Grunnstønad: satser, hvem som får og slik søker du

Hva er grunnstønad?

Grunnstønad er en månedlig pengestøtte fra Nav til nødvendige ekstrautgifter når du eller barnet ditt har en varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse (Navs side om grunnstønad). Ekstrautgiftene må minst tilsvare sats 1, som er 752 kroner per måned, og det er ingen aldersgrense (Navs side om grunnstønad).

Etter loven gis grunnstønad til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har nødvendige ekstrautgifter til formålene som er listet opp i paragrafen, og Stortinget fastsetter satsene (folketrygdloven § 6-3). Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad forklarer at stønaden skal helt eller delvis kompensere for ekstrautgifter som følger direkte av en varig medisinsk tilstand, og at listen over formål i loven er uttømmende.

Ved utgangen av juni 2026 mottok 145 300 personer grunnstønad, en økning på 2,3 prosent fra samme periode året før (Navs statistikk over grunnstønad). Av mottakerne var 25 prosent under 18 år, 32 prosent i alderen 18-49 år og 43 prosent 50 år og eldre (Navs statistikk over grunnstønad). Om lag 64 prosent av mottakerne hadde sats 1 i juni 2026 (Navs statistikk over grunnstønad).

Hvem kan få grunnstønad?

Kort svar: Du må være medlem i folketrygden, ha en varig medisinsk tilstand og ha varige, nødvendige ekstrautgifter som minst tilsvarer sats 1 (Navs side om grunnstønad). Skyldes tilstanden en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, gjelder egne regler, og da kan du få grunnstønad uavhengig av kravet om medlemskap (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad).

Ekstrautgifter er utgifter du har fått på grunn av den medisinske tilstanden, og kan de ikke sammenlignes med tidligere utgifter, ser Nav på hva andre har i utgifter til det samme formålet (Navs side om grunnstønad). Nav bruker blant annet SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter i denne vurderingen, og enkeltstående anskaffelsesutgifter kan ikke dekkes med grunnstønad (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad).

Vilkårene er:

• Varig tilstand: etter hensiktsmessig behandling må du fortsatt ha varig sykdom, skade eller lyte, men stønad kan gis før behandlingen er avsluttet når det er klart at du ikke blir helbredet (folketrygdloven § 6-2)
• Varig betyr at tilstanden må vare livet ut eller minst i 2-3 år (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad)
• Varige ekstrautgifter: også utgiftene må vare i 2-3 år eller mer (Navs side om grunnstønad)
• Nødvendige utgifter: rene ønskemål tas ikke med, men utgiften trenger ikke dekke et livsviktig behov (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad)
• Minstegrense: ekstrautgiftene må minst svare til laveste sats, som er 752 kroner per måned (Navs side om grunnstønad)
• Alder: det er ingen aldersgrense, men transportutgifter dekkes ikke hvis funksjonsevnen blir nedsatt etter at du har fylt 70 år (Navs side om grunnstønad)

Hvilke ekstrautgifter grunnstønad dekker

Grunnstønad kan bare dekke ekstrautgifter til formålene som er listet opp i loven (folketrygdloven § 6-3). Drift av tekniske hjelpemidler omfatter for eksempel strøm til elektrisk seng og rullestol, batterier til høreapparat, utgifter til cochleaimplantat og trygghetsalarm (Navs side om grunnstønad). Slike driftsutgifter når normalt ikke opp i sats 1 alene, men kan sammen med andre ekstrautgifter gi rett til grunnstønad (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad).

Transport og drift av bil er aktuelt hvis du på grunn av en medisinsk tilstand ikke kan bruke offentlig transportmiddel (Navs informasjon til leger om grunnstønad). Nav legger til grunn det billigste transportalternativet du kan bruke, og det gis ikke grunnstønad til kjøp av bil eller til ledsager (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad). Hadde du ikke bil før og bare utgifter til kollektivtransport, er hovedregelen sats 4 for drift av fossilbil, mens utgiftene til en elbil kan plassere seg i overkant av sats 2 (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad). Bruker du drosje, må du legge ved kvitteringer for minimum 3 måneder (Navs side om grunnstønad).

Transport som dekkes etter annet regelverk, som pasientreiser, skoleskyss og transport til avlastning, gir ikke rett til grunnstønad, og høye utgifter fordi kollektivtilbudet der du bor er dårlig, gir heller ikke rett (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad). Når du har godkjent servicehund, får du grunnstønad etter sats 3, som tilsvarer 1 502 kroner per måned (Navs side om grunnstønad). Førerhund må være godkjent av Nav, og hold av førerhund gir som hovedregel også sats 3 (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad).

