Sykepenger fra NAV: Regler, rettigheter og egenmelding

Sykmelding og lønn: så mye får du i sykepenger

Er du arbeidstaker og blir sykmeldt, skal sykepengene dekke inntekten du vanligvis har, opp til 819 294 kroner i året, som er seks ganger grunnbeløpet i folketrygden, opplyser Nav om sykepenger. Etter folketrygdloven § 8-16 får arbeidstakere sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026, og Stortinget fastsetter det på nytt hvert år etter trygdeoppgjøret (Nav om grunnbeløpet). Arbeidsgiveren betaler sykepenger tidligst fra og med den dagen du meldte fra om at du var syk, så sant det var mulig å si fra, og det gjelder også når du har sykmelding fra lege (folketrygdloven § 8-18).

Grunnlaget beregnes som hovedregel ut fra gjennomsnittet av inntekten som er rapportert til a-ordningen de tre siste kalendermånedene før du ble arbeidsufør, går det fram av folketrygdloven § 8-28. Overtid regnes vanligvis ikke med, mens godtgjørelse for fast overtid som er rapportert som et fast tillegg, skal tas med, skriver Nav i veiledningen for arbeidsgivere. Når Nav overtar, regnes månedsinntekten om til årsinntekt, og avviker den mer enn 25 prosent fra inntekten som er rapportert de siste tolv kalendermånedene, fastsettes grunnlaget ved skjønn (folketrygdloven § 8-30). Sykepengegrunnlaget kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet, og når Nav betaler, utgjør dagsatsen 1/260 av årsgrunnlaget (folketrygdloven § 8-10). Nav betaler for alle ukedager unntatt lørdag og søndag (folketrygdloven § 8-11).

Hvem har rett til sykepenger?

De generelle vilkårene er at du er medlem av folketrygden eller er EU/EØS-borger som jobber i Norge, er under 70 år, har sykmelding, er minst 20 prosent sykmeldt og har arbeid som gir pensjonsgivende inntekt, ifølge Nav. Som arbeidstaker må du i tillegg ha jobbet minst fire uker rett før du ble sykmeldt, og årsinntekten må tilsvare minst halvparten av grunnbeløpet, som er 68 274,5 kroner (Nav om sykepenger). Inntektskravet gjelder ikke for sykepenger i arbeidsgiverperioden, går det fram av folketrygdloven § 8-3. Etter folketrygdloven § 8-2 likestilles perioder med ytelser til livsopphold etter lovens kapitler om dagpenger, sykepenger, stønad ved barns og nærståendes sykdom og svangerskaps- og foreldrepenger med arbeid når opptjeningstiden skal beregnes.

Sykdommen må være årsaken til fraværet: folketrygdloven § 8-4 krever en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade, og arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til sykepenger. For å få sykepenger fra arbeidsgiveren må du også ha vært ansatt der i minst fire uker, og slutter du og begynner igjen hos samme arbeidsgiver innen to uker, regnes det tidligere arbeidsforholdet med (folketrygdloven § 8-18). Fra dagen etter at du fyller 67 år, kan du få sykepenger fra Nav i opptil 60 dager hvis inntekten omregnet til årsinntekt overstiger 273 098 kroner, og fra fylte 70 år faller retten bort (Nav). Tilkallingsvikarer uten avtalte vakter framover har vanligvis ikke rett til sykepenger, men kan likevel ha det etter minst tre måneder hos arbeidsgiveren uten opphold på mer enn 14 dager mellom vaktene, opplyser Nav.

Sykmelding: hvem kan skrive den, og hva den må dekke

Sykmelding får du hos lege, tannlege, kiropraktor eller manuellterapeut, skriver Nav på siden om egenmelding. Etter folketrygdloven § 8-7 må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring, bortsett fra i arbeidsgiverperioden når du har rett til å bruke egenmelding. Samme paragraf slår fast at en legeerklæring ikke kan godtas for tiden før du ble undersøkt, med mindre du var forhindret fra å oppsøke lege og det er godtgjort at du var arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt. Legen skal normalt ha undersøkt deg fysisk, men kan skrive erklæringen etter e-konsultasjon når fysisk undersøkelse samme dag ikke er mulig, eller når du og diagnosen er kjent for legen og konsultasjonen er faglig forsvarlig (folketrygdloven § 8-7).

