Uføretrygd i Norge: Regler, satser og søknad

Hva er uføretrygd?

Uføretrygd er en varig trygdeytelse fra NAV som du kan ha rett på dersom inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller lyte, jf. folketrygdloven § 12-7. Mottar du allerede arbeidsavklaringspenger når kravet fremmes, er det nok at inntektsevnen er nedsatt med 40 prosent, og ved godkjent yrkesskade kan grensen være så lav som 30 prosent, ifølge NAV. Uføretrygd er ikke en midlertidig ordning – den er ment som en varig løsning for deg som ikke kan forventes å komme tilbake i full jobb.

Uføretrygden ble reformert i 2015 og skattlegges nå som lønnsinntekt i stedet for pensjonsinntekt, ifølge Skatteetaten. Ordningen skal gjøre det lønnsomt å jobbe ved siden av trygden: tjener du over fribeløpet, avkortes uføretrygden forholdsmessig ut fra din individuelle reduksjonsprosent – ikke krone for krone fra første krone, ifølge NAV.

Vilkår for uføretrygd

For å ha rett til uføretrygd må disse vilkårene være oppfylt:

• Du er mellom 18 og 67 år, jf. folketrygdloven § 12-4
• Inntektsevnen er varig nedsatt med minst 50 % på grunn av sykdom eller skade – 40 % dersom du mottar arbeidsavklaringspenger når kravet fremmes, jf. § 12-7
• Du har vært medlem av folketrygden i minst 5 år frem til uføretidspunktet, jf. § 12-2
• Du har gjennomgått nødvendig medisinsk behandling og arbeidsrettede tiltak uten at arbeidsevnen er blitt bedret tilstrekkelig, jf. § 12-5
• Sykdommen er dokumentert av lege, og det er klart at tilstanden er varig, jf. § 12-6

Slik beregnes uføretrygden

Uføretrygd beregnes som 66 prosent av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet, jf. folketrygdloven § 12-11 og § 12-13. Beregningsgrunnlaget er begrenset oppad til 6 ganger grunnbeløpet (6G) – 819 294 kroner med et grunnbeløp på 136 549 kroner fra 1. mai 2026, ifølge NAV.

Det finnes en minsteytelse uføretrygden aldri kan være lavere enn. Fra 1. mai 2026 er den 2,329G (318 023 kr/år) for gift eller samboende og 2,529G (345 332 kr/år) for enslige. Ble du ufør før du fylte 26 år på grunn av en alvorlig og dokumentert medfødt eller tidlig ervervet lidelse (ung ufør), er minsteytelsen høyere: 2,709G (369 911 kr/år) for gift/samboende og 2,959G (404 048 kr/år) for enslige, jf. § 12-13.

Dersom du er delvis ufør, reduseres uføretrygden tilsvarende uføregraden. For eksempel gir 60 prosent uføregrad 60 prosent av full uføretrygd, pluss eventuell arbeidsinntekt fra de resterende 40 prosent av kapasiteten, ifølge NAV.

Jobbe ved siden av uføretrygd

Et viktig prinsipp i uføretrygdordningen er at det skal lønne seg å jobbe. Du kan ha arbeidsinntekt ved siden av uføretrygden opp til en inntektsgrense (fribeløpet) uten at trygden reduseres.

I dag er fribeløpet 0,4G (54 620 kroner i året) for de fleste. Fra 1. oktober 2026, med virkning tilbake til 1. januar 2026, heves fribeløpet til 1G (136 549 kroner) for deg som har mottatt uføretrygd i mer enn to år, ifølge NAV.

Tjener du mer enn fribeløpet, reduseres uføretrygden forholdsmessig ut fra din individuelle reduksjonsprosent – ikke krone for krone. Fra 1. juli 2026 kan reduksjonsprosenten ikke settes høyere enn 70 prosent, ifølge NAV.

Du plikter å melde fra til NAV dersom arbeidssituasjonen din endrer seg. Unnlatelse kan føre til krav om tilbakebetaling.

Søknadsprosessen steg for steg

Søknad om uføretrygd sendes via nav.no med BankID. Du trenger legeerklæring fra fastlege eller spesialist. NAV anbefaler at du søker i god tid – forventet saksbehandlingstid finner du på NAVs oversikt over saksbehandlingstider.

Prosessen ser slik ut:

• Fyll ut søknadsskjema på nav.no og last opp legeerklæring
• NAV innhenter informasjon fra behandlere og arbeidsgiver
• NAV gjør en arbeidsevnevurdering og vurderer om du fyller vilkårene
• Du mottar vedtak per post eller i Digipost
• Dersom søknaden avslås, kan du klage innen seks uker, jf. folketrygdloven § 21-12

Skatt, bostøtte og andre ytelser

Uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt (personinntekt), på samme måte som ordinær arbeidsinntekt. Endringen kom med uføretrygdreformen fra 1. januar 2015, som avviklet den tidligere pensjonsbeskatningen av uførepensjon, ifølge Skatteetaten. Trygdeavgiften på uføretrygd er 7,6 prosent i 2026 – samme sats som for lønn, ikke den lavere satsen på 5,1 prosent som gjelder for pensjon, ifølge NAV.

Har du barn du forsørger, kan du ha rett til barnetillegg på 40 prosent av grunnbeløpet per barn. Barnetillegget avkortes når samlet inntekt for begge foreldre overstiger et fribeløp på 4,6G for ett barn med to forsørgere (lavere for enebarn med én forsørger, høyere for flere barn), jf. folketrygdloven § 12-15 og § 12-16.

Uføretrygdede med lav inntekt og høye boutgifter kan i tillegg søke bostøtte fra Husbanken, på samme vilkår som andre husstander, samt grunnstønad og hjelpestønad fra NAV. NAV kan hjelpe med å kartlegge hvilke rettigheter du har.

Overgang til alderspensjon

Når du fyller 67 år, konverteres uføretrygden automatisk til alderspensjon uten at du selv trenger å søke. Har du 100 prosent uføretrygd, får du automatisk hel alderspensjon; har du gradert uføretrygd, får du alderspensjon med tilsvarende uttaksgrad, ifølge NAV.

Et skjermingstillegg kan kompensere uføretrygdede for at økt levealder ellers ville krevd lengre yrkesaktivitet for samme pensjon, og garantipensjon sikrer et minstenivå for deg med lav pensjonsopptjening, ifølge NAV.

Det er mulig å kombinere gradert uføretrygd med gradert alderspensjon fra fylte 62 år, forutsatt at samlet grad av uføretrygd og alderspensjon ikke overstiger 100 prosent, ifølge NAV.