Ulønnet permisjon: når har du rett, og hva taper du?

Har du rett til ulønnet permisjon?

Nei, du har ingen generell rett til ulønnet permisjon: permisjon som ikke er lovfestet, må avtales med arbeidsgiveren eller følge av en tariffavtale (Arbeidstilsynet). Loven gir likevel rett til enkelte permisjoner, blant annet inntil tolv måneders ulønnet foreldrepermisjon per fødsel (arbeidsmiljøloven § 12-5) og utdanningspermisjon (arbeidsmiljøloven § 12-11). Du har også rett til permisjon ved militærtjeneste (arbeidsmiljøloven § 12-12) og for å oppfylle lovbestemt møteplikt i offentlige organer (arbeidsmiljøloven § 12-13).

En permisjon er midlertidig, så du er fortsatt ansatt og har både rett og plikt til å komme tilbake til stillingen når permisjonen er over (Arbeidstilsynet). Arbeidsmiljøloven gir rett til fri fra arbeidet, men bare svangerskapskontroll og ammefri gir rett til fri med lønn etter loven. Retten til betalt fravær er i all hovedsak regulert i folketrygdloven, og Arbeidstilsynet viser til Nav for spørsmål om pengestøtte under permisjon. Arbeidsgiveren kan som utgangspunkt ikke nekte deg en lovfestet permisjon, men for noen av dem er det åpnet for at arbeidsgiveren kan gjøre visse vurderinger.

Lovfestede permisjoner: hva er lønnet og hva er ulønnet

Om permisjonen gir penger, avhenger av hvilken permisjon det gjelder, og mange av de lovfestede permisjonene dekkes helt eller delvis av ytelser fra Nav, enten direkte til deg eller som refusjon til arbeidsgiveren, slik oversikten hos Altinn viser (Altinn):

• Svangerskapskontroll: fri med lønn når kontrollen ikke med rimelighet kan skje utenfor arbeidstiden (arbeidsmiljøloven § 12-1)
• Ammefri: den fri du trenger, og i barnets første leveår lønn i inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid på sju timer eller mer (arbeidsmiljøloven § 12-8)
• Omsorgspermisjon i to uker ved fødselen: en rett etter arbeidsmiljøloven, og mange har rett til full lønn fra arbeidsgiveren i disse ukene (Nav om foreldrepenger)
• Svangerskaps-, fødsels- og foreldrepermisjon i til sammen tolv måneder: foreldrepenger fra Nav for dem som har rett til det
• Utvidet foreldrepermisjon på inntil 12 måneder for hver av foreldrene, 24 måneder ved aleneomsorg: ikke lovfestet krav på lønn
• Barns sykdom og pleie av nærstående i livets sluttfase: omsorgspenger eller pleiepenger fra Nav, der arbeidsgiveren dekker de ti første omsorgsdagene
• Nødvendig omsorg for foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner i inntil 10 dager i året: ikke lovfestet krav på lønn
• Utdanningspermisjon, militærtjeneste og offentlige verv: ikke lovfestet krav på lønn
• Religiøse høytider: fri i opptil to selvvalgte dager i året, men arbeidsgiveren kan kreve at du tar igjen den tapte arbeidstiden (trossamfunnsloven § 18)

Ulønnet foreldrepermisjon: inntil tolv måneder per fødsel

I tillegg til foreldrepermisjonen på til sammen tolv måneder har hver av foreldrene rett til permisjon i inntil tolv måneder for hver fødsel (arbeidsmiljøloven § 12-5). Permisjonen må tas ut umiddelbart etter foreldrenes permisjon etter første ledd, og den som har delvis permisjon etter § 12-6, har ikke denne retten. Er du alene om omsorgen, har du rett til inntil to års slik permisjon, og retten gjelder også adoptivforeldre og fosterforeldre, men ikke ved stebarnsadopsjon eller når barnet er over 15 år (arbeidsmiljøloven § 12-5).

