Gradert sykmelding: fordeler og prosess

Hva er gradert sykmelding?

Gradert sykmelding betyr at du er delvis sykmeldt og jobber resten av tiden: etter folketrygdloven § 8-6 skal det ytes graderte sykepenger når du delvis kan utføre dine vanlige arbeidsoppgaver, eller nye oppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak. Selve vilkåret står i folketrygdloven § 8-13: evnen til å utføre inntektsgivende arbeid må være nedsatt med minst 20 prosent. Har du flere arbeidsforhold, må du være minst 20 prosent sykmeldt av den totale arbeidstiden din, opplyser Nav.

Navs side for sykmeldte beskriver to måter å være delvis sykmeldt på: Du kan jobbe færre timer enn vanlig med færre arbeidsoppgaver, eller du kan bruke lengre tid på de oppgavene du utfører. I sykmeldingen angir legen i prosent hvor stor del av arbeidet du må være borte på grunn av sykdommen (Helsedirektoratets sykmelderveileder).

Gradering er ment som hovedløsningen: i Navs rundskriv til folketrygdloven kapittel 8 står det at førstevalget skal være gradert sykmelding der sykmelding er nødvendig. Den som sykmelder deg, skal bruke gradert sykmelding fremfor 100 prosent sykmelding der det er mulig, går det fram av Navs oversikt over hvem som gjør hva. Ordningen er utbredt: 28 prosent av sykefraværene i første kvartal 2026 var graderte, den høyeste andelen Nav har målt i et første kvartal, mot i underkant av 26 prosent året før (Navs sykefraværsstatistikk).

Gradert sykemelding og arbeidstid: slik regnes graden

Helsedirektoratets sykmelderveileder regner ut graden fra stillingen din: sykmeldingsprosenten er timer borte fra jobb ganget med 100, delt på antall arbeidstimer per dag. Med utgangspunkt i en arbeidsdag på 8 timer betyr 50 prosent sykmelding 4 timer borte for en som jobber fullt, men 2 timer for en i halv stilling, viser veilederen. Veilederens eget eksempel er en arbeidstaker i full stilling som klarer 3 timer om dagen og dermed er borte 5 av 8 timer, noe som gir 62,5 prosent, rundet av til 65 prosent (Helsedirektoratet). For en deltidsansatt med 5 timer om dagen som klarer 3 timer, blir graden 40 prosent etter samme formel (sykmelderveilederen).

Graden trenger ikke å bety like mange timer hver dag: legen kan foreslå at reduksjonen i arbeidstid fordeles likt på hver dag eller for eksempel tas annenhver dag, ifølge Helsedirektoratet. Arbeidstilsynet nevner at du for eksempel kan jobbe bare enkelte dager i uka, ha kortere arbeidsdager eller ha lavere produksjonskrav. Graden kan også handle om tempo: Nav gir som eksempel at en ansatt kan ha 50 prosent sykmelding og jobbe 100 prosent arbeidstid med 50 prosent innsats. Det er heller ikke noe i veien for graderte sykepenger når du bruker hele dagen på å utføre halvparten av arbeidsoppgavene, skriver Nav i rundskrivet til kapittel 8.

Når grensen på 20 prosent skal vurderes, er det arbeidstiden som teller: i Høyesteretts dom HR-2021-2126-A kom retten til at vilkåret om nedsatt evne til inntektsgivende arbeid skal avgjøres ut fra reduksjonen i arbeidstiden, og at det ikke kreves at også inntekten er redusert med minst 20 prosent. Saken gjaldt en kvinne med to deltidsstillinger som var 50 prosent sykmeldt fra den ene, slik at arbeidstiden falt med 20 prosent mens inntektstapet bare var omtrent 18 prosent, og Nav hadde derfor avslått kravet (HR-2021-2126-A).

