Sykt barn-dager: antall omsorgsdager, vilkår og hvem som betaler

Hva er sykt barn-dager (omsorgsdager)?

«Hjemme med sykt barn-dager», eller omsorgsdager, er dagene du kan være borte fra jobb når barnet ditt eller barnepasseren er syk, og omsorgspengene sikrer inntekten din de dagene, opplyser Nav. Retten følger av folketrygdloven § 9-5, som gir omsorgspenger til arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn og er borte fra arbeidet på grunn av sykt barn, syk barnepasser eller oppfølging av barnets sykdom. Retten gjelder også fosterforeldre.

Ved siden av pengene har du en egen rett til fri. Etter arbeidsmiljøloven § 12-9 har arbeidstakere som har omsorg for barn, rett til permisjon når barnet er sykt, og Arbeidstilsynet understreker at retten gjelder uansett om du jobber heltid eller deltid, og både for fast og midlertidig ansatte. De to rettighetene henger sammen, men er ikke det samme: du kan ha rett til fri selv om du ikke har rett til omsorgspenger, og da kan fraværet bli ulønnet, opplyser Nav.

Guiden er skrevet for arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende med barn, og for arbeidsgivere som skal betale omsorgspenger og kreve refusjon fra Nav. Kronebeløpene er hentet fra Navs sider om omsorgspenger, som sist ble oppdatert 10.07.2026.

Hvor mange sykt barn-dager har du?

Etter folketrygdloven § 9-6 har hver arbeidstaker rett til omsorgspenger i opptil 10 stønadsdager per kalenderår, eller 15 dager med omsorg for mer enn to barn, og er du alene om omsorgen, økes antallet til henholdsvis 20 og 30 dager. Hver forelder har sine egne dager, og antallet er felles for alle arbeidsforholdene dine i kalenderåret, uansett om du jobber fulltid, deltid eller er tilkallingsvikar, opplyser Nav.

Du teller bare egne barn som bor hos deg, og fosterbarn, og som hovedregel bare barn til og med det kalenderåret de fyller 12 år, opplyser Nav. Har du vedtak om ekstra dager for et eldre barn på grunn av langvarig eller kronisk sykdom eller funksjonshemning, teller også det barnet med, og retten kan da vare til og med kalenderåret barnet fyller 18 år, etter folketrygdloven § 9-5.

Navs eget eksempel viser hvordan det slår ut: Har du tre barn på 8, 11 og 14 år, gir som hovedregel bare de to yngste rett til dager, og du har 10 omsorgsdager, ifølge Nav. Har du fått ekstra dager for 14-åringen, teller tre barn, og da har du 15 omsorgsdager pluss de 10 ekstra dagene for det syke barnet, opplyser Nav.

Har du flere jobber, kan dagene brukes i alle, men totalen er den samme: med 15 dager totalt, to brukt i hovedjobben og én i den andre jobben, har du 12 dager igjen, ifølge Nav. Bytter du jobb midt i året, kan den nye arbeidsgiveren kreve en erklæring fra den forrige om hvor mange dager du har brukt, etter folketrygdloven § 9-8.

• 1–2 barn: 10 omsorgsdager per kalenderår, ifølge Nav
• 3 eller flere barn: 15 omsorgsdager, ifølge Nav
• Alene om omsorgen: 20 omsorgsdager med 1–2 barn og 30 med tre eller flere, ifølge Nav
• Kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet barn: 10 ekstra dager per barn, eller 20 ekstra hvis du er alene om omsorgen, ifølge Nav

Vilkår for å få omsorgspenger

For å ha rett til omsorgspenger må du ha omsorgen for barnet, som hovedregel ved at du er forelder eller fosterforelder og bor med barnet, og ved avtale om delt fast bosted bor barnet fast hos begge, opplyser Nav. Du må også være medlem av folketrygden og ha fravær fra jobb slik at du mister arbeidsinntekt.