Nav understreker at ulønnet permisjon ikke er en del av foreldrepengeperioden, og at den kan påvirke retten til andre ytelser og opptjeningen av rett til foreldrepenger for et nytt barn (Nav om foreldrepenger). Foreldrepenger krever at du har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før uttaket, og blant annet lønn fra arbeidsgiveren under permisjon for videre- og etterutdanning og avtjening av militærtjeneste er likestilt med yrkesaktivitet, men ulønnet permisjon står ikke på listen (folketrygdloven § 14-6). Nav har en veiviser som viser om du har rett til foreldrepenger eller engangsstønad.

Også etter den ulønnede delen av foreldrepermisjonen etter § 12-5 har du rett til å vende tilbake til samme eller tilsvarende stilling, til forbedringer i arbeidsvilkårene som du ellers ville fått under fraværet, og til å bli vurdert i lønnsforhandlinger som de andre ansatte (likestillings- og diskrimineringsloven § 33). Når den ulønnede permisjonen går utover ett år, kan du ikke sies opp av den grunn, og en oppsigelse i perioden anses å skyldes permisjonen hvis ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig (arbeidsmiljøloven § 15-9). Reglene for foreldrepengene står i guiden om foreldrepermisjon.

Utdanningspermisjon: vilkår, varsel og karantenetid

Har du vært i arbeidslivet i minst tre år og vært ansatt hos arbeidsgiveren de siste to årene, har du rett til hel eller delvis permisjon i inntil tre år for å delta i organiserte utdanningstilbud (arbeidsmiljøloven § 12-11). Utdanning ut over videregående nivå må være yrkesrelatert, men Arbeidstilsynet presiserer at det er nok at den er relevant for yrkeslivet generelt, og at retten ikke kan avtales bort gjennom tariffavtaler (Arbeidstilsynet om utdanningspermisjon).

Arbeidsgiveren kan si nei når permisjonen vil være til hinder for forsvarlig planlegging av drift og personaldisponeringer (arbeidsmiljøloven § 12-11). Du må varsle skriftlig og opplyse om utdanningens faglige innhold, varighet og eventuelt opptak, og mener arbeidsgiveren at vilkårene ikke er oppfylt, må hen svare skriftlig snarest mulig og senest innen seks måneder, med kortere frister for korte permisjoner.

Etter en utdanningspermisjon har du ikke rett til ny før det har gått dobbelt så lang tid som den forrige varte, og minst ett år fra den begynte, men ettårskravet gjelder ikke for kurs under én måned (arbeidsmiljøloven § 12-11). Har du hatt utdanningspermisjon i to år, kan du altså ikke kreve ny før det har gått fire år (Arbeidstilsynet om utdanningspermisjon). Loven gir fri uten lønn, og Arbeidstilsynet viser til Lånekassen for stipend og lån.

Militærtjeneste og offentlige verv

Du har rett til permisjon ved pliktig eller frivillig militærtjeneste, og ved frivillig tjeneste i internasjonale fredsoperasjoner av til sammen 24 måneders varighet når du varsler arbeidsgiveren snarest mulig etter at avtalen er inngått (arbeidsmiljøloven § 12-12). Vil du fortsette i stillingen, må du varsle før tjenesten begynner, og arbeidsgiveren plikter ikke å ta deg tilbake før en måned etter at du har meldt fra om når du kan begynne igjen. Du kan ikke sies opp på grunn av slik permisjon, og en oppsigelse like før eller under fraværet anses å ha sin grunn i permisjonen hvis ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig (arbeidsmiljøloven § 15-10).

Har du arbeidet minst 3 måneder hos arbeidsgiveren, opptjener du feriepenger der under ulønnet fravær for pliktig militærtjeneste eller pliktig tjeneste i Sivilforsvaret eller Heimevernet, i opptil 3 måneder til sammen hvert opptjeningsår, men som hovedregel bare hvis du kommer tilbake i arbeid etterpå (ferieloven § 10). Førstegangstjeneste i en sammenhengende periode på minst seks måneder gir dessuten pensjonsopptjening i folketrygden (folketrygdloven § 20-6).