Varierende timer, opptrapping og rapportering til Nav

Du trenger ikke å jobbe nøyaktig like mye hver uke: etter Navs rundskriv må fraværet utgjøre minst 20 prosent over tid, og ved gradert sykefravær over tid regnes alle dager mandag til fredag i sykmeldingsperioden som sykepengedager, selv om du ikke faktisk er borte alle disse dagene. Samtidig kan du ikke jobbe mer enn 80 prosent i perioden søknaden gjelder for hvis du skal beholde retten til sykepenger, fordi sykepengene bare kan graderes ned til 20 prosent (rundskrivet). Kan du jobbe mer enn sykmeldingsgraden tilsier, har du lov til det, men du må oppgi alle timene du har jobbet når du sender søknaden, og Nav graderer sykepengene ut fra hvor mye du faktisk jobbet.

Søknaden sendes etter at sykmeldingsperioden er over, og er sykmeldingen lengre enn 31 dager, deles den automatisk opp slik at du kan søke før hele fraværet er over (Nav). Som hovedregel må du søke innen tre måneder; vil du ha sykepenger for dager i mai, må du søke senest i løpet av august, opplyser Nav. Har du ført opp feil timetall, kan du selv korrigere søknaden innen ett år på Ditt sykefravær (nav.no).

Sykmelderen kan skrive to perioder på samme sykmelding, for eksempel 50 prosent i en uke og deretter en lavere grad, slik at sykmeldingen følger bedringen (Helsedirektoratet). Du kan også øke arbeidsgraden raskere enn sykmeldingen sier etter avtale med lederen din, men sykmelderveilederen fraråder det når sykmelderen mener graden er viktig for å gi tilstrekkelig avlastning (Helsedirektoratet). Begynner du i full jobb før sykmeldingen er ute, trenger du ikke gi Nav beskjed på forhånd eller be legen om friskmelding: du avtaler oppstarten med arbeidsgiveren og oppgir i søknaden fra hvilken dato du ble friskmeldt (Nav).

Slik beregnes sykepengene når du er gradert sykmeldt

Ved gradert sykmelding får du vanlig lønn for tiden du jobber og sykepenger for tiden du ikke jobber, forklarer Nav. Etter folketrygdloven § 8-13 skal sykepengenes størrelse beregnes på grunnlag av reduksjon i arbeidstiden og/eller inntektstap. Arbeidstakere får sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget etter folketrygdloven § 8-16, og folketrygdloven § 8-10 setter et tak på seks ganger grunnbeløpet per år. Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026 (Nav), og sykepengene dekker dermed inntekt opp til 819 294 kroner i året (Nav om sykepenger). Overtid regnes ikke med i sykepengegrunnlaget, og for arbeidstakere tar beregningen utgangspunkt i lønnen de siste tre månedene før sykmeldingen (Nav).

Nav regner med en dagsats, som er årslønnen delt på 260: tjener du 312 000 kroner i året, blir dagsatsen 1 200 kroner, og er du 50 prosent sykmeldt, utgjør sykepengene 600 kroner per dag, viser regneeksemplet på Navs side om reisetilskudd. Trygden yter sykepenger for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag, etter folketrygdloven § 8-11. Selvstendig næringsdrivende får som hovedregel 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra 17. fraværsdag, men kan forsikre seg for å få dekket mer av inntektstapet (Nav).

De første 16 kalenderdagene betaler arbeidsgiveren sykepengene etter folketrygdloven § 8-19, og Nav for arbeidsgivere presiserer at arbeidsgiverperioden starter første hele egenmeldingsdag eller første dag med hel eller gradert sykmelding. Du må sende søknad selv om arbeidsgiveren betaler lønn mens du er syk, fordi arbeidsgiveren krever pengene tilbake fra Nav basert på søknaden din (Nav). Hvordan arbeidsgiverperioden telles ved gjentatt fravær, står i guiden om arbeidsgiverperioden, og de generelle vilkårene for rett til sykepenger er samlet i guiden om sykepenger fra Nav.

