Hjelpestønad: vilkår, satser og slik søker du

Hva er hjelpestønad?

Hjelpestønad er en månedlig pengestøtte fra Nav til barn og voksne som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte trenger særskilt tilsyn og pleie, og pleien må gjøres av privatpersoner (folketrygdloven § 6-4). Ordinær hjelpestønad er 1 346 kroner per måned (Navs side om hjelpestønad), og barn under 18 år med vesentlig større behov kan få forhøyet hjelpestønad.

Folketrygdloven § 6-4 sier at hjelpestønad bare gis dersom det foreligger et privat pleieforhold. Navs side om hjelpestønad beskriver ordningen som pengestøtte til barn eller voksne som trenger langvarig, privat pleie og tilsyn, og stønaden skal dekke utgifter eller gjøre det mulig å skaffe privat hjelp til personlige hjelpebehov.

Det er ikke fastsatt noen nedre eller øvre aldersgrense for rett til hjelpestønad, ifølge Navs informasjon til leger om hjelpestønad, og Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad presiserer at det verken står noen aldersgrense i folketrygdloven eller i forarbeidene, slik at stønaden kan gis både til små barn og til eldre.

Ved utgangen av juni 2026 mottok 86 400 personer hjelpestønad, og i juni 2026 var 56 prosent unge, 30 prosent i alderen 18-49 år og 15 prosent 50 år og eldre (Navs statistikk over hjelpestønad). Det norske trygdesystemet 2026 skriver at det er fire hjelpestønadssatser, og at de reguleres etter vedtak av Stortinget.

Vilkårene for hjelpestønad

Kort sagt må hjelpebehovet være varig, skyldes en medisinsk tilstand, gjelde personlige gjøremål og dekkes privat. Når en i familien har et hjelpe- og omsorgsbehov, forventes det at andre familiemedlemmer gir noe ubetalt hjelp, og Nav tar hensyn til det (Nav).

Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad sier samtidig at det ikke kan ventes så mye ubetalt hjelp fra familien at det går ut over muligheten til å være i arbeid eller ta utdanning, og at familiemedlemmene har rett til fritid og ferier. En person som er blind eller ser så dårlig at vedkommende ikke kan rettlede seg ved hjelp av synet, regnes for å fylle vilkårene (folketrygdloven § 6-4).

Et livsvarig hjelpebehov regnes alltid som varig, også om personen sannsynligvis vil dø før to år er gått, ifølge rundskrivet. Tilsyn og pleie av et barn som er plassert i fosterhjem etter barnevernsloven, er likestilt med et privat pleieforhold (folketrygdloven § 6-4).

Disse vilkårene må være oppfylt:

• hjelpebehovet må vare i 2-3 år eller mer og skyldes den medisinske tilstanden (Navs side om hjelpestønad)
• behovet må gjelde særskilt tilsyn og pleie, det vil si tilsyn eller hjelp til personlige gjøremål som andre mennesker ikke trenger
• pleien eller tilsynet gjøres av privatpersoner, for eksempel ektefelle, barn, foreldre, fosterforeldre, slektninger, naboer eller andre
• utgiftene til pleie og tilsyn må minst tilsvare sats 1, som er 1 346 kroner per måned, og beløpet er ment å dekke 2–2,5 timer privat hjelp per uke (Navs side om hjelpestønad)
• du eller barnet må være medlem i folketrygden

Hjelpestønad til barn: behov utover det som er vanlig for alderen

Hjelpestønad til et barn gis bare for omsorgs- og pleiebehov som friske barn i samme alder ikke har (folketrygdloven § 6-4). Barnets hjelpebehov må derfor sammenlignes med jevnaldrende barns, men det kan ikke stilles opp noen nedre aldersgrense, og enkelte barn har et stort nok hjelpebehov fra første stund, opplyser Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad.

Ved enkelte sykdommer er det i praksis satt en øvre aldersgrense fordi barnet regnes som selvhjulpent nok, for eksempel ved diabetes mellitus, men det kan gjøres unntak etter en individuell vurdering (rundskrivet). Kreftsyke barn fyller i utgangspunktet vilkårene når diagnosen er stilt, og barnet kan ha rett til hjelpestønad selv om det er innlagt på sykehus.