Ved fordyret kosthold må dietten være nødvendig, vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for diagnosen (folketrygdloven § 6-3). En spesialist må stille diagnosen og beskrive dietten, og melkeintoleranse, laktoseintoleranse og non-cøliaki glutenintoleranse gir ikke rett til stønad (Navs side om grunnstønad). Du kan lese mer om sykdommene i guidene om cøliaki og matallergi hos barn.

Ved ekstra slitasje på klær og sengetøy eller hyppig vasking kan du få stønad, men madrasser, dyner, puter, håndklær og kluter regnes ikke som klær eller sengetøy (Navs side om grunnstønad). Utgifter til inkontinensmateriell, ødelagte møbler og leker dekkes ikke, mens ekstra vask og tørk kan regnes med. Grunnstønad dekker heller ikke (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad):

• Medisiner (Navs side om grunnstønad)
• Egenandeler for legehjelp, psykologhjelp, legemidler og reiser som folketrygden betaler
• Utgifter som dekkes etter andre lover
• Teksttelefon, proteser og støttebandasjer for nye tilfeller etter 1. januar 2020 (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad)

Satser for grunnstønad i 2026

Kort svar: Grunnstønad har seks satser, laveste sats er 752 kroner og høyeste er 3 744 kroner per måned, og satsen avhenger av hvor store ekstrautgiftene er (Navs side om grunnstønad). Satsene gjelder fra 1. januar 2024 og er uendret i 2025 og 2026 (Navs side om grunnstønad).

Satsene reguleres etter vedtak av Stortinget, og Det norske trygdesystemet 2026 oppgir de samme årsbeløpene for 2026. Stortinget fastsetter satsene hvert år, vanligvis med virkning fra 1. januar (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad).

Dette er satsene i 2026 (Navs side om grunnstønad):

• Sats 1: 752 kroner per måned og 9 024 kroner per år (Navs side om grunnstønad)
• Sats 2: 1 146 kroner per måned og 13 752 kroner per år (Navs side om grunnstønad)
• Sats 3: 1 502 kroner per måned og 18 024 kroner per år (Navs side om grunnstønad)
• Sats 4: 2 212 kroner per måned og 26 544 kroner per år (Navs side om grunnstønad)
• Sats 5: 2 997 kroner per måned og 35 964 kroner per år (Navs side om grunnstønad)
• Sats 6: 3 744 kroner per måned og 44 928 kroner per år (Navs side om grunnstønad)

Slik vurderer Nav ekstrautgiftene og velger sats

De godkjente ekstrautgiftene legges sammen: er de minst lik sats 1, har du rett til grunnstønad, er de minst lik sats 2, får du sats 2, og så videre (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad). Loven sier at stønad etter høyere sats gis når ekstrautgiftene minst svarer til den høyere satsen (folketrygdloven § 6-3). Har du ekstrautgifter til flere formål, legges de sammen før satsen fastsettes, og har flere i samme familie ekstrautgifter, kan familien vurderes samlet.

Ekstrautgiftene må sannsynliggjøres, som hovedregel med kvitteringer for minimum tre måneder, men det er ikke et absolutt krav, og en diagnose er i utgangspunktet ikke nok som dokumentasjon (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad). Ved slitasje på klær og sengetøy må du legge ved kvitteringer eller en oversikt over sannsynlige, løpende ekstrautgifter, som regel for minimum 3 måneder, og spesifisere hva som er kjøpt og hvorfor (Navs side om grunnstønad).

Noen diagnoser gir en fast sats uten individuell vurdering, fordi ekstrautgiftene for gruppen er beregnet (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad). For alle andre lønner det seg å samle kvitteringer fortløpende og skrive ned hva som slites, kjøpes eller må vaskes ekstra og hvorfor, slik at Nav kan se sammenhengen med tilstanden.

Faste satser ved cøliaki, cystisk fibrose og andre diagnoser

Flere sykdommer, for eksempel cøliaki og cystisk fibrose, gir rett til grunnstønad etter faste satser uten at du må dokumentere ekstrautgiftene (Navs side om grunnstønad). Cøliakidiagnosen må være stilt av relevant spesialist (Navs informasjon til leger om grunnstønad).

Satsene gjelder bare ekstrautgiftene til dietten, og andre ekstrautgifter som kan gi rett til grunnstønad, kommer i tillegg (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad). Ved familiær hyperkolesterolemi må hvert tilfelle vurderes individuelt, og ved ketogen diett ved behandlingsresistent epilepsi må utgiftene til mat dokumenteres.