Du må ha jobbet minst fire uker før fraværet, men perioder med sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og svangerskapspenger og med pleie-, opplærings- og omsorgspenger likestilles med jobb, opplyser Nav. Arbeidsavklaringspenger, tiltakspenger og uføretrygd gir derimot ikke opptjening alene. Har du hatt ulønnet permisjon i inntil 12 måneder rett etter foreldrepengeperioden og avtalt når du skal tilbake, kan Nav gjøre unntak, men du kan tidligst bruke omsorgsdager fra du skulle vært tilbake i jobb, opplyser Nav.

Etter folketrygdloven § 9-3 gis det ikke omsorgspenger til den som har fylt 70 år. Nav nevner i tillegg at du må ha en årsinntekt på minst 68 275 kroner, halvparten av folketrygdens grunnbeløp, og at arbeidstiden eller inntekten må være redusert med minst 20 prosent. Inntektsgrensen på 50 prosent av grunnbeløpet gjelder likevel ikke for omsorgspenger fra arbeidsgiveren, etter folketrygdloven § 9-3, så den får først betydning når Nav skal betale.

Når kan du bruke sykt barn-dager?

Etter folketrygdloven § 9-5 kan du bruke dagene når barnet trenger nødvendig tilsyn og pleie på grunn av sykdom, hjemme eller i helseinstitusjon, når den som har det daglige barnetilsynet er syk, når barnepasseren må følge et annet barn til utredning eller innleggelse, og når barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging som legebesøk, selv om barnet ikke er sykt den aktuelle dagen. Navs egne eksempler gjør reglene konkrete:

Du kan ikke bruke omsorgsdager til møter med skolen som ikke skyldes sykdom, planlagt fravær som skoleferie og planleggingsdager, rutinekontroller på helsestasjonen eller hos tannlegen, stengt barnehage eller skole av andre grunner enn sykdom, for eksempel streik, eller til å skjerme barnet mot smitte, for eksempel ved karantene, opplyser Nav. Du har heller ikke rett til omsorgsdager mens du avvikler ferie, og du bruker dem bare på dager du skulle ha vært på jobb.

Er du 100 prosent permittert, har du ikke rett til å bruke omsorgsdager, men de kan brukes til og med siste arbeidsdag før permitteringen, og delvis permitterte kan ha rett for dagene de skulle vært på jobb, opplyser Nav. Får du en annen ytelse fra Nav, for eksempel delvis sykepenger, kan du bare bruke omsorgsdager for tiden du hadde avtalt å jobbe, ifølge Nav.

Du kan bruke omsorgsdager i andre EØS-land så lenge vilkårene er oppfylt, mens det utenfor EØS gjelder en grense på 8 uker i løpet av 12 måneder, og har du søkt Nav om utbetaling, må du melde fra hvis du skal utenfor EØS i perioden, opplyser Nav. Er barnet innlagt på sykehus, skal opereres eller trenger kontinuerlig tilsyn og pleie utover det vanlige, kan pleiepenger være mer aktuelt.

• Barnet har for eksempel omgangssyke eller influensa og må være hjemme fra skole eller barnehage, ifølge Nav
• Barnet skal til legen, eller dere har oppfølgingsmøter med lege, fysioterapeut, BUP, PPT eller ansvarsgruppe på grunn av sykdom
• Barnepasseren er syk, for eksempel en forelder i foreldrepermisjon eller dagmammaen, eller barnehagen må stenge fordi de ansatte er syke
• Barnepasseren må følge et annet barn til utredning eller innleggelse

Egenmelding og legeerklæring

Overfor arbeidsgiveren kan du gi skriftlig eller muntlig egenmelding for de første tre kalenderdagene i hvert tilfelle, og fravær fra en arbeidsøkt som strekker seg over et døgnskille, regnes som én egenmeldingsdag, etter folketrygdloven § 9-7. Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring.

Med fjerde dag menes den fjerde dagen du er borte fra jobben, også om den ikke er en arbeidsdag: tar du omsorgsdag fredag, har fri i helgen og må være hjemme mandag, regnes mandag som fjerde dag, opplyser Nav. Regelen gjelder bare sammenhengende fravær, så er du tilbake på jobb mellom fraværene, begynner tellingen på nytt.

