Uføretrygd fra NAV: Krav, beregning og hva du faktisk får utbetalt
Alt du trenger å vite om uføretrygd – fra søknadsprosessen til skatt og muligheten for å jobbe litt ved siden av
Uføretrygd er en varig ytelse for de som ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade
Forstå uføretrygd fra NAV i 2025: hvem kvalifiserer, hva er 66 % av inntekt, minstesats og hvordan søker du? Les vår komplette guide.
Hvem har rett til uføretrygd?
Uføretrygd er en varig ytelse fra NAV til personer som har fått arbeidsevnen sin varig nedsatt med minst 50 % på grunn av sykdom eller skade. Kravet er at nedsettelsen er permanent – det skal ikke forventes bedring som gjør at du kan vende tilbake til arbeid i fremtiden.
For å ha rett til uføretrygd må du oppfylle en rekke krav. Du må ha vært medlem av folketrygden i minst tre år umiddelbart før du søker. Du må være mellom 18 og 67 år gammel. Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak (som arbeidsavklaringspenger/AAP) skal være forsøkt eller vurdert, og det er fastslått at disse ikke vil føre til at du kan arbeide.
Den medisinske årsaken til nedsatt arbeidsevne må være dokumentert av lege. NAV vil innhente medisinsk dokumentasjon fra fastlege og eventuelle spesialister. En sakkyndig vurdering fra NAVs rådgivende overlege kan også inngå i vurderingen.
En viktig forutsetning er at alle hensiktsmessige tiltak er forsøkt. NAV vil normalt ikke innvilge uføretrygd dersom det er uutprøvde behandlingsalternativer eller arbeidsrettede tiltak som fortsatt kan prøves. Arbeidsavklaringspenger (AAP) er gjerne forløperen til uføretrygd.
Beregning: Hva er 66 % av inntekten din?
Uføretrygd beregnes som 66 % av den pensjonsgivende inntekten din de tre beste av de fem siste kalenderårene før du ble ufør. Denne perioden kalles beregningsperioden. NAV velger automatisk de tre beste inntektsårene for å gi deg best mulig grunnlag.
Det er et maksimum på beregningsgrunnlaget: inntekter over 6G (744 168 kr i 2025) medregnes ikke. Dersom du har tjent mye mer enn dette, vil uføretrygden din ikke reflektere toppinntekten.
Det er også en minstesats. Uføretrygden kan aldri være lavere enn minsteytelsen, som i 2025 er 2,91G for enslige (360 922 kr/år) og 2,66G for gifte/samboende (329 914 kr/år). Har du hatt lav inntekt, kan minstesatsen gi deg mer enn 66 % av tidligere lønn.
Uføretrygden justeres hvert år 1. mai i takt med trygdeoppgjøret, der partene forhandler om G-verdien. Oppjusteringen sikrer at kjøpekraften din som uføremottaker ikke faller bak lønnsutviklingen i samfunnet.
Arbeidsavklaringspenger: Veien til uføretrygd
Arbeidsavklaringspenger (AAP) er ytelsen du normalt mottar mens NAV avklarer om du har varig nedsatt arbeidsevne. AAP er en midlertidig ytelse med maksimal varighet på tre år (med mulighet for forlengelse i inntil to år).
Under AAP-perioden skal du delta i aktiviteter NAV mener kan øke sjansen for at du kan vende tilbake til arbeid. Dette kan være behandling, rehabilitering, arbeidsutprøving, utdanning eller annet. Dersom du oppfyller aktivitetsplikten og fortsatt ikke kan jobbe etter AAP-perioden, vurderes uføretrygd.
Det er ingen automatikk i at AAP fører til uføretrygd. NAV gjør en selvstendig vurdering av uføretryg-søknaden. Du kan søke uføretrygd mens du fortsatt mottar AAP, noe som er anbefalt for å unngå inntektsbortfall i overgangen.
AAP utgjør 66 % av inntektsgrunnlaget ditt og er skattemessig behandlet som inntekt, likt med uføretrygd. Overgangen fra AAP til uføretrygd medfører normalt ingen større endring i månedlig utbetaling dersom inntektsgrunnlaget er det samme.
Kan du jobbe ved siden av uføretrygden?
Ja, det er mulig å jobbe noe ved siden av uføretrygden, men det er strenge regler. Du kan jobbe inntil den graden av arbeidsevne som ikke er uføretrygdet. Er du 60 % ufør, kan du jobbe opp til 40 % stilling uten at uføretrygden reduseres.
Det er en inntektsgrense på 0,4G (49 611 kr i 2025) som du kan tjene ved siden av full uføretrygd uten at trygden reduseres. Tjener du mer enn dette, reduseres uføretrygden proporsjonalt. Dette er ment å motivere til at man jobber litt der man kan.