Sykmeldingen kommer nå i de fleste tilfeller digitalt til både Nav, arbeidsgiveren og pasienten, men den som mangler BankID eller tilsvarende innlogging på høyeste sikkerhetsnivå, må fortsatt bruke papir, skriver Helsedirektoratet i sykmelderveilederen. Du sender den digitale sykmeldingen til arbeidsgiveren fra Ditt sykefravær på nav.no, og en papirsykmelding dukker opp der etter noen dager (Nav). Sykmeldingen og søknaden om sykepenger er to forskjellige dokumenter: sykmeldingen viser hvor mye og hvor lenge du er sykmeldt, mens søknaden sendes når perioden er over og forteller Nav om du jobbet eller tok ferie underveis (Nav om sykepenger). En sykmelding fra lege i et annet EØS-land gjelder også i Norge, mens Nav som hovedregel ikke godtar sykmeldinger fra leger utenfor EØS (Nav).

Arbeidsgiverperioden: de første 16 dagene

Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i opptil 16 kalenderdager, regnet fra og med første hele fraværsdag som skyldes arbeidsuførhet (folketrygdloven § 8-19). Perioden kan ikke starte på en fridag, avspaseringsdag eller feriedag, og egenmelding for bare en del av en dag teller ikke som første fraværsdag, opplyser Nav for arbeidsgivere. Arbeidsgiveren betaler bare for dager du skulle hatt lønn for, og plikten faller bort hvis arbeidsforholdet var avtalt å slutte før du ble syk (folketrygdloven § 8-18). Har du en langvarig eller kronisk sykdom med risiko for særlig stort fravær, eller er du sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom uten at tilrettelegging er mulig, kan du eller arbeidsgiveren søke om at Nav dekker sykepengene i arbeidsgiverperioden (folketrygdloven § 8-20).

Nekter arbeidsgiveren å betale for de første 16 dagene, kan du søke om at Nav betaler dem, og Nav oppgir fire måneder som forventet saksbehandlingstid i slike saker (Nav om sykepenger). Hvordan perioden beregnes ved gjentatte fravær, og hvordan arbeidsgiveren krever refusjon fra Nav etterpå, er forklart i artikkelen om arbeidsgiverperioden og refusjon.

Egenmelding: hvor mange dager og hvor ofte

Med egenmelding melder du fra til arbeidsgiveren om at du er syk uten å legge fram legeerklæring, og den kan være skriftlig eller muntlig og gir rett til sykepenger fra arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden (folketrygdloven § 8-23). Retten får du når du har arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder, og du kan bruke egenmelding i opptil tre kalenderdager om gangen (folketrygdloven § 8-24). Nav beskriver minimumsordningen som opptil tre kalenderdager om gangen og opptil fire ganger i løpet av ett år. Grensen for hvor ofte følger av folketrygdloven § 8-27: har du i løpet av 12 måneder hatt minst fire fravær uten å legge fram legeerklæring, kan arbeidsgiveren bestemme at du mister retten til egenmelding. Arbeidsgiveren kan også gjøre det når det er rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom, men du skal først få uttale deg, og avgjørelsen skal vurderes på nytt etter seks måneder (folketrygdloven § 8-27).

Innenfor arbeidsgiverperioden kan arbeidsgiveren gi rett til egenmelding utover tre kalenderdager, og plikter å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gjøres (folketrygdloven § 8-24). I mange virksomheter kan de ansatte bruke egenmelding i opptil åtte kalenderdager om gangen og opptil 24 kalenderdager i året, uten begrensning i antall ganger, opplyser Nav. Fravær fra en arbeidsøkt som strekker seg over midnatt, regnes som én egenmeldingsdag, og varer sykdommen lenger enn egenmeldingsdagene, kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring (folketrygdloven § 8-24). Arbeidsgiveren kan be deg bekrefte en muntlig egenmelding skriftlig når du er tilbake (folketrygdloven § 8-26), og kan etter skriftlig melding nekte egenmelding der turnus eller reiserute gjør det umulig å møte på jobb rett etter fraværet (folketrygdloven § 8-25). Egenmelding kan ikke kombineres med gradert sykmelding, og den gjelder bare din egen sykdom: er du hjemme med sykt barn, kan du ha rett til omsorgsdager i tillegg (Nav om egenmelding).

Egenmelding etter sykmelding og 16-dagersregelen

Har du brukt egenmelding før du ble sykmeldt, telles disse dagene som brukte egenmeldingsdager (Nav om egenmelding). Blir du syk på nytt innen 16 kalenderdager, regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med (folketrygdloven § 8-24). Hva som skjer med et nytt fravær like etter en sykmelding, avhenger ellers av om arbeidsgiverperioden ble brukt opp. Ble du friskmeldt før en hel arbeidsgiverperiode var over, og det går mindre enn 16 kalenderdager før du blir syk igjen, hører det nye fraværet til den samme arbeidsgiverperioden, skriver Nav for arbeidsgivere. Har arbeidsgiveren betalt for en hel periode, starter en ny først når du har gjenopptatt arbeidet og det har gått minst 16 kalenderdager siden du kom tilbake (Nav for arbeidsgivere).

