AAP: Komplett guide til arbeidsavklaringspenger

Hva er arbeidsavklaringspenger (AAP)?

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en ytelse fra NAV som skal gi deg inntekt mens du er under medisinsk behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging – og målet er å komme tilbake i arbeid. Ordningen ble innført 1. mars 2010 og avløste da rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, ifølge NAV.

For å ha rett på AAP må arbeidsevnen din være nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, jf. folketrygdloven § 11-5. Dette skiller AAP fra sykepenger, som forutsetter at du var i jobb da du ble syk. AAP kan innvilges etter at sykepengeperioden er over, eller direkte dersom du ikke har opptjent rett til sykepenger.

Vilkår for å motta AAP

NAV stiller en rekke vilkår for å innvilge AAP, fastsatt i folketrygdloven kapittel 11. Det viktigste kravet er at du har en sykdom eller skade som er årsaken til at arbeidsevnen er nedsatt.

De sentrale vilkårene er:

• Arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 % som følge av sykdom, skade eller lyte, som må være en vesentlig medvirkende årsak (folketrygdloven § 11-5)
• Du er mellom 18 og 67 år – retten opphører ved utgangen av måneden du fyller 67 (§ 11-4)
• Du har vært medlem av folketrygden i minst fem år umiddelbart før du søker, med unntak for enkelte som er blitt syke mens de var medlem (§ 11-2)
• Du har behov for aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak, eller annen oppfølging fra NAV som gir en viss mulighet for å komme i arbeid (§ 11-6)
• Du har inngått en aktivitetsplan med NAV og følger opp denne

Slik beregnes AAP

AAP beregnes som 66 prosent av beregningsgrunnlaget ditt, opptil en inntekt på 6 ganger grunnbeløpet (6G) – 819 294 kroner. Det gir maksimalt 540 734 kroner i året, ifølge NAV.

Beregningsgrunnlaget er normalt den høyeste av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt de tre siste kalenderårene, eller inntekten din siste kalenderår dersom den er høyere.

Det finnes en minstesats. Er du 25 år eller eldre, er minstesatsen 2,041 ganger grunnbeløpet – 278 697 kroner i året. Er du under 25 år, er minstesatsen to tredjedeler av dette – 185 798 kroner i året – og heves automatisk til full sats fra måneden du fyller 25, ifølge NAV.

Grunnbeløpet (G) er 136 549 kroner fra 1. mai 2026, ifølge NAV. Dagsatsen din finner du ved å dele årsbeløpet på 260.

Har du barn under 18 år, får du et barnetillegg på 38 kroner per barn per dag – opp fra 37 kroner fra 1. januar 2026, ifølge NAV.

Varighet og forlengelse

AAP kan som hovedregel innvilges i inntil tre år, jf. folketrygdloven § 11-12. Perioden kan forlenges med inntil to år dersom du er i arbeid og nærmer deg over 50 % arbeidsevne, eller er under utdanning eller opplæring NAV har vedtatt at du skal gjennomføre.

Karensåret – tidligere en ventetid på ett år før du kunne søke en ny AAP-periode etter maksperioden – ble avviklet fra 1. juli 2022. Du kan derfor søke om en ny periode med AAP rett etter at maksperioden er over, dersom vilkårene fortsatt er oppfylt, ifølge NAVs egen analyse.

Når du har nådd maksperioden og ikke lenger fyller vilkårene for AAP, vurderer NAV om du har rett til uføretrygd dersom arbeidsevnen din er varig nedsatt, eller om du kan søke dagpenger dersom du er frisk nok til å være reell arbeidssøker.

• Du er i arbeid og nærmer deg over 50 % arbeidsevne, eller er under utdanning eller opplæring NAV har vedtatt
• En samlet vurdering tilsier at du har gode utsikter til å komme i arbeid det kommende året

Aktivitetsplanen – din avtale med NAV

En sentral del av AAP-ordningen er aktivitetsplanen. Dette er en skriftlig plan som du og NAV lager sammen, der dere beskriver målet for oppfølgingen (normalt å komme i arbeid), hvilke tiltak du skal gjennomføre og hvilken oppfølging NAV gir deg.

Aktivitetsplanen oppdateres jevnlig og danner grunnlaget for NAVs vurdering av om du oppfyller aktivitetsplikten. Dersom du uten gyldig grunn ikke oppfyller aktivitetskravene, kan NAV stoppe utbetalingen av AAP.

Aktivitetsplikten er ikke absolutt – dersom sykdommen din gjør det umulig å delta i tiltak, kan NAV ta hensyn til dette. Åpenhet og god kommunikasjon med NAV-veilederen din er viktig for å unngå misforståelser.

Slik søker du AAP

Du søker AAP digitalt via nav.no. Du trenger BankID for å logge inn. Som en del av søknaden legger du ved legeerklæring fra fastlege eller annen behandler som dokumenterer helsetilstanden og den nedsatte arbeidsevnen din.

NAV oppgir en forventet saksbehandlingstid på 16 uker for søknader som behandles i Norge, og 32 uker dersom saken har en internasjonal side, ifølge NAV. Mottar du sykepenger som snart løper ut, bør du søke AAP i god tid før sykepengeperioden avsluttes.

Dersom søknaden avslås, kan du klage innen seks uker, jf. folketrygdloven § 21-12. NAV vurderer saken på nytt, og opprettholdes avslaget, sendes klagen videre til NAV Klageinstans og deretter til Trygderetten dersom du fortsatt er uenig, ifølge NAVs klagerettigheter.

AAP og arbeid – hva er mulig?

Du kan jobbe delvis mens du mottar AAP. Utbetalingen reduseres forholdsmessig ut fra hvor mye du jobber, og jobber du mer enn 60 prosent av full tid, får du vanligvis ikke AAP, ifølge NAV.

Før du begynner å jobbe ved siden av AAP, bør du avklare med NAV hvor mye du kan jobbe uten å miste retten til ytelsen. Du må uansett rapportere arbeidstimer og inntekt korrekt på meldekortet.