Blant nye mottakere i januar–juni 2026 var hyperkinetiske forstyrrelser, i det vesentlige ADHD, den største diagnosegruppen med rundt 1 800 personer eller 34 prosent, og rundt 84 prosent av de nye mottakerne var under 18 år (Navs statistikk over hjelpestønad). Det er likevel hjelpebehovet, ikke diagnosen, som avgjør om barnet får hjelpestønad.

Navs retningslinjer for visse typer lidelser gjelder disse lidelsene:

• astma, blindhet og blødersykdommer
• cystisk fibrose og diabetes
• Downs syndrom, døvhet og sterk tunghørthet
• Føllings sykdom (fenylketonuri) og hofteleddsdysplasi hos barn
• kreft hos barn og psykisk utviklingshemming

Hva hjelpestønaden dekker, og hva den ikke dekker

Eksempler på hjelp som kan gi hjelpestønad, er tilsyn og hjelp, hjelp til personlig stell og hygiene og hjelp til å spise, og hjelpebehovet kan også være stimulering, opplæring og trening (Navs side om hjelpestønad). Navs informasjon til leger om hjelpestønad nevner også hjelp til av- og påkledning og tilsyn for å unngå fall, ødeleggelse og anfall.

Du kan ikke få hjelpestønad til praktisk hjelp som matlaging, rydding, vasking eller innkjøp, eller når andre offentlige instanser dekker hjelpen, for eksempel hjemmesykepleie, selv om du betaler egenandel til kommunen (Navs side om hjelpestønad). Behandling hos profesjonelle tilbydere av personlige tjenester, som terapeuter, dekkes heller ikke.

Ifølge rundskrivet tas det ikke hensyn til følge og kjøring til lege, tannlege og skole, og hjelp til kontakt med helsetjenesten, som møter og telefonsamtaler, regnes ikke som tilsyn og pleie. Spesialundervisning etter opplæringsloven er heller ikke et privat pleieforhold.

Hjelpen kommunen gir i hjemmet, som hjemmesykepleie, er omtalt i artikkelen om hjemmesykepleie.

Satser for hjelpestønad i 2026

Ordinær hjelpestønad, sats 1, er 1 346 kroner per måned i 2026 (Navs side om hjelpestønad). Forhøyet hjelpestønad for barn under 18 år gis etter sats 2, 3 eller 4, fra 2 692 til 8 076 kroner per måned, og satsene har vært uendret siden 1. januar 2024 (Navs side om forhøyet hjelpestønad).

Det norske trygdesystemet 2026 oppgir de samme årsbeløpene for 2026, 16 152, 32 304, 64 608 og 96 912 kroner, og skriver at de tre høyeste satsene gjelder forhøyet hjelpestønad til barn og unge under 18 år. Stortinget fastsetter satsene (folketrygdloven § 6-4), og forhøyet hjelpestønad utgjør 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad (folketrygdloven § 6-5).

Sats 1 er det høyeste beløpet som blir utbetalt til personer over 18 år (Navs side om hjelpestønad).

Satsene i 2026 er:

• sats 1 (ordinær hjelpestønad): 1 346 kroner per måned og 16 152 kroner per år (Navs side om hjelpestønad)
• sats 2: 2 692 kroner per måned og 32 304 kroner per år (Navs side om forhøyet hjelpestønad)
• sats 3: 5 384 kroner per måned og 64 608 kroner per år (Navs side om forhøyet hjelpestønad)
• sats 4: 8 076 kroner per måned og 96 912 kroner per år (Navs side om forhøyet hjelpestønad)

Forhøyet hjelpestønad for barn under 18 år

Forhøyet hjelpestønad gis til et medlem under 18 år som har vesentlig større behov for tilsyn, pleie og annen hjelp enn det ordinær hjelpestønad dekker, og bare dersom stønaden gir bedre muligheter til å bli boende i familiehjemmet (folketrygdloven § 6-5). Hvor store pleieoppgavene er, avgjør hvilken sats barnet får (Nav).

Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad sier at det ekstra tidsforbruket utover vanlig omsorg for friske barn på samme alder må svare til minst 7 timer per uke for at behovet skal regnes som vesentlig større, men tidsforbruket alene avgjør ikke, og det gjøres en samlet vurdering. At barnet går på skole eller i barnehage, skal ikke få betydning for satsen, og avlastning som besøkshjem og ferieopphold hindrer ikke forhøyet hjelpestønad.