For offentlige verv har du rett til permisjon i det omfang det er nødvendig for å oppfylle lovbestemt møteplikt i offentlige organer (arbeidsmiljøloven § 12-13). Har du et kommunalt eller fylkeskommunalt verv på heltid eller deltid, har du i tillegg rett til permisjon i fire år eller for resten av valgperioden (kommuneloven § 8-2). Taper du inntekt på grunn av et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har du krav på erstatning opp til et visst beløp per dag etter forskrift fra kommunestyret eller fylkestinget (kommuneloven § 8-3).

Permisjon som ikke er lovfestet: avtale med arbeidsgiveren

Alt utover de lovfestede permisjonene, for eksempel et friår eller en lengre reise, må avtales med arbeidsgiveren eller følge av en tariffavtale, og retten til permisjon og eventuell lønn avhenger av avtalene (Arbeidstilsynet). Velferdspermisjon gis ofte for kortere fravær som legetime, flytting, tilvenning i barnehage, dødsfall eller begravelse for nærstående, og om du har rett til den og får lønn, går ofte fram av tariffavtaler eller bedriftens interne regler (Altinn).

Arbeidsgiveren kan etter en vurdering gi velferdspermisjon som går lenger enn de avtalefestede rettighetene, og finner arbeidsgiveren ikke grunnlag for permisjon med lønn, vil det ofte være mulig å få fri uten lønn (Helsedirektoratets sykmelderveileder).

Det har likevel betydning om permisjonen er lovfestet eller bare avtalt, både for sikkerhetsnettet for sykepenger og for tjenestepensjonen, som omtales lenger ned. Tvisteløsningsnemnda avgjør bare tvister om rett til permisjon etter kapittel 12 i arbeidsmiljøloven, så uenighet om en avtalt permisjon hører ikke hjemme der (arbeidsmiljøloven § 12-14).

Slik søker du om ulønnet permisjon

For svangerskaps-, fødsels- og foreldrepermisjon, også den ulønnede delen, må du varsle arbeidsgiveren snarest mulig og senest en uke i forveien ved fravær utover to uker, fire uker i forveien ved fravær utover tolv uker og tolv uker i forveien ved fravær utover ett år (arbeidsmiljøloven § 12-7). Forlenger du underveis, gjelder de samme fristene, så har du varslet ti måneders permisjon og vil ha mer enn tolv, må du ifølge Arbeidstilsynet varsle senest etter ni måneder (Arbeidstilsynet om foreldrepermisjon). For fri ved religiøse høytider skal du varsle senest 14 dager før høytidsdagen (trossamfunnsloven § 18).

Arbeidstilsynet råder dem som søker delvis permisjon til å søke skriftlig og be om skriftlig svar, slik at en tvist raskt kan tas videre (Arbeidstilsynet om foreldrepermisjon). Det samme er nyttig ved ulønnet permisjon, fordi flere av rettighetene dine senere bygger på hva som er avtalt. En skriftlig søknad bør derfor inneholde dette:

• Hvilken permisjon du søker om, og eventuelt lovhjemmelen, for eksempel arbeidsmiljøloven § 12-5 andre ledd eller § 12-11
• Start- og sluttdato, fordi medlemskapet i en innskuddspensjonsordning under permisjon forutsetter et fastsatt tidsrom (innskuddspensjonsloven § 4-3)
• At du skal gjenoppta arbeidet etter permisjonen, som avgjør om lovbestemt permisjon regnes som arbeid i sikkerhetsnettet for sykepenger (folketrygdloven § 8-47)
• Ved utdanningspermisjon: utdanningens faglige innhold, varighet, eventuelt opptak og begrunnelse for yrkesrelevansen (arbeidsmiljøloven § 12-11)
• En anmodning om skriftlig svar, og spørsmål om hva som skjer med tjenestepensjon og forsikringer i permisjonstiden

Sykepenger: hvorfor permisjon over 14 dager bryter opptjeningen

Under permisjon får du ikke sykepenger fra trygden (folketrygdloven § 8-17). Navs rundskriv åpner likevel for sykepenger dersom hensikten med permisjonen faller bort på grunn av sykdom (Navs rundskriv til folketrygdloven kapittel 8). Har du ulønnet permisjon etter foreldrepengeperioden, kan du ifølge Nav ha rett til sykepenger hvis du er så syk at du ikke kan ta deg av barnet, men bare når du har avtale om å begynne å jobbe igjen etter permisjonen (Nav om sykepenger).