Søker du Nav om utbetaling, må fraværet fra fjerde dag dokumenteres med legeerklæring, og den kan skrives i fritekst av legen, opplyser Nav. Meld fra til arbeidsgiveren så tidlig som mulig, for du har plikt til å varsle om fravær også når det skyldes sykt barn, påpeker Arbeidstilsynet.

Hvem betaler: arbeidsgiveren eller Nav?

Har arbeidsforholdet vart i minst fire uker, betaler arbeidsgiveren omsorgspenger, beregnet som sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget, etter folketrygdloven § 9-8. Arbeidsgiveren plikter å betale lønn for alle dagene du har rett til, dekker selv de ti første og kan kreve refusjon fra Nav fra den 11. dagen, opplyser Nav.

Refusjon fra første dag får arbeidsgiveren bare når den ansatte kun har barn som fyller 13 år i år eller er eldre, og minst ett av dem har fått ekstra omsorgsdager på grunn av langvarig sykdom eller funksjonshemning, og arbeidsgiveren må likevel betale lønn fra første dag, opplyser Nav. Har arbeidsforholdet hatt et opphold på 14 dager eller mer, regnes det som opphørt, og den ansatte må jobbe fire nye uker før arbeidsgiveren igjen plikter å betale, opplyser Nav.

Nav refunderer 100 prosent av grunnlaget, høyst 6 G, som tilsvarer 819 294 kroner, og dagsatsen er beregnet årsinntekt delt på 260 dager, uansett hvor mange arbeidsdager den ansatte har i året, opplyser Nav. Med en gjennomsnittlig månedsinntekt på 17 000 kroner blir årsinntekten 204 000 kroner og dagsatsen 785 kroner, så refusjonen kan bli lavere enn lønnen, for eksempel ved deltid eller lønn over 6 G, ifølge Navs regneeksempel.

Refusjonskravet sendes digitalt og etterskuddsvis, og fra 21. mai 2026 må alle inntektsmeldinger og refusjonskrav for omsorgspenger sendes i Navs innloggede tjeneste for arbeidsgivere, ikke via Altinn, opplyser Nav. Fristen er tre måneder tilbake i tid, og fravær i to kalenderår krever to separate refusjonskrav.

Arbeidsgiveren kan gi rett til omsorgspenger for kortere perioder enn hele dager og har plikt til å drøfte det med de tillitsvalgte, etter folketrygdloven § 9-6. Nav godtar refusjonskrav for delvise dager, regner 7,5 timer som en hel arbeidsdag og runder av til nærmeste halve time, opplyser Nav. Godtar ikke arbeidsgiveren delvise dager, telles to halve fraværsdager som to hele omsorgsdager.

Er du og arbeidsgiveren uenige eller usikre, eller har du ikke jobbet fire uker, kan du søke Nav om utbetaling, og ved uenighet bør du legge ved en skriftlig forklaring fra arbeidsgiveren, som også må sende inntektsmelding, opplyser Nav. Arbeidstakere får dessuten feriepenger på 10,2 prosent av omsorgspengene for opptil 48 omsorgsdager, utbetalt året etter, ifølge Nav.

Frilansere og selvstendig næringsdrivende

Frilansere og selvstendig næringsdrivende får ikke omsorgspenger fra trygden for de ti første fraværsdagene, som er en ventetid, men har du bare omsorg for et kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, ytes omsorgspenger fra og med første fraværsdag, etter folketrygdloven § 9-9.

I praksis dekker du som hovedregel selv de ti første omsorgsdagene og kan søke Nav om utbetaling fra 11. fraværsdag hvis du har rett til mer enn ti dager, for eksempel fordi du har mer enn to barn eller har fått ekstra dager, opplyser Nav. Med ett eller to barn og ti dager vil du derfor normalt ikke få noe fra Nav.

Omsorgspengene beregnes som sykepenger fra trygden, men selvstendig næringsdrivende får 100 prosent av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet, etter folketrygdloven § 9-9. Frilansere og selvstendig næringsdrivende får ikke feriepenger av omsorgspenger, men kan også bruke delvise omsorgsdager, opplyser Nav. Mer om inntektssikring ved egen sykdom står i guiden om sykepenger for selvstendige.

