AAP: Komplett guide til arbeidsavklaringspenger

Hva er arbeidsavklaringspenger (AAP)?

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en pengestøtte fra Nav som skal sikre deg inntekt i perioder der du trenger hjelp fra Nav fordi sykdom eller skade har satt ned arbeidsevnen din, slik Nav beskriver ytelsen. Formålet etter folketrygdloven § 11-1 er å sikre inntekt for den som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevne og enten får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid.

Ordningen ble innført 1. mars 2010 og erstattet da rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, opplyser Nav i dokumentasjonen av AAP-statistikken. Ved utgangen av 2025 mottok 168 898 personer AAP, noe som tilsvarte 4,7 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år, viser Navs statistikknotat om arbeidsavklaringspenger for 2025.

AAP kommer gjerne etter sykepengene, for Nav skriver at du vanligvis må bruke opp retten til sykepenger før du kan få AAP hvis du har rett til sykepenger fra en hel stilling eller en deltidsstilling. Hvor lenge sykepengene varer, står i guiden om sykepenger fra Nav. Der AAP er en midlertidig ytelse mens arbeidsevnen avklares, skal uføretrygd sikre inntekt når inntektsevnen er varig redusert på grunn av sykdom eller skade, ifølge Navs oversikt over pengestøtter ved langvarig sykdom.

Vilkårene for å få AAP

Hvor mye arbeidsevnen er nedsatt, vurderes bredt: Etter folketrygdloven § 11-5 skal det blant annet legges vekt på helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter på steder der det er rimelig at du tar arbeid, og sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til nedsettelsen.

Kravet om fem års medlemskap har to unntak for den som har vært medlem i minst ett år rett før kravet: enten var du medlem da arbeidsevnen ble halvert og har etter fylte 16 år hatt minst like lange perioder med medlemskap som uten, eller du har etter fylte 16 år vært utenfor trygden i høyst fem år til sammen (folketrygdloven § 11-2). Ved godkjent yrkesskade eller yrkessykdom gjelder ikke kravet om forutgående medlemskap, og det holder at arbeidsevnen er nedsatt med minst 30 prosent (folketrygdloven § 11-22). Søker du etter fylte 62 år, må du i tillegg ha hatt pensjonsgivende inntekt på minst ett grunnbeløp året før arbeidsevnen ble halvert, eller minst tre grunnbeløp til sammen de tre siste årene, men bare dersom du har rett til å ta ut hel alderspensjon (folketrygdloven § 11-4).

Reglene står i folketrygdloven kapittel 11, og som hovedregel må alt dette være oppfylt:

• Arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten (folketrygdloven § 11-5).
• Nedsettelsen gjelder alle typer arbeid du er kvalifisert for, ikke bare én bestemt jobb (Nav).
• Du har behov for aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak, eller du har prøvd dette, anses fortsatt å ha en viss mulighet for å komme i arbeid og får annen oppfølging fra Nav (folketrygdloven § 11-6).
• Du har vært medlem av folketrygden i minst fem år rett før du søker (folketrygdloven § 11-2).
• Du har fylt 18 år, og retten faller bort ved utgangen av måneden du fyller 67 år (folketrygdloven § 11-4).
• Du oppholder deg i Norge, i et annet EØS-land eller i et land der en trygdeavtale gir samme rett, med strengere krav for den som ikke er EØS-borger (folketrygdloven § 11-3).
• Du bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid (folketrygdloven § 11-7).

Særregler for studenter, kortvarig syke og arbeidssøkere

En student som har avbrutt studiet og trenger aktiv behandling for å kunne gjenoppta det, kan få AAP etter folketrygdloven § 11-14. Nav stiller som vilkår at studiet er godkjent for støtte fra Lånekassen og at det er sannsynlig at du kan komme tilbake innen 6 måneder, og avbruddet må dokumenteres med bekreftelse fra skolen. Har du rett til sykestipend, må den retten brukes opp før du kan få AAP (Nav). Lånekassen gir sykestipend fra dag 15 av sykdomsperioden når du er minst 50 prosent studieufør, i høyst 4 måneder og 15 dager per studieår, og du kan ikke få AAP samtidig.