Retten til sykepenger som arbeidstaker faller bort når arbeidsforholdet midlertidig avbrytes i mer enn 14 dager, og permisjon regnes også som avbrudd (folketrygdloven § 8-15). For å få sykepenger må du ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før du ble arbeidsufør, og tid med blant annet foreldrepenger, sykepenger og dagpenger likestilles med arbeid (folketrygdloven § 8-2).

Lovlig fravær som ferie og permisjon inngår i opptjeningstiden så lenge du har vært i arbeid minst 1 dag først, men etter en 100 prosent permisjon i mer enn 14 dager er det en ny opptjeningstid på 4 uker før du har rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden igjen (Nav for arbeidsgivere).

Du må dessuten ha en årsinntekt på minst femti prosent av grunnbeløpet, 68 274,5 kroner, for å få sykepenger fra Nav (Nav om sykepenger). Hovedreglene står i guiden om sykepenger fra Nav.

Sikkerhetsnettet i folketrygdloven § 8-47

Paragraf 8-47 gjelder for yrkesaktive som på sykmeldingstidspunktet midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned, og som enten fortsatt er ute av arbeid eller er i arbeid uten å fylle kravet om fire ukers opptjening (folketrygdloven § 8-47). Lovbestemt permisjon etter arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-5 likestilles med arbeid når du har avtale om å gjenoppta arbeidet, og det samme gjelder militærtjeneste og lovbestemt ferie. Ved utdanningspermisjon i opptil ett år utvides fristen på én måned til tolv måneder hvis utdanningen må avbrytes på grunn av sykdom.

Du må kunne godtgjøre inntektstap og ha et sykepengegrunnlag som minst svarer til grunnbeløpet (folketrygdloven § 8-47), og Nav krever at gjennomsnittet av årsinntekten de tre siste årene er minst 136 549 kroner (Nav om sykepenger). Sykepengene ytes fra 15. dag etter sykmeldingstidspunktet og utgjør 65 prosent av sykepengegrunnlaget, men 100 prosent for den som er i arbeid uten å fylle kravet om fire ukers opptjening (folketrygdloven § 8-47). Grunnlaget fastsettes etter den pensjonsgivende årsinntekten, på samme måte som for selvstendig næringsdrivende.

Et eksempel uten beløp: en forelder tar ulønnet foreldrepermisjon etter § 12-5 andre ledd, har avtale om å komme tilbake og blir sykmeldt to uker etter at jobben er gjenopptatt. Arbeidsgiveren skal ikke betale sykepenger i arbeidsgiverperioden, fordi permisjonen varte mer enn 14 dager og den nye opptjeningen på 4 uker ikke er oppfylt (Nav for arbeidsgivere). Etter ordlyden i § 8-47 likestilles den lovbestemte permisjonen med arbeid, og forelderen er i arbeid uten fire ukers opptjening, så Nav gir i så fall sykepenger fra 15. dag etter sykmeldingen, med 100 prosent av et grunnlag beregnet som for selvstendig næringsdrivende (folketrygdloven § 8-47).

Omsorgspenger og sykt barn etter permisjonen

Omsorgspenger har samme opptjeningskrav som sykepenger: du må ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før fraværet, og reglene i § 8-2 gjelder ellers tilsvarende, med § 8-47 som unntak (folketrygdloven § 9-2). Nav kan likevel gjøre unntak hvis du har vært i ulønnet permisjon i inntil 12 måneder direkte etter foreldrepengeperioden og har avtalt med arbeidsgiveren når du skal tilbake (Nav om omsorgspenger). Du må uansett ha tapt arbeidsinntekt, så omsorgsdagene kan tidligst brukes fra det tidspunktet du skulle vært tilbake i jobb. Har du ikke jobbet fire uker før første omsorgsdag, er arbeidsgiveren ikke forpliktet til å betale lønn, og du kan i stedet søke om utbetaling fra Nav.