Alene om omsorgen, deling og overføring

Når det gjelder omsorgsdager, er du alene om omsorgen når barnet bor fast hos deg og du ikke bor med den andre forelderen, for eksempel etter et samlivsbrudd, når du er blitt enke eller enkemann, eller når du er alene med et donorbarn, opplyser Nav. Har foreldrene avtale om delt fast bosted, er ingen av dem alene om omsorgen, og begge har ordinært antall dager, opplyser Nav.

Bostedsforelderen har da 20 dager med ett eller to barn og 30 dager med tre eller flere, og kan søke Nav om ekstra omsorgsdager ved aleneomsorg for å få vurdert hvor mange dager hun eller han har rett til, med én søknad per barn, opplyser Nav. Nav må få beskjed hvis dere senere avtaler delt fast bosted, flytter sammen, eller barnet flytter fra deg.

Har du ekstra dager fordi du er alene om omsorgen, kan du dele dem med den andre forelderen, og du bestemmer selv hvor mange, uavhengig av samværsavtalen, og kan beholde alle hvis dere ikke blir enige, opplyser Nav. Du kan også dele opptil 10 dager med en ektefelle eller med en samboer du har bodd med i minst 12 måneder, jf. folketrygdloven § 9-6. Delingen skal ikke meldes til Nav, men dere må selv gi beskjed til arbeidsgiverne, opplyser Nav.

Foreldre som bor sammen eller har delt fast bosted, kan ikke overføre omsorgsdager til hverandre, opplyser Nav. Unntaket er når den andre forelderen i minst 6 måneder ikke kan ha tilsyn med barnet av grunner utenfor egen kontroll, for eksempel fysisk eller psykisk sykdom, innleggelse i helseinstitusjon, funksjonshemning, fengsel eller verneplikt, og da kan du søke om å bli regnet som alene om omsorgen, ifølge Nav. Du regnes derimot ikke som alene om omsorgen når den andre forelderen jobber eller studerer et annet sted. Les mer om rettigheter for aleneforeldre.

Ekstra dager ved kronisk sykt eller funksjonshemmet barn

Har barnet ditt en kronisk eller langvarig sykdom eller en funksjonshemning som gir markert høyere risiko for fravær fra jobben, får du 10 ekstra stønadsdager per slikt barn, men bare når Nav har godtatt både sykdommen og den økte fraværsrisikoen, etter folketrygdloven § 9-6. Er du alene om omsorgen, får du 20 ekstra dager i stedet for 10, opplyser Nav.

Du søker digitalt, én søknad per barn, og legeerklæringen må beskrive barnets sykdom eller funksjonshemning, hvorfor den gir markert høyere risiko for fravær, og ved langvarig sykdom hvor lenge den ventes å vare, opplyser Nav. Bor begge foreldrene med barnet, sammen eller med delt fast bosted, må hver av dere søke, og vedtaksbrevet sier hvor lenge retten varer. Legen bruker skjemaet NAV 09-06.09 til legeerklæringen, og Helsedirektoratet ber leger gjøre foreldre til kronisk syke eller funksjonshemmede barn oppmerksomme på at de kan ha rett til ekstra dager.

I omtalen av den utvidede permisjonsretten nevner Arbeidstilsynet hjertesykdommer, leddgikt, astma, alvorlige medfødte misdannelser, diabetes, epilepsi og kreft som eksempler på kronisk sykdom, og også psykisk sykdom som angstplager, depresjon og spiseforstyrrelser. Langvarig sykdom er i utgangspunktet sykdom som varer i minst ett år, og flere barnesykdommer på rad gir ikke utvidet rett.

Med ekstra dager beholder du både de ordinære og de ekstra dagene i perioden som står i vedtaksbrevet, men aldri lenger enn ut kalenderåret barnet fyller 18 år, opplyser Nav. Mer om rettigheter ved langvarig sykdom står i guiden om kronisk sykdom.