AAP kan også gis i inntil seks måneder til den som ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger, for eksempel fordi sykepengedagene er brukt opp de siste tre årene, og da gjelder ikke kravet om behov for behandling eller tiltak (folketrygdloven § 11-13). Nav kaller dette «AAP som sykepengeerstatning» og bruker ordningen når sykdommen eller skaden ventes å bli kortvarig.

Når arbeidsevnen er ferdig avklart og du er i stand til å skaffe deg arbeid, kan du få AAP i seks måneder som arbeidssøker, forutsatt at du er reell arbeidssøker og overholder meldeplikten etter dagpengereglene (folketrygdloven § 11-17). I denne perioden kan du jobbe inntil 60 prosent, men du må både sende meldekort og bekrefte statusen som arbeidssøker hver 14. dag, skriver Nav. Har du ikke fått jobb når perioden er over, er det verdt å sjekke om du fyller vilkårene for dagpenger.

Hvor mye får du i AAP?

AAP utgjør 66 prosent av beregningsgrunnlaget, og Nav oppgir at det høyeste du kan få er 540 734 kroner i året, fordi inntekt over 6G, altså 819 294 kroner, ikke regnes med. Grunnlaget er etter folketrygdloven § 11-19 den pensjonsgivende inntekten året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller snittet av de tre siste kalenderårene før det tidspunktet hvis det gir mer. Inntekten justeres i takt med grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet, og grunnlaget reguleres videre hver gang grunnbeløpet endres (folketrygdloven § 11-19).

Grunnbeløpet økte fra 130 160 til 136 549 kroner fra 1. mai 2026, opplyser regjeringen i omtalen av trygdeoppgjøret.

Har du hatt lav eller ingen inntekt, får du minstesats: Nav oppgir 278 697 kroner i året fra fylte 25 år og 185 798 kroner for deg som er yngre. Minsteytelsen er etter folketrygdloven § 11-20 fastsatt som et multiplum av grunnbeløpet, og for medlemmer under 25 år er den to tredjedeler av den ordinære, mens ytelsen oppjusteres fra og med dagen du fyller 25 år (Nav).

AAP gis for fem dager i uken, og dagsatsen er årsbeløpet delt på 260 (folketrygdloven § 11-20). Hvor mye som faktisk kommer inn på kontoen, avhenger blant annet av hvor mye du jobber, om du forsørger barn, om du overholder aktivitetsplikten og hva du fører på meldekortet, skriver Nav, som også har en AAP-kalkulator for et omtrentlig anslag.

AAP skattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende, men gir ikke feriepenger (Nav). Feriepenger og bonuser fra arbeidsgiver påvirker ikke AAP, men en sluttpakke eller sluttkompensasjon reduserer AAP med det samme beløpet, skriver Nav.

Barnetillegg til AAP

Forsørger du barn under 18 år, kan du få barnetillegg på 38 kroner per barn per dag, opplyser Nav. Satsen økte fra 37 til 38 kroner fra 1. januar 2026, både for dem som allerede fikk AAP og for nye mottakere (Nav). Tillegget gis for hvert barn fem dager i uken, og hvis begge foreldrene får AAP, kan begge få barnetillegg (folketrygdloven § 11-20).

Nav gir barnetillegg for egne barn, adoptivbarn og barn du har bidragsplikt for, også om du ikke betaler bidrag akkurat nå. Fosterbarn gir rett til tillegg når du har forsørget barnet de to siste årene, men kravet kan fravikes når fosterhjemsordningen er varig, og AAP medregnet barnetillegg kan aldri utgjøre mer enn 90 prosent av beregningsgrunnlaget (folketrygdloven § 11-20).