Uføre som begynner å jobbe mer enn antatt, risikerer at NAV omvurderer uføregraden. Dersom du over tid jobber mer enn uføregraden din tilsier, skal du melde fra til NAV. Unnlatelse av å gjøre dette kan føre til krav om tilbakebetaling.
Det finnes en prøveordning kalt "hvilende rett" der du kan prøve deg i arbeid uten å miste retten til uføretrygd. Dersom arbeidsutprøvingen ikke fungerer, kan du returnere til uføretrygd innen en bestemt periode uten å søke på nytt.
Skatt på uføretrygd: Hva betaler du?
Uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt i Norge. Det betyr at du betaler trygdeavgift, trinnskatt og kommuneskatt på det du mottar. Skatten trekkes automatisk av NAV, akkurat som arbeidsgiver trekker skatt av lønn.
Skattesatsen på uføretrygd er imidlertid noe lavere enn på lønn for sammenlignbare inntekter. Uføretrygd er fritatt fra arbeidsgiveravgift, og det gjelder egne skatteregler som medfører lavere effektiv skatt enn tilsvarende lønnsinntekt.
Merk at uføretrygd teller med i pensjonsgivende inntekt frem til du fyller 62 år. Dette betyr at du opparbeider seg pensjonsrettigheter i folketrygden selv om du er ufør. Fra 62 år regnes ikke uføretrygd som pensjonsgivende, men du mottar uførepensjon frem til alderspensjon starter ved 67 år.
Mottakere av uføretrygd kan ha rett til ulike skattefradrag, inkludert særfradrag for personer med store sykdomsutgifter. Snakk med Skatteetaten eller en regnskapsfører dersom du er usikker på hvilke fradrag du kan kreve.
Søknadsprosessen: Fra søknad til vedtak
Du søker uføretrygd digitalt via nav.no. Søknaden krever at du fyller ut et detaljert skjema om din medisinske situasjon, tidligere arbeidshistorikk og hva slags behandling og tiltak som er forsøkt. Legen din fyller ut en egen legeerklæring.
NAV innhenter automatisk informasjon fra Skatteetaten om inntektshistorikken din og fra Helsedirektoratet om medisinsk informasjon. Du behøver ikke sende inn kopier av disse, men du kan bli bedt om å skaffe ytterligere dokumentasjon.
Saksbehandlingstiden for uføretrygd er typisk mellom seks og tolv måneder. NAV har lovfestet plikt til å behandle saken din innen rimelig tid. Dersom saken tar lengre tid enn ventet, kan du kontakte NAV for statusoppdatering.
Dersom NAV avslår søknaden, har du seks uker på deg til å klage. Klagen sendes til NAV, og de kan omgjøre vedtaket. Dersom de opprettholder avslaget, kan saken ankes til NAV Klageinstans og videre til Trygderetten. Trygderetten er en domstolslignende instans som behandler klager på trygdevedtak.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Uføretrygd fra NAV: Krav, beregning og hva du faktisk får utbetalt» om?
Forstå uføretrygd fra NAV i 2025: hvem kvalifiserer, hva er 66 % av inntekt, minstesats og hvordan søker du? Les vår komplette guide.
Hvem har rett til uføretrygd?
Uføretrygd er en varig ytelse fra NAV til personer som har fått arbeidsevnen sin varig nedsatt med minst 50 % på grunn av sykdom eller skade. Kravet er at nedsettelsen er permanent – det skal ikke forventes bedring som gjør at du kan vende tilbake til arbeid i fremtiden.
Beregning: Hva er 66 % av inntekten din?
Uføretrygd beregnes som 66 % av den pensjonsgivende inntekten din de tre beste av de fem siste kalenderårene før du ble ufør. Denne perioden kalles beregningsperioden. NAV velger automatisk de tre beste inntektsårene for å gi deg best mulig grunnlag.
Hva bør du vite om arbeidsavklaringspenger: Veien til uføretrygd?
Arbeidsavklaringspenger (AAP) er ytelsen du normalt mottar mens NAV avklarer om du har varig nedsatt arbeidsevne. AAP er en midlertidig ytelse med maksimal varighet på tre år (med mulighet for forlengelse i inntil to år).
Kan du jobbe ved siden av uføretrygden?
Ja, det er mulig å jobbe noe ved siden av uføretrygden, men det er strenge regler. Du kan jobbe inntil den graden av arbeidsevne som ikke er uføretrygdet. Er du 60 % ufør, kan du jobbe opp til 40 % stilling uten at uføretrygden reduseres.
Skatt på uføretrygd: Hva betaler du?
Uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt i Norge. Det betyr at du betaler trygdeavgift, trinnskatt og kommuneskatt på det du mottar. Skatten trekkes automatisk av NAV, akkurat som arbeidsgiver trekker skatt av lønn.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