Barnet kan få forhøyet hjelpestønad selv om det ikke bor hjemme hele tiden, når foreldre, fosterforeldre eller andre nære personer har nødvendig tilsyn og pleie, men bor barnet mindre enn halvparten av tiden hjemme, kan satsen bli redusert (Navs side om forhøyet hjelpestønad). Får barnet sats 3 eller 4, får en av foreldrene automatisk pensjonspoeng (Navs side om forhøyet hjelpestønad).

Nav skal vurdere stønaden på nytt hvert tredje år og ber da om opplysninger i et brev (Nav), og etter folketrygdloven § 6-7 skal det tre år etter at forhøyet hjelpestønad er gitt, vurderes om vilkårene fortsatt er oppfylt. Dør barnet, har foreldre som har fått forhøyet hjelpestønad i minst 3 år, rett til å beholde stønaden i en overgangsperiode på 3 måneder, men dette gjelder ikke sats 1 (Navs side om forhøyet hjelpestønad).

Dette legges vekt på når Nav avgjør om barnet får forhøyet hjelpestønad, og hvilken sats, ifølge folketrygdloven § 6-5:

• hvor mye den fysiske og psykiske funksjonsevnen er nedsatt
• hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er
• hvor stort behovet for stimulering, opplæring og trening er
• hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet, det Nav kaller den totale arbeidsbelastningen

Slik søker du om hjelpestønad

Som hovedregel skal pleieforholdet være på plass før du søker, men har du dårlig råd, kan Nav godta at det starter samtidig med første utbetaling (Nav). Søknaden har skjemanummeret NAV 06-04.04, og det er enklest og raskest å logge inn og sende den digitalt (Navs søknadsside).

I søknaden må du opplyse hvilken lege eller hvilke leger som behandler deg eller barnet, og legens adresse, men du trenger ikke sende inn legeopplysninger selv (Navs side om hjelpestønad). Sender ikke pasienten medisinske opplysninger, ber Nav om dem, og legen må opplyse om diagnose, si om tilstanden er varig, som hovedregel 2-3 år eller mer, og ta stilling til hva som er nødvendig tilsyn og pleie (Navs informasjon til leger om hjelpestønad).

Søknaden bør vise årsaken til hjelpebehovet, hvor stort det er og hvem som dekker det, og uttalelser fra PPT, skole, barnehage eller annet helsepersonell kan si noe om omfanget, ifølge Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad. En døgnklokke kan være et godt hjelpemiddel, og det lønner seg å beskrive en vanlig dag og natt med konkrete eksempler.

Ikke vent for lenge: en ytelse som gis per måned, gis for opptil tre måneder før den måneden da kravet ble satt fram, dersom vilkårene var oppfylt i denne perioden (folketrygdloven § 22-13).

Slik går du fram:

• sørg for at pleieforholdet er på plass, eller avklar med Nav at det kan starte samtidig med første utbetaling
• send søknaden digitalt etter innlogging, eller i posten hvis du ikke kan logge inn
• oppgi hvilken lege som behandler deg eller barnet, slik at Nav kan innhente legeopplysninger
• beskriv hjelpebehovet konkret, gjerne med en døgnklokke og uttalelser fra skole, barnehage eller PPT
• søk om forhøyet hjelpestønad på Navs egen side for det hvis barnet trenger vesentlig mer hjelp

Saksbehandlingstid, vedtak og klage

Du får skriftlig vedtak når søknaden er behandlet, og forventet saksbehandlingstid for en søknad er 4 måneder (Navs side om hjelpestønad). Nav trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden, så send det du blir bedt om raskt.

Er du uenig i vedtaket, klager du til Nav-enheten som skrev det, og er de ikke enige, sendes klagen videre til Nav klageinstans (Nav). I vedtaket står det hvordan du klager, hvem du klager til, og hva klagefristen er.

Fristen for klage og anke er i dag seks uker, og klageinstansens vedtak kan ankes inn for Trygderetten (folketrygdloven § 21-12). Er du uenig i svaret fra Nav klageinstans, kan du med noen unntak anke, og du kan bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.

