Foreldrepenger: kvoter, dekningsgrad og uttak steg for steg

Hvor lenge varer foreldrepengene?

Lengden på foreldrepengene avhenger av hvilken dekningsgrad foreldrene velger. Etter folketrygdloven § 14-9 er stønadsperioden ved fødsel 245 stønadsdager (49 uker) med full sats eller 306 stønadsdager (61 uker og 1 dag) med redusert sats. Full sats betyr 100 prosent av beregningsgrunnlaget, redusert sats betyr 80 prosent.

Selve perioden etter fødselen er 230 stønadsdager (46 uker) med full sats eller 291 stønadsdager (58 uker og 1 dag) med redusert sats, fastsetter folketrygdloven § 14-9. Differansen er uker som kan tas ut før fødselen. Foreldrepenger kan tidligst tas ut fra 12 uker før fødselen, og moren må senest begynne 3 uker før, opplyser folketrygdloven § 14-10.

Foreldrepenger er pengene du får fra Nav, mens permisjon er retten til å være borte fra jobb. De to henger sammen, men er regulert i ulike lover. Arbeidstilsynet viser at arbeidsmiljøloven bare regulerer retten til fri fra jobben, ikke retten til utbetaling av foreldrepenger.

Blir barnet født før termin, utvides perioden. Nav oppgir at perioden utvides med like mange uker og dager som barnet er født før termindato dersom barnet blir født før svangerskapsuke 33, uavhengig av om dere får ett eller flere barn og om dere velger 80 eller 100 prosent. For permisjonen rundt selve fødselen, se fødselspermisjon: rettigheter og satser.

Mødrekvote, fedrekvote og fellesperiode

Når begge foreldrene har rett til foreldrepenger, består perioden av mødrekvote, fedrekvote (eller medmorkvote) og en fellesperiode. Nav opplyser at fellesperioden kan foreldrene dele seg imellom.

Ved full sats er 75 stønadsdager (15 uker) forbeholdt faren og 75 stønadsdager (15 uker) forbeholdt moren, ifølge folketrygdloven § 14-12. Ved redusert sats er 95 stønadsdager (19 uker) forbeholdt hver av dem, fastsetter folketrygdloven § 14-12. Resten av perioden er fellesperioden, som foreldrene selv fordeler.

De første 6 ukene etter fødselen er forbeholdt moren og inngår i mødrekvoten, og mødrekvoten kan ikke tas ut før fødsel. Faren kan likevel ta ut inntil 10 stønadsdager (2 uker) i forbindelse med fødselen, og disse dagene inngår i hans egen del, opplyser folketrygdloven § 14-9.

Foreldrene kan i utgangspunktet ikke ta ut mer enn 100 prosent av valgt sats samtidig. Kvotene kan likevel tas ut samtidig med at den andre tar graderte foreldrepenger på opptil 50 prosent, opplyser folketrygdloven § 14-12. Mer om kvoten for far finner du i guiden til fedrekvote.

Kvotene er øremerket, så den andre forelderen kan ikke overta dem uten at det foreligger et lovfestet unntak. Unntak kan gjøres når den som skal ta ut foreldrepenger er helt avhengig av hjelp på grunn av sykdom eller skade, eller er innlagt i helseinstitusjon, og forholdet må dokumenteres med legeerklæring, opplyser folketrygdloven § 14-12. Les kvotene som en plan for hvem som har hvilke uker, og avklar fordelingen av fellesperioden tidlig.

100 eller 80 prosent dekning: hva velger du?

Med 80 prosent dekning får du flere uker, men lavere utbetaling hver uke. Samlet utbetaling blir omtrent den samme enten dere velger 100 eller 80 prosent, opplyser Nav. Forskjellen ligger altså i hvordan pengene fordeles over tid.

Valget gjøres når det søkes. Satsen velges ved stønadsperiodens begynnelse og gjelder hele perioden, og begge foreldre må velge samme sats, opplyser folketrygdloven § 14-9. Valget i mors søknad gjelder også for far eller medmor og kan ikke gjøres om senere, opplyser Nav.