Blir du syk igjen før det har gått så lang tid, trenger du sykmelding for å få sykepenger, fordi folketrygdloven § 8-7 bare gjør unntak fra kravet om legeerklæring i arbeidsgiverperioden. Også etter 52 uker med sykepenger har arbeidsgiveren plikt til å betale de første 16 dagene av et nytt sykefravær, men kommer du tilbake i full stilling og blir syk før det har gått 16 kalenderdager, blir det ingen ny arbeidsgiverperiode (Nav for arbeidsgivere). Er du permittert, kan du ikke bruke egenmelding, og du må ha sykmelding fra lege for å få sykepenger (Nav om sykepenger).

Sykepenger fra Nav: søknad, frist og utbetaling

Etter arbeidsgiverperioden kan sykepengene enten utbetales fra Nav direkte til deg eller som refusjon til arbeidsgiveren hvis den har forskuttert dem, og arbeidsgiveren oppgir i inntektsmeldingen hvem som skal ha pengene (Nav for arbeidsgivere). Du søker etter at sykmeldingsperioden er over, og en sykmelding på mer enn 31 dager deles automatisk opp slik at du kan søke før hele fraværet er slutt (Nav om sykepenger). Søknaden må sendes også når arbeidsgiveren betaler lønn mens du er syk, og også for dager innenfor de første 16 dagene, fordi arbeidsgiveren krever pengene tilbake fra Nav på grunnlag av den (Nav). Som hovedregel må du søke innen tre måneder, og vil du ha sykepenger for dager i mai, må søknaden komme senest i løpet av august (Nav). Etter folketrygdloven § 22-13 gis en ytelse per dag for opptil tre måneder før måneden kravet ble satt fram, men for opptil tre år hvis du åpenbart ikke har vært i stand til å søke tidligere.

Nav begynner å behandle saken når både søknaden og inntektsmeldingen fra arbeidsgiveren er kommet inn, og 70 prosent av søknadene behandles automatisk så snart inntektsmeldingen er mottatt (Nav). Forventet saksbehandlingstid er fem uker, og ti uker når sykmeldingen er fra utlandet, opplyser Nav. Innvilger Nav søknaden før den 20. i samme måned som sykmeldingen gjelder, kommer pengene innen den 25., ellers vanligvis innen fem dager etter vedtaket (Nav om utbetaling av sykepenger). I desember utbetales pengene 12. desember hvis søknaden er innvilget før 6. desember, og gjelder søknaden dager i to kalendermåneder, kan utbetalingen bli delt i to (Nav).

Sykmeldt uten arbeidsgiver: arbeidsledig, mellom jobber eller oppsagt

Mottar du dagpenger når du blir syk, får du sykepenger fra og med den dagen du blir arbeidsufør, og sykepengegrunnlaget settes lik dagpengene (folketrygdloven § 8-49). Du må ha mottatt dagpenger eller jobbet i minst fire uker til sammen, og du trenger sykmelding fra første dag (Nav om sykepenger). Er du 100 prosent sykmeldt, får du sykepenger med samme beløp som dagpengene i stedet for dagpenger, mens sykepenger og dagpenger bare kan kombineres når du er sykmeldt 50 prosent eller mindre (Nav). Ved delvis sykmelding krysser du av for sykdom på meldekortet bare hvis du er sykmeldt 51 prosent eller mer (Nav). Har du nettopp begynt i jobb igjen og blir syk før det har gått fire uker, betaler Nav sykepengene fra første dag (Nav).

Har du vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned da du ble sykmeldt, gjelder folketrygdloven § 8-47. Du kan da få sykepenger fra og med den 15. dagen etter at du ble sykmeldt, med 65 prosent av sykepengegrunnlaget hvis du ikke jobber og 100 prosent hvis du er i jobb når du blir sykmeldt (Nav om sykepenger). Gjennomsnittet av årsinntekten de tre siste årene må minst tilsvare grunnbeløpet, 136 549 kroner (Nav), og du må kunne dokumentere inntektstap (folketrygdloven § 8-47). Fristen på en måned utvides til seks måneder hvis du har fått sluttvederlag eller etterlønn, og til tolv måneder hvis en utdanningspermisjon på opptil ett år må avbrytes på grunn av sykdom (folketrygdloven § 8-47). Som arbeidstaker mister du ellers retten når arbeidsforholdet avbrytes i mer enn 14 dager, og permisjon regnes også som avbrudd (folketrygdloven § 8-15); hva det betyr i praksis, står i guiden om ulønnet permisjon.