Avventende sykmelding, reisetilskudd og andre alternativer

Avventende sykmelding er en beskjed til arbeidsgiveren om at du kan unngå sykmelding hvis arbeidet blir lagt til rette, og den er aktuell i arbeidsgiverperioden, de første 16 dagene av fraværet (Nav). Forskjellen fra gradert sykmelding er at sykmelderen ikke vurderer noen uføregrad, men beskriver hva som må til fra et helseperspektiv, mens arbeidsplassen finner løsningene og bestemmer arbeidsgraden sammen med deg (Helsedirektoratet). Sykmelderveilederen anbefaler gradert sykmelding som førstevalg når tilretteleggingen innebærer mindre tid på jobb, og avventende sykmelding når det er trygt å være i tilrettelagt aktivitet uten at det er åpenbart hvordan det kan løses med gradering (sykmelderveilederen om avventende sykmelding). Lykkes ikke tilretteleggingen, kan arbeidsgiveren kreve at den avventende sykmeldingen erstattes av en ordinær sykmelding fra dagen den ble skrevet, mens dager der du klarte å jobbe fullt, ikke regnes med i arbeidsgiverperioden (Nav).

Reisetilskudd kan gis i stedet for sykepenger når du midlertidig ikke kan reise på vanlig måte til og fra arbeidsstedet, tidligst fra og med 17. dag etter at arbeidsuførheten oppstod, etter folketrygdloven § 8-14. Nav opplyser at graderte sykepenger kan kombineres med gradert reisetilskudd, og at du da får reisetilskudd for den delen av dagsatsen du ikke får sykepenger for.

Gjør virkningen av en behandling at du verken kan jobbe før eller etter den, kan du få sykmelding for enkeltstående behandlingsdager med 100 prosent sykmelding på selve behandlingsdagen, men trenger du flere behandlingsdager per uke, skal du i stedet be om gradert sykmelding (Nav). Den tidligere ordningen med aktiv sykmelding ble avviklet med virkning fra 1. juli 2011, og myndighetene og partene i arbeidslivet har siden pekt på gradert sykmelding som det viktigste virkemiddelet for å få sykmeldte tilbake i jobb (Navs rundskriv).

Aktivitetsplikten etter åtte uker og Navs oppfølging

Senest innen 8 uker har du plikt til å være i arbeidsrelatert aktivitet, med mindre medisinske grunner klart er til hinder eller aktiviteter ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen, etter folketrygdloven § 8-8. Navs rundskriv slår fast at plikten er oppfylt når du er i gradert arbeid, i arbeidsrettet tiltak, mottar sykepenger ved friskmelding til arbeidsformidling eller mottar reisetilskudd. Er du fortsatt helt borte når arbeidsuførheten har vart åtte uker, må legeerklæringen etter folketrygdloven § 8-7 dokumentere at medisinske grunner er til hinder for arbeidsrelatert aktivitet før sykepengene kan utbetales. Nav skal første gang vurdere om du oppfyller aktivitetskravet senest innen 8 ukers sykmelding (Nav for arbeidsgivere). Får du unntak fordi aktivitet ikke er mulig på arbeidsplassen, må arbeidsgiveren begrunne det i oppfølgingsplanen som sendes til legen og Nav (Nav).

Senest når arbeidsuførheten har vart i 26 uker, skal Nav holde et dialogmøte mellom deg og arbeidsgiveren, unntatt når møtet antas å være åpenbart unødvendig, etter folketrygdloven § 8-7 a. Du kan selv be om et dialogmøte med Nav når som helst i sykefraværet, og et nytt møte (dialogmøte 3) kan være nyttig i slutten av sykepengeperioden (Nav). Retten til sykepenger faller bort hvis du uten rimelig grunn unnlater å medvirke til oppfølgingsplaner, å delta i dialogmøter eller å være i arbeidsrelatert aktivitet (folketrygdloven § 8-8).

Reglene kan bli endret: Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 15. desember 2025 på høring forslag om å tydeliggjøre medvirkningsplikten, presisere at aktivitetsplikten gjelder i så stor grad som mulig og fremskynde arbeidsgivers plikt til å sende oppfølgingsplanen til Nav. Høringsfristen var 15. mars 2026, og saken står oppført som under behandling hos regjeringen.no, så forslagene er ikke gjeldende rett før de eventuelt blir vedtatt.

