden er over, vurderer NAV om vilkårene for uføretrygd er oppfylt.

Det er ingen automatikk i at AAP fører til uføretrygd – NAV gjør en selvstendig vurdering av uføresøknaden. Fordelen ved å søke uføretrygd mens du fortsatt mottar AAP er at du unngår opphold i utbetalingen mens søknaden behandles.

Både AAP og uføretrygd beregnes med samme sats, 66 prosent av inntektsgrunnlaget, ifølge NAV. Det betyr at overgangen normalt ikke gir noen stor endring i månedlig utbetaling dersom beregningsgrunnlaget er det samme.

Kan du jobbe ved siden av uføretrygden?

Ja, du kan ha noe arbeidsinntekt ved siden av uføretrygden uten at den reduseres, opp til en inntektsgrense (fribeløp). I dag er fribeløpet 0,4G – 54 620 kroner i året. Fra 1. oktober 2026, med virkning tilbake til 1. januar 2026, heves fribeløpet til 1G for deg som har mottatt uføretrygd i mer enn to år, ifølge NAVs regelendringer.

Tjener du mer enn fribeløpet, reduseres uføretrygden forholdsmessig ut fra din individuelle reduksjonsprosent. Fra 1. juli 2026 kan reduksjonsprosenten ikke settes høyere enn 70 prosent, noe som gjør det mer lønnsomt å jobbe ved siden av trygden enn tidligere, ifølge NAV.

Jobber du mer enn det som er forenlig med uføregraden din over tid, kan NAV revurdere uføregraden. Du plikter å melde fra til NAV om endringer i arbeid og inntekt; unnlatelse kan føre til krav om tilbakebetaling.

Skatt på uføretrygd: Hva betaler du?

Uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt (personinntekt), på samme måte som ordinær arbeidsinntekt. Endringen kom med uføretrygdreformen fra 1. januar 2015, som avviklet den tidligere, gunstigere pensjonsbeskatningen av uførepensjon, ifølge Skatteetaten. Skatten trekkes automatisk av NAV etter samme skattekort-system som for lønnsmottakere.

Det generelle særfradraget for store sykdomsutgifter ble avviklet fra og med inntektsåret 2012. En overgangsordning gjelder fortsatt, men bare for deg som allerede fikk særfradrag for både 2010 og 2011 – ordningen gir ikke rett til nytt fradrag for andre, ifølge Skatteetaten.

Uføretrygd gir pensjonsopptjening til alderspensjon til og med det året du fyller 61 år (altså opp til 62 år) for deg som er født i 1963 eller senere og dermed omfattes av ny alderspensjon. Fra 62 år kan du kombinere uføretrygd med uttak av alderspensjon, men samlet uttak kan ikke overstige 100 prosent, ifølge NAV.

Søknadsprosessen: Fra søknad til vedtak

Du søker uføretrygd digitalt via nav.no med BankID. Søknaden krever opplysninger om din medisinske situasjon, tidligere arbeidshistorikk og hvilken behandling og hvilke tiltak som er forsøkt. Legen din fyller ut en egen legeerklæring.

NAV innhenter automatisk informasjon om inntektshistorikken din fra Skatteetaten, slik at du normalt ikke trenger å legge ved dette selv.

Dersom NAV avslår søknaden, har du seks uker på deg til å klage, jf. folketrygdloven § 21-12. Klagen sendes til NAV, som kan omgjøre vedtaket. Opprettholdes avslaget, går saken videre til NAV Klageinstans og deretter til Trygderetten dersom du fortsatt er uenig.

Har du 100 prosent uføretrygd, går den automatisk over til alderspensjon fra måneden etter du fyller 67 år – du trenger ikke å søke. Har du gradert uføretrygd, konverteres den til alderspensjon med tilsvarende uttaksgrad, men du kan søke om å ta ut 100 prosent alderspensjon fra fylte 67 år, ifølge NAV.