Uføretrygd fra NAV: Krav, beregning og hva du faktisk får utbetalt

Hvem har rett til uføretrygd?

Uføretrygd er pengestøtten fra Nav som skal sikre inntekt for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, slik formålet er beskrevet i folketrygdloven § 12-1. Ytelsen er ment å vare, og den skiller seg dermed fra sykepenger og arbeidsavklaringspenger, som er midlertidige.

Nav oppgir at du med full uføregrad kan få mellom 318 023 og 540 734 kroner i året før skatt, avhengig av blant annet inntekten du hadde før du ble ufør. Hovedvilkårene står i folketrygdloven kapittel 12, og alle må som hovedregel være oppfylt samtidig:

• Alder: Du må være mellom 18 og 67 år, etter folketrygdloven § 12-4.
• Medlemskap: Du må ha vært medlem av folketrygden de siste fem årene fram til uføretidspunktet, jf. folketrygdloven § 12-2.
• Årsak: Varig sykdom, skade eller lyte må være hovedårsaken til at inntektsevnen er redusert, og folketrygdloven § 12-6 slår fast at sosiale eller økonomiske problemer ikke gir rett til uføretrygd.
• Nedsatt inntektsevne: Evnen til å utføre inntektsgivende arbeid må være varig nedsatt med minst halvparten, eller med 40 prosent hvis du mottar arbeidsavklaringspenger når kravet settes fram (folketrygdloven § 12-7).
• Behandling og tiltak: Du må ha gjennomgått hensiktsmessig behandling, og du må som hovedregel ha gjennomført eller forsøkt arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen ble bedre, jf. folketrygdloven § 12-5.

Unntakene: yrkesskade, kort medlemskap og søkere over 62 år

Skyldes uførheten en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, gjelder særregler: Uføretrygd kan gis ned til en uføregrad på 30 prosent, og verken kravet om fem års forutgående medlemskap eller kravet om fortsatt medlemskap gjelder, etter folketrygdloven § 12-17. Uføretrygden kan da også beregnes ut fra den antatte årlige arbeidsinntekten på skadetidspunktet hvis det gir et høyere grunnlag.

Har du ikke fem års sammenhengende medlemskap, kan kravet falle bort hvis du har vært medlem i minst ett år rett før du søker, og du enten ble ufør før fylte 26 år og var medlem da, eller har vært medlem siden fylte 16 år med unntak av høyst fem år (folketrygdloven § 12-2). Nav opplyser i tillegg at trygdetid fra land Norge har trygdeavtale med, blant annet EU- og EØS-landene, kan legges sammen med norsk trygdetid for å oppfylle medlemskravet.

Søker du etter fylte 62 år, må du som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst 136 549 kroner året før uføretidspunktet, eller minst 409 647 kroner til sammen i de tre siste årene, ifølge Navs side om uføretrygd. Etter folketrygdloven § 12-4 gjelder inntektskravet bare hvis du har rett til å ta ut hel alderspensjon, og ikke hvis uføretrygden gis virkning fra før du fylte 62 år. Har du AFP i privat sektor, må du si fra deg både AFP-en og retten til AFP for alltid for å få uføretrygd, opplyser Nav.

Hvordan bli uføretrygdet: fra sykmelding til søknad

Veien til uføretrygd går som regel gjennom andre ytelser først. Sykepenger gis til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade, etter folketrygdloven § 8-4, og for arbeidstakere opphører retten når de har fått sykepenger i til sammen 248 dager i løpet av de siste tre årene (folketrygdloven § 8-12). Etter det er arbeidsavklaringspenger det vanlige neste steget, og guiden om arbeidsavklaringspenger går gjennom vilkårene for AAP.

Å være arbeidsufør er ikke det samme som å være ufør i trygdens forstand. Ved vurderingen av uføretrygd sammenligner Nav inntektsmulighetene i ethvert arbeid du nå kan utføre med inntektsmulighetene du hadde før, og det legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter både på hjemstedet og andre steder der det er rimelig å ta arbeid (folketrygdloven § 12-7). Om et tiltak er hensiktsmessig, avgjøres etter de samme momentene, og det skal også vektlegges om du kan få arbeid ved å pendle eller flytte, jf. folketrygdloven § 12-5.