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og oppfølgingsplanen

Har du fått redusert arbeidsevne på grunn av sykdom, skal arbeidsgiveren så langt det er mulig sette i verk nødvendige tiltak slik at du kan beholde eller få et passende arbeid, helst ved at du fortsetter i ditt vanlige arbeid etter tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, etter arbeidsmiljøloven § 4-6. Nav understreker at plikten gjelder uavhengig av om den reduserte arbeidsevnen er arbeidsrelatert, uavhengig av alder, stillingsgrad og fast eller midlertidig ansettelse, og at den ikke er tidsbegrenset. Plikten har likevel grenser: tilrettelegging for én arbeidstaker skal ikke gå på bekostning av de andre arbeidstakernes arbeidsforhold eller oppgaver, skriver Arbeidstilsynet.

Oppfølgingsplanen skal være utarbeidet senest når du har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker, og arbeidsgiveren skal sørge for at den formidles til sykmelderen senest etter fire uker (arbeidsmiljøloven § 4-6). Planen skal deles med Nav før dialogmøter og på forespørsel, for eksempel når aktivitetsplikten vurderes ved 8 ukers sykefravær (Nav). Du har plikt til å bidra, men bare med opplysninger om arbeidsfunksjonen din, ikke med medisinske eller andre private opplysninger, opplyser Arbeidstilsynet.

Dialogmøte 1 skal holdes senest innen sju uker når du er helt borte fra arbeidet, men er du delvis borte, holdes møtet når arbeidsgiveren, du eller sykmelderen anser det hensiktsmessig (arbeidsmiljøloven § 4-6). Er det bekreftet, for eksempel gjennom oppfølgingsplan og dialogmøte, at arbeidsplassen ikke kan legge til rette for gradert sykmelding, skal sykmelderen endre til riktig grad og skrive til arbeidsgiveren og Nav at aktivitet medisinsk sett er mulig, men at arbeidsgiveren ikke greier å tilrettelegge (Helsedirektoratet). Nav skal samtidig ikke uten videre godta at det ikke finnes muligheter for tilrettelegging, og bør tilby arbeidsgivere bistand til å finne løsninger (Navs rundskriv).

Gradert sykmelding over tid: maksdato og veien videre

En arbeidstaker som har fått sykepenger fra trygden i til sammen 248 dager i løpet av de siste tre årene, har brukt opp retten, etter folketrygdloven § 8-12. Grensen på 52 uker er den samme enten du er helt eller delvis sykmeldt, og sykefravær tre år tilbake legges sammen hvis det er mindre enn 26 uker mellom fraværene (Nav). Når du har mindre enn 90 arbeidsdager igjen med sykepenger, skal Nav sende deg informasjon om det digitalt eller som brev i posten (Nav).

Graden kan endres underveis: ved forlengelse skal sykmelderen vurdere om sykmeldingsprosenten bør endres (Helsedirektoratet), og blir du verre, kan sykmelderen øke graden eller gi full sykmelding (Helsedirektoratet). Du kan ikke sies opp på grunn av sykdommen de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte, også når du bare er delvis borte fra arbeidet, etter arbeidsmiljøloven § 15-8.

Arbeidsavklaringspenger krever at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten, etter folketrygdloven § 11-5, og Helsedirektoratet påpeker derfor at det ved gradert sykmelding under 50 prosent ikke finnes noen ytelse som tar over etter ett år (sykmelderveilederen). Er du fortsatt syk når sykepengene tar slutt, må du selv søke om AAP, og du kan få pengene fra dagen sykepengene er slutt, men ikke før du har søkt (Nav). Vilkårene og søknaden er forklart i guiden om arbeidsavklaringspenger.