Blir du arbeidsledig mens du er sykmeldt, kan du fortsatt få sykepenger fra Nav, og Nav-kontoret tar over oppfølgingen når du ikke lenger har en arbeidsgiver (Nav). Gi Nav beskjed om at du er blitt arbeidsledig, og registrer deg som arbeidssøker og søk dagpenger når du blir friskmeldt, fordi dagpenger tidligst gis fra du har registrert deg og levert søknad (Nav om sykepenger). Har det gått mer enn en måned siden du sist var i arbeid, og du ikke får dagpenger eller en annen ytelse som likestilles med arbeid, oppfyller du som regel ikke kravet i folketrygdloven § 8-2 om fire ukers arbeid umiddelbart før du ble arbeidsufør. Studenter får i utgangspunktet ikke sykepenger mens de studerer, men kan få det for en deltidsjobb de er sykmeldt fra hvis de har kombinert jobb og studier over et visst tidsrom (Nav).

Frilansere og selvstendig næringsdrivende: ventetid og forsikring

Selvstendig næringsdrivende får sykepenger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget, og det ytes ikke sykepenger for de første 16 kalenderdagene (folketrygdloven § 8-34). Frilansere får 100 prosent av grunnlaget, men har den samme ventetiden på 16 kalenderdager (folketrygdloven § 8-38). For begge grupper telles de første 16 dagene fra du oppsøker lege eller gir Nav beskjed om at du ikke kan jobbe (Nav om sykepenger). For næringsdrivende er grunnlaget som regel gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten de siste tre årene med skatteoppgjør, mens frilanseres grunnlag tar utgangspunkt i frilansinntekten rapportert til a-ordningen de tre siste kalendermånedene (Nav). Verken næringsdrivende eller frilansere har rett til feriepenger av sykepengene (Nav).

Hos Nav kan en næringsdrivende forsikre seg for 80 prosent dekning de første 16 kalenderdagene til 2,9 prosent av premiegrunnlaget, for 100 prosent fra 17. sykefraværsdag til 1,24 prosent, eller for 100 prosent fra første dag til 6,1 prosent (Nav om forsikring). Frilansere kan få 100 prosent dekning de første 16 dagene for 3,3 prosent av premiegrunnlaget, og premien er fradragsberettiget (Nav om forsikring). Forsikringen gir ikke sykepenger for arbeidsuførhet som oppstår de første fire ukene etter at Nav mottok søknaden, med mindre du søker innen 16 kalenderdager etter at du sist var sykepengedekket som arbeidstaker eller arbeidsledig (folketrygdloven § 8-36). Hvordan grunnlaget beregnes for næringsdrivende, er gjennomgått i artikkelen om sykepenger for selvstendig næringsdrivende.

Hvor lenge: 248 dager, maksdato og 26-ukersregelen

Når en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser har fått sykepenger fra Nav i til sammen 248 dager i løpet av de siste tre årene, opphører retten (folketrygdloven § 8-12). Nav omtaler dette som maksimalt 52 uker med sykepenger, kaller den siste dagen maksdato, og grensen er den samme enten du er helt eller delvis sykmeldt (Nav om sykepenger). Sykefravær tre år tilbake i tid legges sammen hvis det er mindre enn 26 uker mellom fraværene (Nav). Andre medlemmer har 250 dager, og har Nav betalt de første 16 kalenderdagene, kan det gis sykepenger i opptil 260 dager (folketrygdloven § 8-12). Sykepengene stoppes mens du avvikler lovbestemt ferie, og maksdatoen forskyves som regel tilsvarende (Nav for arbeidsgivere). Når du har mindre enn 90 arbeidsdager igjen, skal Nav gi deg informasjon om det, enten som en oppgave når du logger inn på nav.no eller som brev i posten (Nav).

Er du fortsatt syk, må du selv søke om arbeidsavklaringspenger, som kan gis fra dagen sykepengene tar slutt, men ikke før du har søkt (Nav om sykepenger). Bare sykepenger erstatter inntekten med 100 prosent opp til 6G, så du må regne med lavere inntekt etter de 52 ukene (Nav). En ny periode krever at det går 26 uker uten sykepenger eller arbeidsavklaringspenger, og da vurderes alle vilkårene på nytt (Nav); loven formulerer det som at du må ha vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at du sist fikk sykepenger fra trygden (folketrygdloven § 8-12). Mens du mottar arbeidsavklaringspenger, opparbeider du som hovedregel ikke ny sykepengerett, men er sykepengegrunnlaget under 273 098 kroner, kan du velge mellom sykepenger og AAP (Nav). Arbeidsgiveren kan ikke si deg opp på grunn av sykdommen de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte (arbeidsmiljøloven § 15-8), og etter ett år gjelder de vanlige reglene om saklig grunn (Nav).