Før du kan søke, må Nav som hovedregel ha avklart mulighetene dine til å være i arbeid, og det er veilederen ved det lokale Nav-kontoret som vurderer når du er ferdig avklart, opplyser Nav. Ved svært alvorlig sykdom eller skade, for eksempel uhelbredelige diagnoser, er behandling eller tiltak ikke alltid aktuelt, opplyser etaten. Rettigheter ved langvarig sykdom utover uføretrygden, som frikort og tilrettelegging på jobben, er samlet i guiden om rettigheter ved kronisk sykdom.

Fra AAP til uføretrygd

Overgangen fra arbeidsavklaringspenger har egne regler som kan gjøre det lettere å få uføretrygd. Det lønner seg å søke mens AAP fortsatt løper: Mottar du AAP den dagen kravet om uføretrygd settes fram, holder det at inntektsevnen er varig redusert med 40 prosent i stedet for halvparten, jf. folketrygdloven § 12-7.

Mens Nav vurderer deg for uføretrygd, kan du få arbeidsavklaringspenger i inntil åtte måneder, og innvilges uføretrygden, får du AAP fram til virkningstidspunktet for uføretrygden (folketrygdloven § 11-18). Nav skriver at du må ha avtalt med veilederen din at du skal søke, og at det i denne perioden ikke kreves at du har behov for behandling eller arbeidsrettede tiltak, men at du fortsatt må sende meldekort.

Overgangen kan også ha betydning for studielånet: Lånekassen krever normalt at du er minst 50 prosent ufør for å slette gjeld, men det holder med 40 prosent hvis du fikk AAP helt fram til vedtaket om uføretrygd. Nav har dessuten opplyst at det i saker fra perioden 2010 til 2021 ble gjort feil i virkningstidspunktet for en del som gikk fra AAP til uføretrygd, at rundt 1800 saker med løpende for lave utbetalinger rettes, og at etaten selv kontakter dem det gjelder.

Slik beregnes uføretrygden

Uføretrygd utgjør 66 prosent av beregningsgrunnlaget, etter folketrygdloven § 12-13. Grunnlaget er gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre beste av de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet, og inntekt over seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp et år regnes ikke med (folketrygdloven § 12-11). Med grunnbeløpet fra 1. mai 2026 betyr taket at bare inntekt opptil 819 294 kroner i året tas med, og inntekt fra tidligere år justeres opp til dagens verdi, ifølge Nav.

Pensjonsgivende inntekt er ikke bare lønn: Nav regner også med blant annet sykepenger, foreldrepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og personinntekt fra næring. For år med førstegangstjeneste skal det brukes en inntekt på minst tre ganger gjennomsnittlig grunnbeløp, og år med pensjonsopptjening for omsorgsarbeid kan holdes utenfor når det er til fordel for deg, jf. folketrygdloven § 12-11. Uføretidspunktet er tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt, og det styrer hvilke år som teller (folketrygdloven § 12-8).

Beløpet justeres også for trygdetid. Full trygdetid er 40 år, og Nav regner faktisk trygdetid fra fylte 16 år til du ble ufør, pluss framtidig trygdetid fram til og med året du fyller 66 år, opplyser Navs beregningsregler. Er trygdetiden kortere enn 40 år, avkortes uføretrygden tilsvarende, og er uføregraden under 100 prosent, får du en forholdsmessig andel av beløpet (folketrygdloven § 12-13). Grunnlaget reguleres i takt med grunnbeløpet, som oppdateres 1. mai hvert år og fastsettes av Stortinget etter trygdeoppgjøret, ifølge Nav.

Minsteytelse og rettigheter som ung ufør

Har du hatt lav eller ingen inntekt, får du minstesatsen hvis den gir høyere utbetaling enn det du selv har opptjent, og hvilken sats du får avhenger av uføregrad, sivilstand, trygdetid og om du beregnes som ung ufør (Nav). Den lavere satsen gjelder for deg som lever med ektefelle, eller med samboer i et forhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene, etter folketrygdloven § 12-13.

For gifte og samboende som fikk uførepensjonen omregnet til uføretrygd i 2015, vedtok Stortinget i juni å stanse et planlagt kutt, slik at minstesatsen fra 1. oktober er 324 850 kroner med virkning tilbake til 1. juli, opplyser Navs oversikt over regelendringer.