Forventet saksbehandlingstid er 13 uker for klage til Nav-enheten, 3 måneder for klage til Nav klageinstans og 2 måneder for anke til Nav klageinstans (Navs side om hjelpestønad).

Utbetaling, skatt og endringer

Hjelpestønaden utbetales en gang per måned, og stønaden til barn går til den bankkontoen foreldrene eller vergen bestemmer, i navnet til en av foreldrene, vergen eller barnet (Nav). Kontonummer til barn registreres med skjemaet «melding om nytt bankkontonummer» i posten, mens du som er over 18 år, kan endre kontonummeret på nav.no.

Det er ikke feriepenger på hjelpestønaden, det blir ikke trukket skatt, og barnet får årsoppgave (Nav). Etter skatteloven § 5-43 regnes grunnstønad og hjelpestønad etter folketrygdloven kapittel 6 ikke som inntekt.

Du må melde fra til Nav hvis behovet endrer seg, ved endringer i helsetilstanden, hvis utgiftene endrer seg, eller hvis du planlegger å flytte eller oppholde deg i utlandet, men barnet beholder hjelpestønaden under sykehusopphold (Nav). Det er ingen grense for hvor lenge du kan få hjelpestønad, men vesentlige endringer gir ny behandling av saken (folketrygdloven § 6-7).

Utbetalingsdatoene i resten av 2026 er 20. november og 11. desember (Navs side om hjelpestønad).

Hjelpestønad, grunnstønad, omsorgsstønad og pleiepenger

Grunnstønad er pengestøtte til ekstrautgifter når du eller barnet har en varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse (Navs side om grunnstønad), mens hjelpestønad gjelder behovet for tilsyn og pleie. Du kan søke om begge hvis du har både ekstrautgifter og et pleiebehov.

Kan det være adgang til både hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad, brukes hjelpestønad først, og kommunen kan ta hensyn til hjelpestønaden (folketrygdloven § 6-4). Omsorgsstønaden kan bli redusert med et like stort beløp som hjelpestønaden, og kommunen kan kreve at du har søkt om hjelpestønad først, men du kan likevel søke om begge samtidig (Nav).

Helsenorge beskriver omsorgsstønad som en økonomisk kompensasjon fra kommunen ved særlig tyngende omsorgsarbeid: ingen har en lovfestet rett til den, men ordningen finnes i alle kommuner, søknaden sendes til kommunen, og en klage som kommunen ikke tar til følge, går videre til statsforvalteren.

Pleiepenger sikrer inntekt når du ikke kan jobbe fordi barnet er innlagt eller følges opp av spesialisthelsetjenesten (Navs side om pleiepenger for sykt barn). Pleiepenger kompenserer tapt arbeidsinntekt, mens hjelpestønad kompenserer utgifter til et privat pleieforhold, og hjelpestønad kan innvilges uavhengig av om det er gitt pleiepenger (rundskrivet).

Mer om omsorgsdager og pleiepenger står i artikkelen om sykt barn-dager og omsorgspenger, og flere rettigheter ved langvarig sykdom i artikkelen om rettigheter ved kronisk sykdom.

Når barnet fyller 18 år, og voksne med hjelpestønad

Barnet kan få forhøyet hjelpestønad til og med den måneden barnet fyller 18 år (Navs side om forhøyet hjelpestønad). Når forhøyet hjelpestønad opphører ved fylte 18 år, skal ordinær hjelpestønad, sats 1, løpe uendret til saken blir revurdert etter § 6-7, opplyser Navs rundskriv om grunn- og hjelpestønad.

Sats 1 er det høyeste beløpet som utbetales til personer over 18 år (Navs side om hjelpestønad). Voksne kan søke på de samme vilkårene: Nav omtaler hjelpestønad som støtte til barn eller voksne, og det er ingen øvre aldersgrense (Navs informasjon til leger om hjelpestønad).

Sats 0, som ble gitt til hjelp i huset, er ikke innvilget til nye mottakere etter 1992 og opphørte fra 1. juli 2018 (Navs statistikk over hjelpestønad). Har den unge voksne også nedsatt arbeidsevne, kan det være aktuelt å se på uføretrygd.