Skatt og feriepenger av sykepenger

Sykepenger fra folketrygden skattlegges som arbeidsinntekt, fordi de regnes som en ytelse som trer i stedet for arbeidsinntekt (skatteloven § 5-10). Trygdeavgiften beregnes med den satsen som gjelder for inntekten sykepengene erstatter (folketrygdloven § 23-3). Nav trekker skatt av hver utbetaling etter skattekortet ditt, og mangler du skattekort, trekker Nav 50 prosent skatt av pengestøtter som ikke er pensjon (Nav om skattetrekk). Er pengestøtten fra Nav lavere enn den tidligere inntekten, bør du vurdere å endre skattekortet hos Skatteetaten (Nav om skattetrekk).

Sykepenger som arbeidsgiveren betaler i arbeidsgiverperioden, regnes med i grunnlaget for feriepenger fra arbeidsgiveren (ferieloven § 10). Av sykepengene Nav betaler til arbeidstakere, gis det feriepenger for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret med 10,2 prosent, og med 12,5 prosent hvis du har fylt 59 år i opptjeningsåret (folketrygdloven § 8-33). Feriepengene fra Nav utbetales i mai året etter, og har arbeidsgiveren forskuttert sykepengene, går feriepengene til arbeidsgiveren (Nav om sykepenger). Det trekkes ikke skatt av feriepengene fra Nav med mindre du har bedt om frivillig skattetrekk, og den som får sykepenger etter reglene for midlertidig ute av arbeid, har ikke rett til feriepenger (Nav om feriepenger). Du får ikke sykepenger fra trygden mens du avvikler lovbestemt ferie (folketrygdloven § 8-17), men blir du arbeidsufør før eller i ferien, kan du kreve ferien utsatt og få sykepenger for perioden, forklarer Helsedirektoratet.

Aktivitetsplikt, oppfølging og reiser mens du er sykmeldt

Som sykmeldt har du plikt til å være i arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig og senest innen åtte uker, med mindre medisinske grunner klart er til hinder eller aktivitet ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen (folketrygdloven § 8-8). Er du helt sykmeldt uten aktivitet når det har gått åtte uker, må sykmelderen dokumentere tungtveiende medisinske grunner, ellers kan sykepengene stoppes, skriver Helsedirektoratet. Arbeidsgiveren skal utarbeide en oppfølgingsplan sammen med deg innen fire uker og innkalle til dialogmøte senest sju uker etter at du ble helt borte fra arbeidet (Arbeidstilsynet om oppfølging av sykmeldte). Nekter du uten rimelig grunn å gi opplysninger, delta i dialogmøter eller ta imot behandling eller tilrettelegging, faller retten til sykepenger bort (folketrygdloven § 8-8).

Kan du utføre noen av de vanlige arbeidsoppgavene, skal du ha gradert sykmelding, og sykepengene blir gradert etter hvor mye du jobber (Nav). Regjeringen la 11. mai 2026 fram tiltak der gradert sykmelding skal være hovedregelen, og sykmeldere blir bedt om å dokumentere vurderingen når de ikke bruker den (regjeringen.no). Grader, arbeidstid og oppfølging ved delvis sykmelding er forklart i guiden om gradert sykmelding. Utenfor EØS kan du beholde sykepengene i inntil fire uker i løpet av en tolvmånedersperiode, men oppholdet må være avklart med arbeidsgiver og sykmelder, og du må søke Nav om godkjenning (folketrygdloven § 8-9). Innenfor Norden trenger du ikke søke, men reisen må være forenlig med aktivitetskravet (Nav).

Hvis Nav sier nei: klage og retting

Fristen for å klage på et vedtak etter folketrygdloven er seks uker, og klageinstansens vedtak kan deretter ankes til Trygderetten (folketrygdloven § 21-12). Du klager til Nav-enheten som skrev vedtaket, og hvis den ikke gir deg medhold, sendes klagen videre til Nav klageinstans (Nav om sykepenger). Nav oppgir tolv uker som forventet saksbehandlingstid for klage til Nav-enheten og tre måneder hos Nav klageinstans (Nav). Har du gjort feil i selve søknaden, kan du rette den selv i inntil ett år på Ditt sykefravær (Nav). Et vedtak etter folketrygdloven kan ikke bringes inn for de alminnelige domstolene før klage- og ankemulighetene er brukt fullt ut (folketrygdloven § 21-12).