Er du borger av Norge, et EU/EØS-land eller Sveits, må barnet bo i Norge, EU/EØS-området eller Sveits, og retten faller bort hvis barnet oppholder seg utenfor disse områdene i mer enn 90 dager i en tolvmånedersperiode (Nav). For borgere av andre land er kravet at barnet bor i Norden, og Nav må få beskjed hvis barnet er eller skal være utenfor Norden (Nav).

Du kan søke barnetillegg inntil 3 måneder tilbake i tid, så det lønner seg å melde fra raskt når du får ansvar for et barn (Nav). Får du reduserte AAP fordi du jobber eller har delvis arbeidsevne, reduseres barnetillegget forholdsmessig sammen med resten av ytelsen (folketrygdloven § 11-23).

Hvor lenge kan du få AAP?

AAP gis så lenge det er nødvendig for å gjennomføre fastsatt aktivitet med sikte på arbeid, men ikke lenger enn tre år (folketrygdloven § 11-12). Hvor lang perioden blir for deg, avhenger av hvor lenge du trenger behandling eller arbeidsrettet aktivitet før du kan jobbe, skriver Nav.

Perioden kan forlenges med inntil to år hvis du allerede er i arbeid og er nær ved å øke arbeidsevnen, eller er nær ved å kunne skaffe deg eller gå tilbake til arbeid, og i begge tilfeller må du ha eller kunne oppnå en arbeidsevne på mer enn 50 prosent (folketrygdloven § 11-12). Skal du fullføre et opplæringstiltak du har startet, kan perioden også forlenges uten krav om mer enn 50 prosent arbeidsevne, og du trenger ikke søke, fordi Nav vurderer forlengelsen selv når perioden nærmer seg slutten (Nav).

Ikke all tid teller med i makstiden: Bare perioder med vedtak etter de ordinære reglene, studentreglene og reglene om etablering av egen virksomhet regnes inn, mens for eksempel perioder med AAP under behandling av et krav om uføretrygd holdes utenfor (folketrygdloven § 11-12).

Har du brukt opp perioden uten å ha rett til forlengelse, kan du søke en ny periode, men du må fortsatt ha minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade og trenge behandling, tiltak eller oppfølging (Nav). Tidligere måtte du vente et karensår før du kunne søke på nytt, men karensåret ble avviklet i 2022, slik at du nå kan søke igjen umiddelbart etter endt stønadsperiode (Nav, Arbeid og velferd). Stanser AAP fordi du blir frisk, og du senere søker igjen, fortsetter du i den gamle perioden hvis det er gått mindre enn 52 uker, mens saken vurderes helt på nytt etter mer enn 52 uker (Nav).

Aktivitetsplikt, aktivitetsplan og fravær

Det er et vilkår for AAP at du bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid, og kravene står i aktivitetsplanen, som skal tilpasses funksjonsnivået ditt og endres ved behov (folketrygdloven § 11-7). Etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a har den som trenger en mer omfattende vurdering av bistandsbehovet, rett til en arbeidsevnevurdering, og den som har fått fastslått et bistandsbehov, har rett til å delta i utarbeidelsen av en aktivitetsplan.

I praksis betyr aktivitetsplikten at du lager planen sammen med veilederen, møter til avtalte møter, leverer opplysningene Nav trenger og gjennomfører aktivitetene og tiltakene dere har avtalt (Nav). Nav skal også følge deg opp jevnlig, med individuelle oppfølgingstidspunkter der framdriften og vilkårene vurderes på nytt (folketrygdloven § 11-11).

Fravær fra fastsatt aktivitet fører til at AAP stanses til vilkårene er oppfylt igjen, men fravær på inntil én dag i meldeperioden, fravær av sterke velferdsgrunner og fravær på grunn av sykdom eller skade skal ikke stanse ytelsen (folketrygdloven § 11-8). Nav kan kreve dokumentasjon, ved sykdom for eksempel legeerklæring, og hadde du gyldig grunn til å utebli, skal pengene etterbetales (folketrygdloven § 11-8).