Rettighetene som ung ufør krever at du ble alvorlig og varig syk eller skadet før fylte 26 år, og at dette er klart dokumentert (folketrygdloven § 12-13). Har du vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, må kravet settes fram før du fyller 36 år, og minsteytelsen som ung ufør gis tidligst fra måneden du fyller 20 år, etter samme paragraf i folketrygdloven. Nav understreker at kravet til alvorlighet er strengere enn for vanlig uføretrygd, men at du ikke trenger å søke særskilt, fordi saksbehandleren alltid vurderer det. Minstesatsene som gjelder fra 1. mai 2026, er disse ifølge Navs satstabell:

• Ordinær sats (gift, partner eller samboer): 318 023 kroner i året (Nav)
• Høy sats (enslig): 345 332 kroner i året (Nav)
• Ordinær sats for ung ufør: 369 911 kroner i året (Nav)
• Høy sats for ung ufør: 404 048 kroner i året (Nav)

Er uføretrygd mindre enn arbeidsavklaringspenger?

Hovedsatsen er den samme: Nav oppgir at AAP utgjør 66 prosent av inntekten opptil 6 G, som tilsvarer 540 734 kroner, og det er samme prosent og samme tak som for uføretrygd. Forskjellen ligger i hvilke år som legges til grunn, for AAP bygger på inntekten året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst 50 prosent eller snittet av de tre siste årene, alt etter hva som gir mest (Nav). Uføretrygden bruker i stedet de tre beste av fem år, så en inntektstopp noen år tilbake kan gi høyere uføretrygd enn AAP, og for uføretrygden kommer avkortingen ved trygdetid under 40 år i tillegg.

Ved lav eller ingen tidligere inntekt er minstesatsen høyere for uføretrygd enn for AAP, forutsatt full uføregrad og full trygdetid. Minstesatsen for AAP er 278 697 kroner i året fra fylte 25 år og 185 798 kroner for yngre mottakere, ifølge Navs side om arbeidsavklaringspenger, mens laveste minstesats for uføretrygd er 318 023 kroner (Nav). AAP regnes dessuten om til en dagsats ved at årsbeløpet deles på 260, og utbetales for fem dager i uken (folketrygdloven § 11-20).

Barnetillegget er bygget forskjellig: Til AAP gis det 38 kroner per barn per dag (Nav), mens barnetillegget til uføretrygd er inntil 40 prosent av grunnbeløpet per barn i året og prøves mot inntekt (folketrygdloven § 12-15). Om overgangen gir mer eller mindre i måneden, avhenger derfor av inntektshistorikken, alderen, sivilstanden og antall barn.

Gradert uføretrygd og jobb ved siden av

Har du uføretrygd, kan du jobbe så mye du har mulighet til, enten du har full eller gradert uføretrygd, og du beholder uføregraden selv om utbetalingen går ned, skriver Nav. Uføregraden fastsettes ved å sammenligne inntektsevnen før og etter uførhet, og den graderes i trinn på fem prosentpoeng (folketrygdloven § 12-10). Navs eksempel er en person som tjente 400 000 kroner før uførheten og nå skal tjene 200 000 kroner, og som derfor får 50 prosent uføregrad.

Grensen for hvor mye du kan tjene før uføretrygden reduseres, heter bunnfradrag og består av inntekten du er antatt å kunne ha etter uførhet pluss et fribeløp, jf. folketrygdloven § 12-14. Fribeløpet er 0,4 G, det vil si 54 620 kroner, de første 24 månedene etter at uføretrygden ble innvilget eller uføregraden økt, og deretter 1 G, som er 136 549 kroner (Nav). Økningen ble gjennomført fra 1. oktober 2026 med virkning fra 1. januar 2026, og det som ble trukket for mye før oktober, får du tilbake i etteroppgjøret for 2026, ifølge Navs oversikt over regelendringer. I Navs regneeksempel har en person med 50 prosent uføregrad og fire år med uføretrygd et bunnfradrag på 200 000 + 136 549 = 336 549 kroner.

For hver krone over bunnfradraget trekkes en individuell reduksjonsprosent, og fra 1. juli 2026 kan den ikke være høyere enn 70 prosent (Nav). Med 70 prosent betyr det at 10 000 kroner i ekstra lønn gir 7 000 kroner mindre i uføretrygd, slik at du sitter igjen med 3 000 kroner mer, viser Nav. Det utbetales ikke uføretrygd når den pensjonsgivende inntekten er høyere enn 80 prosent av inntekten før uførhet (folketrygdloven § 12-14), men du kan beholde retten i inntil fem år ved å melde fra, og etter søknad i fem år til (folketrygdloven § 12-10). Forventet inntekt meldes i inntektsplanleggeren på nav.no, og hver høst sammenligner Nav utbetalingene med skatteoppgjøret i et etteroppgjør, der du enten får etterbetaling eller må betale tilbake (Nav).