Retten til fri etter arbeidsmiljøloven

Etter arbeidsmiljøloven § 12-9 har du rett til permisjon for nødvendig tilsyn med sykt barn, for å følge barnet til legeundersøkelse eller annen oppfølging ved sykdom, og når den som har det daglige barnetilsynet er syk. Retten gjelder til og med kalenderåret barnet fyller 12 år, med inntil 10 dager per år eller 15 dager med mer enn to barn, og dobbelt så mange når du er alene om omsorgen, opplyser Arbeidstilsynet.

Har barnet kronisk eller langvarig sykdom eller nedsatt funksjonsevne som gir markert økt risiko for fravær, har du rett til fri i inntil 20 dager per kalenderår til og med året barnet fyller 18 år, og du har også rett til permisjon ved innleggelse i helseinstitusjon og når barnet har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, etter arbeidsmiljøloven § 12-9. Uansett har du rett til permisjon når det ytes omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra folketrygden.

Arbeidsgiveren kan ikke avslå lovfestet permisjon, og en søknad fungerer da bare som melding, forklarer Arbeidstilsynet. Søker du om ulønnet permisjon på et annet grunnlag enn § 12-9, kan du gi fra deg rettigheter, blant annet utbetalinger fra Nav, og blir dere ikke enige om permisjonen, kan saken bringes inn for tvisteløsningsnemnda.

Permisjonsreglene har egne tall og en egen overføringsregel: er du alene om omsorgen, kan du hvert år overføre inntil halvparten av permisjonsdagene til den andre forelderen med samværsrett eller til den du bor med som ikke har omsorg for egne barn, etter arbeidsmiljøloven § 12-9. Har du hatt ekstra dager for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn, beholder du retten til permisjon også etter at barnet har fylt 18 år, etter arbeidsmiljøloven § 12-10, men uten omsorgspenger, opplyser Nav.

Når dagene ikke strekker til, og to regneeksempler

Når omsorgsdagene er brukt opp, kan du spørre arbeidsgiveren om lønnet velferdspermisjon, selv om den ikke er lovfestet, eller avtale å ta ut feriedager eller avspasere, råder Nav.

Pleiepenger er for barn som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom, typisk når barnet er innlagt eller følges opp av spesialisthelsetjenesten, mens sykdom som følges opp av fastlegen uten henvisning, som luftveisinfeksjoner og omgangssyke, normalt ikke gir rett, opplyser Nav. Du må være borte fra jobb minst 20 prosent per uke, pleiepengene dekker inntekt opptil 6 G, og det er i utgangspunktet ingen tidsbegrensning så lenge vilkårene er oppfylt og barnet er under 18 år, opplyser Nav. Fra 1. januar 2027 skal tapt arbeidstid vurderes ut fra arbeidstiden du vanligvis jobbet før pleiepengene startet, men det påvirker bare saker der du søker forlengelse og har endret stillingsprosent etter starten, ifølge Nav.

Hjelpestønad kan være aktuelt når barnet trenger tilsyn og pleie på grunn av den medisinske situasjonen og hjelpebehovet varer i 2–3 år eller mer, og utgiftene må minst tilsvare sats 1, som er 1 346 kroner i måneden eller 16 152 kroner i året, uendret siden 1. januar 2024, opplyser Nav.

Regneeksempel 1: Foreldre som bor sammen med to barn, har 10 omsorgsdager hver, og trenger den ene 14 dager i løpet av året, kan hun eller han ikke overta dager fra den andre, fordi foreldre som bor sammen ikke kan overføre dager til hverandre, opplyser Nav. Dag 11–14 må da avtales med arbeidsgiveren, for eksempel som lønnet velferdspermisjon, ferie eller avspasering, slik Nav foreslår når dagene ikke strekker til.

Regneeksempel 2: En aleneforelder med ett barn som har fått ekstra dager for kronisk sykdom, har 20 ordinære og 20 ekstra omsorgsdager i året, ifølge Nav. Arbeidsgiveren betaler alle dagene og får refusjon fra den 11. dagen, eller fra første dag når barnet er det eneste barnet og fyller 13 år i år eller er eldre, opplyser Nav.