Bryter du nærmere bestemte aktivitetsplikter uten rimelig grunn, skal AAP reduseres, men reduksjonen kan ikke ilegges senere enn tre måneder etter pliktbruddet (folketrygdloven § 11-9). Uteblir du fra møter, tiltak eller behandling, kan du miste tiltaksplassen, få redusert utbetaling eller få AAP stanset, og Nav ber deg derfor ta kontakt når du ikke kan delta.

Meldekort: frister og trekk

Du må melde deg til Nav hver fjortende dag, og meldingen gis normalt med meldekort (folketrygdloven § 11-10). Meldekortet gjelder 14 dager og sendes digitalt, og Nav anbefaler å sende det så snart perioden er over, slik at pengene kommer raskere. Du kan ikke sende meldekort før du har fått vedtak om AAP, og Nav varsler deg på nav.no når du kan sende det (Nav).

Nav har innført en ny vedtaksløsning, og i en overgangsperiode finnes to meldekort: det gamle med fire spørsmål om arbeid, aktivitet, sykdom og fravær, og det nye med bare spørsmålet om arbeid (Nav). Det gamle kan sendes fra og med siste lørdag i meldeperioden, det nye fra og med første mandag etter perioden (Nav).

Siste frist er klokken 23.00 mandag én uke etter at meldeperioden er over, og sender du senere, trekkes du for antall dager fra første mandag etter perioden til dagen du sendte (Nav). Nav gir et eksempel: Med meldeperiode fra mandag 16. mars til søndag 29. mars er fristen mandag 6. april, og et meldekort sendt tirsdag 7. april gir trekk for 6 utbetalingsdager. Trekket kommer på utbetalingen etter neste meldekort, og har det gått mer enn 20 dager etter fristen, vil Nav som hovedregel kontakte deg før AAP eventuelt stanses (Nav).

Lar du være å melde deg, stanses ytelsen fra den dagen du skulle ha meldt deg, men den etterbetales hvis du hadde rimelig grunn (folketrygdloven § 11-10). Er det svært belastende å sende meldekort, kan du be om fritak, men plikten til å melde fra om endringer gjelder fortsatt, og papirmeldekort sendes mandagen etter perioden og gir lengre ventetid fordi det må registreres manuelt (Nav).

Utbetaling av AAP: når kommer pengene?

Den første utbetalingen kommer når søknaden er behandlet og godkjent (Nav). Deretter utbetales AAP etter hvert meldekort, cirka 2 til 3 virkedager etter at Nav har mottatt det (Nav). Utbetalingsdatoen er dagen Nav garanterer at pengene står på kontoen, og fordi pengene overføres til bankene noen dager før, kan de komme tidligere, mens utbetaling til konto i utlandet tar 1 til 2 dager ekstra (Nav).

Har det gått mer enn 3 virkedager siden du sendte meldekortet digitalt uten at pengene er kommet, bør du sjekke at meldekortet er sendt riktig og i tide, og i oversikten over tidligere meldekort ser du om det er beregnet og hva bruttobeløpet er før skatt (Nav). Nav ber deg også kontrollere skattetrekket, eventuelle trekk fra kreditorer eller for barnebidrag, og at riktig kontonummer er registrert.

I juni er de to første meldeperiodene trekkfrie, og i desember er den første utbetalingen trekkfri, opplyser Nav. Får du utbetalt for mye fordi meldekortet er fylt ut feil, kan Nav kreve pengene tilbake, så rett feilen i det tidligere meldekortet så fort som mulig (Nav).

Jobbe ved siden av AAP

Du kan jobbe mens du får AAP, men utbetalingen reduseres etter hvor mye du jobber, og jobber du mer enn 60 prosent, får du som hovedregel ikke AAP (Nav). Nav regner 37,5 timer i uken som full arbeidstid for alle, så grensen tilsvarer 22,5 timer i uken eller 45 timer i en meldeperiode på to uker, og timene kan fordeles ujevnt mellom ukene (Nav).