Dette er de faste satsene etter rundskrivet (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad):

• Cøliaki: sats 1 fra 1 til 4 år, sats 2 fra 5 til 30 år og sats 1 fra 31 år (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad)
• Hveteallergi behandles med samme diett og gir tilsvarende sats som cøliaki, og saken revurderes hvert 3. år (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad)
• Cystisk fibrose: sats 3 fra 1 til 14 år og sats 4 fra 15 år (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad)
• Fenylketonuri (Føllings sykdom) og tyrosinemi type 1: sats 2 fra 1 til 3 år og sats 4 fra 4 år (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad)

ADHD og klesslitasje: egne regler for barn

Barn under 18 år med hyperkinetiske forstyrrelser, for eksempel ADHD med hyperaktivitet, får grunnstønad sats 1 til klesslitasje uten å dokumentere ekstrautgiftene (Navs side om grunnstønad). De medisinske opplysningene må beskrive hyperaktiv atferd, og det er ikke nok å oppgi diagnosekode eller diagnose. Stønaden til klesslitasje opphører når barnet fyller 18 år.

Ordningen med direkte plassering i sats 1 kom i mars 2019 og ble fra 1. januar 2023 begrenset til barn (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad). For voksne er hovedregelen at det ikke gis slik støtte etter fylte 18 år, og praksis fra Trygderetten er at det sjelden gis grunnstønad til klesslitasje til voksne med ADHD-diagnose (Navs side om grunnstønad). Mener du at du har ekstrautgifter, må du søke og dokumentere dem.

Regjeringen har foreslått å endre reglene for barn med ADHD fra 2027, men forslaget er ikke vedtatt, og det er beskrevet nærmere nedenfor. Om utredning hos voksne kan du lese i guiden om ADHD hos voksne.

Barn og voksne: hva som er forskjellig

Det er ingen nedre aldersgrense for grunnstønad, men for noen diagnoser gjelder egne aldersregler, som for cøliaki, cystisk fibrose, fenylketonuri og ADHD (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad). Små barn må ikke gjennomføre eksponeringsterapi for å kunne få grunnstønad til transport, og skaffer familien seg bil bare på grunn av barnets tilstand, kan det vurderes om barnet fyller vilkårene for grunnstønad til drift av bil.

Stønaden til barn utbetales til den bankkontoen foreldrene eller vergen bestemmer, og kontoen kan stå i navnet til en av foreldrene, vergen eller barnet (Navs side om grunnstønad). Bor barnet i fosterhjem etter en omsorgsovertakelse, faller retten som hovedregel ikke bort, og stønaden utbetales da til fosterforeldrene (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad).

For voksne gis grunnstønad til transport bare når vilkårene var oppfylt før fylte 70 år (folketrygdloven § 6-3). Grunnstønad som allerede er innvilget, fortsetter likevel å løpe etter at du har fylt 70 år så lenge vilkårene er oppfylt (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad). Gis grunnstønaden sammen med en pensjon som er redusert på grunn av for kort opptjeningstid, reduseres grunnstønaden tilsvarende, men ikke når den gis på selvstendig grunnlag (Det norske trygdesystemet 2026).

Slik søker du om grunnstønad

Søknaden heter «Søknad om grunnstønad» og har skjemanummer NAV 06-03.04, og det er enklest og raskest å logge inn og sende den digitalt (Navs søknadsside). Kan du ikke logge inn, kan du sende søknaden i posten eller digitalt uten å logge inn.

I søknaden oppgir du hvilken lege eller hvilke leger som behandler deg eller barnet, og du trenger ikke sende inn legeopplysninger selv (Navs side om grunnstønad). Nav ber legen om medisinske opplysninger, og i erklæringen skal legen beskrive tilstanden, sammenhengen med ekstrautgiftene og om tilstanden er varig, som hovedregel 2-3 år eller mer (Navs informasjon til leger om grunnstønad).

En ytelse som gis per måned, kan gis for opptil tre måneder før den måneden kravet ble satt fram, hvis vilkårene var oppfylt i perioden (folketrygdloven § 22-13). Det lønner seg derfor ikke å vente lenge med å søke når ekstrautgiftene har startet.

Slik går du fram:

• Samle dokumentasjon på ekstrautgiftene, for eksempel kvitteringer for minimum 3 måneder ved klær og sengetøy eller drosje (Navs side om grunnstønad).
• Fyll ut alle aktuelle punkter i søknaden og legg ved dokumentasjonen, så blir saken behandlet raskere.
• Oppgi navn og adresse til legen eller legene som behandler deg eller barnet.
• Send søknaden digitalt, eller i posten hvis du ikke kan logge inn.
• Kontakt Nav hvis du trenger hjelp til å fylle ut skjemaet.

