Sykepenger fra NAV: Regler, rettigheter og egenmelding

Sykepenger: Norges generøse sykelønnsordning

Ansatte har rett til sykepenger tilsvarende 100 prosent av lønnen fra første fraværsdag, uten karensdager, begrenset oppad til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G) — 819 294 kroner fra 1. mai 2026, ifølge NAV og NAV om grunnbeløpet. Ordningen finansieres av arbeidsgiver de første 16 kalenderdagene (arbeidsgiverperioden), deretter av NAV i inntil 52 uker.

Til tross for de gode ordningene er det mange arbeidstakere og arbeidsgivere som ikke kjenner reglene godt nok. Det fører til misforståelser om egenmeldingsrettigheter, sykmeldingsrutiner og oppfølgingsplikter. Denne guiden gir en oversikt over reglene.

Hvem har rett til sykepenger?

For å ha rett til sykepenger fra NAV må du oppfylle opptjeningsvilkårene i folketrygdloven kapittel 8: du må ha vært i arbeid i minst fire uker rett før du ble syk, og ha en årsinntekt på minst 0,5 G — 68 274,50 kroner ut fra grunnbeløpet på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 — ifølge NAV.

Retten til sykepenger gjelder arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere. Blir du syk mens du mottar dagpenger, kan du få sykepenger fra første fraværsdag i stedet for dagpenger, så lenge sykefraværet ikke overstiger 50 prosent, ifølge NAV. Selvstendig næringsdrivende får 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra dag 17, begrenset oppad til 6 G, men kan kjøpe frivillig tilleggsforsikring fra NAV for å få dekning fra første sykedag og/eller full kompensasjon i stedet for 80 prosent — se guiden til enkeltpersonforetak for detaljer om beregningen.

Egenmelding: Dine rettigheter uten legeerklæring

Egenmelding er retten til å melde seg syk til arbeidsgiveren uten legeerklæring. Retten inntrer når du har vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst to måneder, og standardregelen er egenmelding for inntil tre kalenderdager per fraværstilfelle. Bruker du egenmelding minst fire ganger i løpet av 12 måneder, kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring ved neste fravær, ifølge folketrygdloven § 8-24.

Arbeidsgiveren kan velge å gi utvidet egenmeldingsrett innenfor hele arbeidsgiverperioden, altså inntil 16 sammenhengende kalenderdager. Dette er ikke en automatisk rettighet for virksomheter med IA-avtale (Inkluderende Arbeidsliv) — ordningen med automatisk utvidet egenmelding i IA-bedrifter ble avviklet i 2019, og det er arbeidsgiveren som, etter å ha drøftet det med tillitsvalgte, avgjør om utvidet egenmelding skal innføres, ifølge NHO Arbinn. Sjekk med arbeidsgiveren din om virksomheten har egne regler for utvidet egenmelding.

Sykmelding fra lege og gradert sykmelding

Dersom sykefraværet overstiger egenmeldingsdagene, eller du ønsker legeerklæring fra første dag, kontakter du fastlegen din. Legen utsteder en sykmelding som kan være enten full (100 prosent) eller gradert. Gradert sykmelding innebærer at du arbeider en del av stillingen din og mottar sykepenger for resten. For eksempel kan du arbeide 60 prosent og motta sykepenger for de resterende 40 prosentene.

Gradert sykmelding skal vurderes og velges fremfor full sykmelding når det er mulig, fordi det gir jobbnærvær og reduserer sykefraværskostnaden, ifølge Helsedirektoratets sykmelderveileder. Papirsykmeldingen er i stor grad erstattet av digital sykmelding via Helsenorge.no.

Oppfølgingsplan og dialogmøter

Arbeidsgiver plikter å utarbeide en oppfølgingsplan i samråd med den ansatte senest når sykefraværet har vart i fire uker, med mindre det er åpenbart unødvendig. Planen skal vurdere arbeidstakerens arbeidsoppgaver og arbeidsevne, og beskrive tilrettelegging eller tiltak for at den sykmeldte skal kunne komme tilbake i jobb, ifølge arbeidsmiljøloven § 4-6.

For ansatte som er 100 prosent sykmeldt, plikter arbeidsgiver å innkalle til et dialogmøte om oppfølgingsplanen senest innen syv uker, med mindre møtet er åpenbart unødvendig, ifølge samme paragraf. Ved åtte ukers sykefravær vurderer NAV om den sykmeldte har oppfylt aktivitetsplikten — kravet om å prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet, som gradert sykmelding eller arbeidsrettede tiltak, så langt det er mulig — ifølge folketrygdloven § 8-8 og Helsedirektoratet. Manglende overholdelse av pliktene kan medføre sanksjoner for arbeidsgiver.

Sykefravær i Norge: Tall og kostnader

Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet var 5,6 prosent i 1. kvartal 2026, opp fra 5,5 prosent i 4. kvartal 2025, ifølge NAVs sykefraværsstatistikk.

Hva skjer etter 52 uker?

Sykepenger utbetales i maksimalt 52 uker (248 dager) innenfor en periode på tre år, ifølge NAV. Er du fortsatt ute av stand til å arbeide når sykepengene er brukt opp, må du søke om arbeidsavklaringspenger fra NAV. Arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse mens du gjennomgår behandling eller arbeidsrettede tiltak for å komme tilbake i jobb.

Det er viktig å søke i god tid før sykepengeperioden løper ut, siden arbeidsavklaringspenger først utbetales fra dagen sykepengeretten opphører og krever en egen søknad, ifølge NAV. For å få en ny periode med sykepenger etter at 52 uker er brukt opp, må det gå 26 uker uten sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. NAV vurderer arbeidsevnen på nytt og setter opp en aktivitetsplan; vurderes det at du ikke kan vende tilbake til arbeidslivet, vurderer NAV om du har rett til uføretrygd.