Reduksjonen beregnes ut fra forholdet mellom 37,5 timer og timene du har vært eller kunne ha vært i arbeid, med gjennomsnittet i meldeperioden som grunnlag, og reduserte AAP gis når arbeidsevnen er redusert med minst 40 prosent (folketrygdloven § 11-23). Er du nær ved å komme i full jobb, kan du i inntil tolv måneder jobbe opptil 80 prosent og beholde AAP, men bare én gang per stønadsperiode (folketrygdloven § 11-23). Med godkjent yrkesskade eller yrkessykdom kan du jobbe inntil 70 prosent (Nav).

Vil du starte egen virksomhet, kan du søke om å beholde AAP i en utviklingsfase på inntil seks måneder og en oppstartsfase på inntil tre måneder, og du må søke før hver fase (folketrygdloven § 11-15). Det kreves en næringsfaglig vurdering av planen fra fylkeskommunen, kommunen eller en annen kompetent instans, og inntekt fra oppstartsfasen reduserer ikke AAP (folketrygdloven § 11-15).

Alle timer du jobber, også gratisarbeid som vanligvis er betalt, arbeid i eget foretak og frilansoppdrag, skal føres på meldekortet, men ikke timene i en virksomhet Nav har latt deg beholde AAP for å etablere (Nav).

Slik søker du AAP

Du må søke selv, og AAP gis tidligst fra det tidspunktet kravet settes fram (folketrygdloven § 22-13). Unntaket er at en ytelse kan gis inntil tre år tilbake hvis du åpenbart ikke har vært i stand til å søke tidligere, eller hvis trygdens organer har gitt misvisende opplysninger (folketrygdloven § 22-13).

Får du sykepenger, bør du søke AAP i god tid før sykepengene tar slutt (Nav). Som hovedregel må sykepengeretten brukes opp før AAP, men er sykepengegrunnlaget under 2G, som Nav oppgir til 273 098 kroner, kan du velge mellom sykepenger og AAP (Nav).

Det er Nav som vurderer om det trengs en legeerklæring ved arbeidsuførhet og bestiller den skriftlig, som hovedregel fra fastlegen (Nav). Helsedirektoratet beskriver legeerklæringen som en felles erklæring Nav bruker for å hente inn medisinske opplysninger i saker om arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Nav anbefaler at du registrerer eller oppdaterer CV-en når du søker, fordi etaten trenger å vite hvilken utdanning og arbeidserfaring du har (Nav). Mens søknaden behandles, får du også brev om arbeidsevnevurderingen og et oppfølgingsvedtak, kalt 14a-vedtak, som handler om hvilken hjelp du trenger for å komme i jobb og ikke om penger (Nav).

Behandlingstid for AAP-søknaden

Nav oppgir en forventet saksbehandlingstid på 17 uker for en søknad om AAP og 32 uker for en internasjonal søknad, i tabellen på Navs side om arbeidsavklaringspenger, sist oppdatert i oktober 2026. Saksbehandlingstiden regnes fra Nav mottar søknaden til vedtaket er fattet, og den kan bli lengre i spesielt krevende saker, når opplysningene er mangelfulle og ved ferieavvikling (Nav).

Den raskeste veien er å sørge for at alt som trengs, kommer inn, for Nav kan avslå hvis nødvendig dokumentasjon mangler, men skal først gi beskjed om hva som mangler (Nav). Ved å logge inn på nav.no kan du se om søknaden er mottatt, og Nav kan selv be deg, fastlegen eller andre om å sende inn opplysninger (Nav).

Innvilges søknaden, etterbetaler Nav AAP fra og med dagen du har rett til ytelsen (Nav). Står du uten inntekt mens du venter, kan du søke økonomisk sosialhjelp fra Nav-kontoret, som du kan ha rett til når alle andre inntektsmuligheter er utnyttet fullt ut (Nav). Retten følger av sosialtjenesteloven § 18, som gir krav på økonomisk stønad til den som ikke kan sørge for livsoppholdet sitt gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter.