Saksbehandlingstid, vedtak og klage

Du får et skriftlig vedtak når søknaden er behandlet, og forventet saksbehandlingstid er 4 måneder (Navs side om grunnstønad). Nav trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle saken.

Er du uenig, klager du til Nav-enheten som skrev vedtaket, og er de ikke enige, sendes klagen videre til Nav klageinstans (Navs side om grunnstønad). Fristen for klage og anke er seks uker, og klageinstansens vedtak kan ankes inn for Trygderetten (folketrygdloven § 21-12). I vedtaket står det hvordan du klager, hvem du klager til og hva fristen er, og du kan bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager for deg.

Forventet saksbehandlingstid er 13 uker for klage til Nav-enheten, 3 måneder for klage til Nav klageinstans og 2 måneder for anke til Nav klageinstans (Navs side om grunnstønad).

Utbetaling, skatt og når du har grunnstønad

Grunnstønaden utbetales en gang per måned, det er ikke feriepenger på stønaden, og det blir ikke trukket skatt (Navs side om grunnstønad). Grunnstønad og hjelpestønad etter folketrygdloven kapittel 6 regnes ikke som inntekt (skatteloven § 5-43).

Er du over 18 år, kan du endre kontonummeret på nav.no, mens kontonummer til barn registreres med et eget skjema i posten (Navs side om grunnstønad). Du må melde fra hvis behovet eller helsetilstanden endrer seg, hvis utgiftene endrer seg, eller hvis du planlegger å flytte eller oppholde deg i utlandet.

Ved varig innleggelse i institusjon faller retten til utbetaling som hovedregel helt eller delvis bort, mens stønaden utbetales ved korttidsopphold under tre måneder (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad).

Revurdering og foreslåtte endringer fra 2027

Skjer det vesentlige endringer i forholdene som var avgjørende for grunnstønaden eller størrelsen på den, skal saken tas opp til ny behandling (folketrygdloven § 6-7). Nav kan gi beskjed om at stønaden skal vurderes på nytt, og da svarer du på et eget skjema. Ved revurdering er det Nav som må sannsynliggjøre at det har skjedd en vesentlig endring med varig preg, og resultatet kan bli opphør, lavere eller høyere sats eller uendret stønad (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad).

Regjeringen foreslår at personer under 18 år med ADHD med hyperaktivitet fra 1. mars 2027 må sende inn dokumentasjon på nødvendige merutgifter for fortsatt å få stønad (regjeringens pressemelding om grunnstønad i statsbudsjettet for 2027). Voksne med ADHD med hyperaktivitet som fikk stønaden innvilget i 2019–2023 og ikke har dokumentert utgiftene i etterkant, skal etter forslaget også gjøre det for å få stønad etter 1. mars 2027 (regjeringens pressemelding om grunnstønad i statsbudsjettet for 2027).

Regjeringen foreslår også at personer mellom 18 og 30 år med cøliaki flyttes fra sats 2 til sats 1 fra 1. januar 2027 (regjeringens pressemelding om grunnstønad i statsbudsjettet for 2027). Stønaden for barn blir ikke endret, og de som dokumenterer høyere merutgifter, kan fortsatt få høyere stønad. Endringene gjelder ikke før de er vedtatt, og det er Stortinget som fastsetter satsene.

Grunnstønad eller hjelpestønad – forskjellen

Grunnstønad skal helt eller delvis kompensere for visse ekstrautgifter som skyldes en varig medisinsk tilstand, mens hjelpestønad gis til personer som på grunn av en varig medisinsk tilstand trenger særskilt privat tilsyn og pleie (Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad). For hjelpestønad må utgiftene til pleie og tilsyn minst tilsvare sats 1, som er 1 346 kroner per måned (Navs side om hjelpestønad).

Det er seks grunnstønadssatser og fire hjelpestønadssatser (Det norske trygdesystemet 2026). Du kan lese mer om vilkår og satser i guiden om hjelpestønad.

Dette har ordningene felles:

• Begge står i folketrygdloven kapittel 6 og er skattefrie (skatteloven § 5-43)
• Begge kan revurderes når det skjer vesentlige endringer (folketrygdloven § 6-7)
• Begge krever en varig medisinsk tilstand, men grunnstønad gjelder ekstrautgifter, mens hjelpestønad gjelder behovet for tilsyn og pleie