Barnetillegg til uføretrygden

Forsørger du barn under 18 år, kan du få barnetillegg på inntil 0,4 ganger grunnbeløpet per barn i året, som i dag tilsvarer 54 619,6 kroner, opplyser Nav. Tillegget avkortes hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, men det påvirkes ikke av at uføregraden er lavere enn 100 prosent, etter folketrygdloven § 12-15. Søknaden om barnetillegg er en del av uføresøknaden, og får du barn senere, søker du særskilt, med forventet saksbehandlingstid på fire måneder (Nav).

Barnetillegget er behovsprøvd og reduseres med 50 prosent av inntekten over et fribeløp (folketrygdloven § 12-16). Bor du sammen med barnets andre forelder, regnes begges inntekter med, og fribeløpet er 4,6 G, som tilsvarer 628 125,4 kroner, mens det er 3,1 G eller 423 302 kroner når du ikke bor sammen med den andre forelderen (Nav). Fribeløpet øker med 0,4 G for hvert ekstra barn, og oppholder barnet seg utenfor Norge, EØS-området eller et land Norge har trygdeavtale med i mer enn 90 dager i løpet av tolv måneder, faller retten bort, opplyser Nav.

Regjeringen la 24. juni 2026 fram et forslag, som er sendt på høring, om å erstatte det behovsprøvde tillegget med et fast barnetillegg på om lag 0,15 G per barn og per ufør forelder, ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etter forslaget skal de nye reglene bare gjelde nye tilfeller, mens eksisterende barn av dagens uføre beholder de gamle reglene i en overgangsperiode på tre år, så forslaget endrer ikke reglene som gjelder nå (departementet).

Skatt på uføretrygd

Siden 1. januar 2015 er uføretrygd fra Nav skattlagt som lønnsinntekt og ikke som pensjon, opplyser Skatteetatens spørsmål og svar. Samme kilde opplyser at Stortinget økte bruttonivået for nye uføre til 66 prosent av tidligere inntekt opptil 6 G nettopp under forutsetning av at ytelsen skattlegges som lønn.

Trygdeavgiften på uføretrygd er den samme som på lønn, 7,6 prosent for 2026, og minstefradraget er 46 prosent med et tak på 97 500 kroner for 2026, ifølge Skatteetaten. Skatteetaten skriver også at samboere med uføretrygd lignes som enslige og ikke som ektefeller.

Nav trekker skatt etter tabellkort når uføregraden er over 50 prosent eller når Nav er den som betaler mest, og begynner du å jobbe, må skattekortet endres slik at både uføretrygd og lønn er med i grunnlaget (Skatteetaten). Det trekkes ikke skatt av uføretrygden i juni, og i desember trekkes halv skatt, opplyser Nav. Når du senere går over til alderspensjon, bør skattekortet endres fra den måneden pensjonen starter, fordi det vanligvis er høyere skatt på uføretrygd enn på alderspensjon (Nav).

Slik søker du, og hvor lang tid det tar

Søknaden sendes enklest digitalt etter innlogging, men det går også an å fylle ut skjemaet på skjerm og skrive det ut, eller å skrive ut en papirsøknad og sende den i posten, opplyser Navs søknadsside. Når kravet settes fram, skal det dokumenteres at funksjonsevnen er vurdert av lege eller annet fagpersonell, jf. folketrygdloven § 12-5. Er du selvstendig næringsdrivende, ansatt i eget aksjeselskap eller gårdbruker, må du i tillegg legge ved et inntektsskjema signert av revisor eller liknende, opplyser Nav.

Forventet saksbehandlingstid for en søknad om uføretrygd er seks måneder, mens den er 22 måneder for internasjonale søknader fra personer som bor i utlandet, ifølge Navs oversikt over saksbehandlingstider. Bor du i et annet EØS-land, skal søknaden sendes til trygdemyndighetene i bostedslandet (Nav).