Selve retten til fri ved barns sykdom, inntil 10 dager hvert kalenderår og 15 dager med omsorg for mer enn to barn, følger av arbeidsmiljøloven (arbeidsmiljøloven § 12-9). Har du ikke opptjent rett til omsorgspenger, har du derfor likevel rett til permisjon, men den kan være ulønnet, og Nav foreslår å spørre arbeidsgiveren om lønnet velferdspermisjon eller å bruke feriedager eller avspasering (Nav om omsorgspenger). Antall dager og hvem som betaler, står i guiden om sykt barn og omsorgspenger.

Pensjon: folketrygd, omsorgsopptjening og tjenestepensjon

Alderspensjonen i folketrygden bygges opp med 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten hvert kalenderår, opp til 7,1 ganger grunnbeløpet (folketrygdloven § 20-5). Måneder uten lønn gir dermed ingen inntektsbasert opptjening, med mindre du har annen pensjonsgivende inntekt.

Den som får barnetrygd, får automatisk omsorgsopptjening for år med omsorg for barn under 6 år, og den tilsvarer inntekt på inntil 4,5 G, i dag 614 471 kroner (Nav om omsorgsopptjening). Du trenger ikke være i ulønnet permisjon for å få den, men har du høyere arbeidsinntekt enn dette, gir den ingen ekstra opptjening, og foreldrene kan overføre opptjeningen seg imellom hvis det gir fordeler.

I en innskuddspensjonsordning skal den som har permisjon for et fastsatt tidsrom og forutsettes å komme tilbake, være medlem i permisjonstiden (innskuddspensjonsloven § 4-3). For permisjon etter avtale kan regelverket likevel fastsette særlige regler om opptjening eller at medlemskapet opphører fra permisjonen starter, og det samme gjelder lovfestet permisjon hvis du er medlem av en annen pensjonsordning i perioden. Når innskuddet er en prosent av lønnen, regnes lønnen du mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret (innskuddspensjonsloven § 5-5), så en periode uten lønn gir mindre innskudd. Reglene for innskudd og minstekrav står i guiden om obligatorisk tjenestepensjon.

Feriepenger, ferie og forsikring under permisjonen

Feriepenger fra arbeidsgiveren beregnes av arbeidsvederlaget som er utbetalt i opptjeningsåret, med 10,2 prosent som alminnelig sats (ferieloven § 10). Ulønnet permisjon gir derfor ikke feriepenger for permisjonstiden, mens trygden betaler feriepenger av foreldrepenger for inntil 12 uker med full sats eller inntil 15 uker med 80 prosent av full sats (ferieloven § 10).

Du har likevel krav på feriefritid på 25 virkedager uavhengig av hvor mye feriepenger du har opptjent, og du kan motsette deg å avvikle ferie i den grad feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet (ferieloven § 5).

Alle arbeidsgivere må tegne yrkesskadeforsikring for de ansatte, mens de fleste andre forsikringer er frivillige (Altinn). Med de unntakene loven gjør, skal yrkesskadeforsikringen dekke skader og sykdommer som arbeidstakere påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden (yrkesskadeforsikringsloven § 10).

Frivillige forsikringer følger vilkårene i avtalen: i en sak i Finansklagenemnda fra 2025 omfattet en kommunes fritidsulykkeforsikring ansatte i ulønnet permisjon i inntil 12 måneder, men ikke hvis formålet med permisjonen var annet lønnet arbeid eller selvstendig næringsvirksomhet (Finansklagenemnda). Vilkårene varierer fra avtale til avtale, så det er arbeidsgiverens forsikringsavtale som viser hva som gjelder mens du er borte.