Fordeler og ulemper: hva forskningen viser

Folkehelseinstituttets kartleggingsoversikt fra 2018 fant tretten studier, én randomisert kontrollert studie og tolv registerbaserte studier med til sammen rundt 2,74 millioner sykmeldte, og resultatene pekte samlet i favør av gradert sykmelding. Både den randomiserte studien og registerstudiene indikerte at gradert sykmelding er forbundet med kortere sykmelding og høyere arbeidsdeltakelse (FHI). FHI understreker samtidig at observasjonelle studier gir en betydelig risiko for systematiske skjevheter, og at flere randomiserte studier av høy kvalitet trengs før det kan trekkes klare konklusjoner (FHI). En norsk registerstudie i oversikten fant dessuten at gradert sykmelding var forbundet med en høyere grad av uførepensjon enn full sykmelding (Folkehelseinstituttet).

Graderte sykefravær varer i gjennomsnitt lenger enn ikke-graderte sykefravær innenfor alle diagnosegrupper, viser Navs statistikk. Sykmelderveilederen ber derfor om et mål og en plan for opptrapping, og om å unngå at en gradert sykmelding trekker ut i tid (Helsedirektoratet). Har du arbeidsevne nok til å gjøre jobben, er vilkårene for sykmelding ikke oppfylt, og du skal friskmeldes, eventuelt med tilrettelegging på arbeidsplassen (Helsedirektoratet). Fordelen ved å være delvis i jobb er at det kan gjøre det lettere å holde kontakten med arbeidsplassen og bidra til raskere retur til jobb, skriver Nav.

Egenmelding og gradert sykmelding

Gradert sykmelding krever sykmelding fra lege eller annen sykmelder, og ifølge Helsedirektoratet kan du ikke bruke egenmelding under gradert sykmelding. I tillegg til leger kan tannleger, manuellterapeuter og kiropraktorer skrive sykmeldinger ved enkle diagnoser, men kiropraktorer og manuellterapeuter bare innenfor de første 12 ukene av fraværet (Nav).

Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen etter folketrygdloven § 8-24, og retten forutsetter at du har arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder. Innenfor arbeidsgiverperioden kan arbeidsgiveren likevel gi rett til å bruke egenmelding utover tre kalenderdager, og arbeidsgiveren har da plikt til å drøfte dette med de tillitsvalgte (folketrygdloven § 8-24). Har du hatt minst fire fravær uten legeerklæring i løpet av 12 måneder, kan arbeidsgiveren bestemme at du mister retten til egenmelding, etter folketrygdloven § 8-27, og en slik beslutning skal vurderes på nytt etter seks måneder.

Slik får du gradert sykmelding til å fungere i praksis

Før legetimen lønner det seg å tenke gjennom stillingsprosenten, arbeidsoppgavene og hvilke oppgaver du klarer, siden det er dette Helsedirektoratet ber sykmelderen vurdere. Sammen med lederen kan du gå gjennom spørsmålene Nav foreslår ved gradert sykmelding: hvilke oppgaver som kan utføres, hvordan tiden skal disponeres, og om redusert tempo eller endret arbeidstid er mulig. Sykmelderens forslag til fordeling av timene er anbefalinger, og det er arbeidsgiveren som vurderer om de er gjennomførbare på arbeidsplassen (Helsedirektoratet).

Får du avslag på sykepenger, kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket, og er de ikke enige i klagen, sender de den videre til Nav klageinstans (Nav). Fristen for klage og anke er seks uker, og klageinstansens vedtak kan ankes inn for Trygderetten, etter folketrygdloven § 21-12. Nav oppgir en forventet saksbehandlingstid på 12 uker for klage til Nav-enheten og 3 måneder i Nav klageinstans (Nav).

Dette er de praktiske stegene mens du er gradert sykmeldt:

• Send sykmeldingen videre til arbeidsgiveren fra Ditt sykefravær på nav.no, og husk å gi beskjed om at du er sykmeldt (Nav).
• Noter timene du faktisk jobber, siden du skal oppgi hvor mange timer du har jobbet i perioden når du søker (Nav).
• Klarer du ikke å følge graden, snakk først med lederen din om tilretteleggingen og ta deretter kontakt med sykmelderen (Helsedirektoratet).
• Bruk oppfølgingsplanen til å skrive ned hva dere har avtalt om tilrettelegging og arbeidsoppgaver (Nav).