En månedlig ytelse gis for opptil tre måneder før måneden kravet ble satt fram, forutsatt at vilkårene var oppfylt i den perioden, etter folketrygdloven § 22-13. Samme paragraf åpner for etterbetaling i opptil tre år hvis du åpenbart ikke har vært i stand til å sette fram kravet tidligere, eller hvis trygdens organer har gitt misvisende opplysninger. Når søknaden er sendt, er det lurt å ettersende dokumentasjon Nav etterspør så raskt som mulig, fordi saken ikke kan avgjøres før alt nødvendig er på plass.

Avslag: klage, anke og frister

Klagefristen på et vedtak etter folketrygdloven er seks uker, og saken kan ikke bringes inn for de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage og anke er brukt fullt ut, jf. folketrygdloven § 21-12. Klagen sendes til Nav-enheten som skrev vedtaket, og er den enheten ikke enig, sendes saken videre til Nav klageinstans, opplyser Nav. Forventet behandlingstid er fire måneder hos Nav-enheten og fire måneder hos Nav klageinstans.

Nav-kontoret kan hjelpe deg å skrive klagen, du har rett til å ha med en person du stoler på, og du kan gi fullmakt til advokat eller en annen person (Navs side om klagerettigheter). Får du medhold, kan nødvendige utgifter for å få endret vedtaket dekkes, for eksempel til advokat, og en for sen klage kan likevel behandles hvis du ikke kan klandres for forsinkelsen eller det er særlige grunner, men ikke når det har gått over ett år (Nav).

Er du uenig i svaret fra Nav klageinstans, kan du anke til Trygderetten innen seks uker, og anken settes fram skriftlig eller muntlig for Nav, som forbereder saken og sender den videre, ifølge Trygderettens serviceerklæring. Trygderetten opplyser at behandlingen er gebyrfri, at 13–16 prosent av vedtakene de siste årene er endret til fordel for den som anket, og at fri rettshjelp kan innvilges etter inntekts- og formuesgrenser.

Overgang til alderspensjon og valget mellom uføretrygd og AFP

Uføretrygd gir opptjening til alderspensjon, og for deg som er født i 1963 eller senere øker pensjonsbeholdningen til og med det kalenderåret du fyller 61 år, opplyser Navs side om overgangen til pensjon. Er du over 62 år og har rett til å ta ut alderspensjon, kan du kombinere den med uføretrygd, men samlet grad kan ikke være over 100 prosent (Nav).

Tre måneder før du fyller 67 år, får du brev om at uføretrygden blir regnet om, og med 100 prosent uføretrygd får du automatisk hel alderspensjon med utbetaling fra måneden etter at du fyller 67 år (Nav). Med gradert uføretrygd får du alderspensjon med nærmeste mulige uttaksgrad, og ønsker du 100 prosent, må du søke senest den måneden du fyller 67 år, opplyser Nav.

Jobber du i offentlig sektor og er født i 1963 eller senere, eller jobber du i en bedrift med AFP i privat sektor, kan du ikke få AFP samtidig med uføretrygd, og du må si fra deg uføretrygden senest den måneden du fyller 62 år for å få rett til AFP (Nav). Nav anbefaler å bruke pensjonskalkulatoren og undersøke i god tid før fylte 62 år hva som lønner seg, og å kontakte tjenestepensjonsordningen eller forsikringen før du sier fra deg uføretrygden.

Når du har uføretrygd: utbetaling, meldeplikt og andre ordninger

Uføretrygden utbetales månedlig, og de neste utbetalingsdatoene i 2026 er 20. oktober, 20. november og 11. desember, ifølge Nav. Du må melde fra om inntekt ved siden av uføretrygden, om endret sivilstand og adresse, og om opphold i utlandet i mer enn 12 måneder, skriver etaten. Flytter du til et EØS-land eller et land Norge har trygdeavtale med, får du som hovedregel beholde uføretrygden, men rettighetene som ung ufør kan bli redusert, og til land uten trygdeavtale kan du ta med uføretrygden hvis du har minst 20 års botid i Norge mellom fylte 16 og 67 år, mens kortere botid gir lavere beløp (Nav).

Med uføregrad på 50 prosent eller mer har du rett på honnørkort, som sendes i posten når uføretrygden innvilges (Nav). Lånekassen kan slette hele eller deler av studielånet når du har uføretrygd, men bare hvis brutto person- og kapitalinntekt er 595 960 kroner eller lavere i 2026, med et tillegg på 19 458 kroner per forsørget barn under 16 år (Lånekassen). Har du lav inntekt og høye boutgifter, kan du også ha rett til bostøtte fra Husbanken.