AAP mens du venter på svar om uføretrygd

Etter folketrygdloven § 11-18 kan AAP løpe i opptil åtte måneder mens et krav om uføretrygd behandles, og ved innvilgelse varer AAP helt til uføretrygden får virkning. Nav setter som vilkår at du har avtalt søknaden med veilederen, og i denne perioden kreves det ikke at du trenger behandling eller tiltak, men meldekortet må fortsatt sendes.

Tidspunktet for uføresøknaden betyr noe: Mottar du AAP når kravet settes fram, er det etter folketrygdloven § 12-7 nok at inntektsevnen er varig nedsatt med 40 prosent i stedet for halvparten. Har du allerede gradert uføretrygd og får AAP i tillegg, kan AAP-grunnlaget fastsettes ut fra inntekten fra tiden før arbeidsevnen ble ytterligere nedsatt, oppjustert til full stilling, når det gir et høyere grunnlag (folketrygdloven § 11-28).

Vilkårene for uføretrygd, beregningen og hva overgangen betyr for inntekten, er forklart i guiden om uføretrygd fra Nav, og guiden om rettigheter ved kronisk sykdom tar for seg tilrettelegging, frikort og andre ordninger ved langvarig sykdom.

Reiser, sykehusopphold og endringer du må melde fra om

Som hovedregel kan du beholde AAP så lenge du oppholder deg i EU/EØS eller Sveits og er statsborger i Norge, EU/EØS eller Sveits, og pliktene om aktivitet og meldekort gjelder også da (Nav). Skal du til et land utenfor EU/EØS, må du søke før du reiser, og du kan da beholde AAP i inntil 4 uker per kalenderår (Nav). Oppholdet må være forenlig med den fastsatte aktiviteten og ikke hindre Nav i å følge deg opp, mens medisinsk behandling eller arbeidsrettede tiltak i utlandet etter aktivitetsplanen ikke rammes av begrensningen (folketrygdloven § 11-3).

Blir du innlagt i en institusjon med fri kost og losji, beholder du full AAP i innleggelsesmåneden og de tre neste månedene, og deretter reduseres ytelsen med 50 prosent (folketrygdloven § 11-25). Reduksjonen gjelder ikke hvis du forsørger ektefelle eller har rett til barnetillegg, og Nav kan la være å redusere når du har faste, nødvendige utgifter til bolig (folketrygdloven § 11-25).

Sitter du i varetekt eller soner straff i en anstalt, har du ikke rett til AAP, med unntak for arbeid for en arbeidsgiver utenfor anstalten (folketrygdloven § 11-26). Du må også melde fra når du får ny jobb eller jobber mer eller mindre, når helsen blir bedre eller du avbryter avtalt behandling, og når du får ansvar for flere eller færre barn (Nav).

Avslag eller stans: klage og anke

Klagefristen er seks uker, og den samme fristen gjelder for anke (folketrygdloven § 21-12). Klagen går først til Nav-enheten som fattet vedtaket, som vurderer saken på nytt, og får du ikke medhold, sendes den videre til Nav klageinstans, der du kan ettersende nye opplysninger helt til saken er avgjort (Nav).

For AAP oppgir Nav en forventet behandlingstid på 12 uker for klage til Nav-enheten, 5 måneder i Nav klageinstans og 2 måneder for anke til klageinstansen.

Er du uenig i vedtaket fra klageinstansen, kan du med noen unntak anke til Trygderetten, og anken leveres normalt til Nav klageinstans, som sender den videre (Trygderetten). Klageinstansen ser først på saken igjen, og opprettholdes vedtaket, får du kommentere oversendelsesbrevet før saken går til Trygderetten (Nav). Trygderetten bruker for tiden i gjennomsnitt rundt fire måneder per sak (Trygderetten), og etter kjennelsen har du 6 måneder på deg til å bringe saken inn for en domstol (Nav).

Har du gått glipp av fristen, kan Nav likevel behandle klagen hvis du ikke kan klandres for forsinkelsen eller det er særlige grunner, men ikke når det har gått mer enn ett år siden du fikk vedtaket (Nav). Får du medhold, kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter for å få endret vedtaket, for eksempel til advokat (Nav).