I praksis bør dere se på hva familien tåler av redusert inntekt hver måned. Har dere lite buffer, kan 100 prosent gi mer å leve av i en kortere periode. Ønsker dere lengre tid hjemme og kan leve på en femtedel mindre, gir 80 prosent flere uker.

Sjekk også om arbeidsgiver dekker lønn utover Nav-satsen, siden det kan endre regnestykket. Tenk gjennom hvor lenge barnet skal være hjemme før barnehagestart, og om dere vil kombinere foreldrepenger med delvis arbeid. Siden valget ikke kan endres, lønner det seg å regne på begge alternativene før søknaden sendes.

Hvem har rett til foreldrepenger?

Rett til foreldrepenger opptjenes gjennom yrkesaktivitet. Etter folketrygdloven § 14-6 må du ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før uttaket starter. Både mor og far kan opptjene rett.

Enkelte ytelser likestilles med yrkesaktivitet, blant annet dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, foreldrepenger og svangerskapspenger, og også militærtjeneste, ifølge samme paragraf. Beregningsgrunnlaget må dessuten utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet, opplyser folketrygdloven kapittel 14.

Oppfyller du ikke vilkåret, kan du ha rett til engangsstønad. Engangsstønad er en sum som utbetales én gang i stedet for foreldrepenger, og er aktuell hvis du ikke har hatt inntekt i 6 av de 10 siste månedene, forklarer Nav. For å ha rett må du ha vært sammenhengende medlem i folketrygden i minst 12 måneder rett før termindato eller adopsjonsdato.

Selvstendige og frilansere har egne regler for beregning og dokumentasjon, som er omtalt i foreldrepenger for selvstendig næringsdrivende. Sammenligning av de to ordningene finner du i engangsstønad mot foreldrepenger.

Slik beregnes foreldrepengene og 6 G-taket

Foreldrepengene beregnes etter de samme reglene som sykepenger, og det ytes ikke foreldrepenger for den delen av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet, opplyser folketrygdloven kapittel 14. Beregningen skjer når uttaket starter, og grunnlaget endres ikke i løpet av stønadsperioden.

Nav oppgir at grunnbeløpet (G) per 1. mai 2026 er 136 549 kroner. Beløpet oppdateres hver 1. mai og bestemmes av Stortinget etter trygdeoppgjøret. Seks ganger grunnbeløpet gir 819 294 kroner (2026), slik Nav om svangerskapspenger regner det i et eksempel.

Tjener du mer enn taket, får du ikke foreldrepenger av den overskytende inntekten.

Betaler arbeidsgiver lønn under permisjonen, kan de få refusjon fra Nav. Har den ansatte 80 prosent foreldrepenger, får arbeidsgiver bare refundert 80 prosent av 6G, opplyser Nav for arbeidsgivere. Arbeidsgiver må sende inntektsmelding for at Nav skal kunne utbetale.

Arbeidstakere får feriepenger fra Nav på 10,2 prosent av utbetalte foreldrepenger for de første 12 ukene, eller de første 15 ukene ved redusert sats, opplyser folketrygdloven kapittel 14. Hvis bare én forelder har fått utbetalt de første ukene, får ikke den andre feriepenger, opplyser Nav.

Når bare én forelder har rett og aktivitetskravet

Fellesperioden er knyttet til et aktivitetskrav for den andre forelderen, normalt mor. Aktivitetskravet gjelder ikke kvotene. Er mor for syk til å ta vare på barnet, kan faren starte foreldrepenger med aktivitetskrav, ifølge eksemplet hos Nav.

Når bare én forelder har opptjent rett, gjelder særregler. Faren kan ikke ta ut foreldrepenger de første 6 ukene etter fødselen, men det gjelder ikke når bare faren fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, eller ved flerbarnsfødsler, og han kan ta ut inntil 2 uker i forbindelse med fødselen, fastsetter folketrygdloven § 14-10. Har bare mor ikke rett, kan far eller medmor ha rett til foreldrepenger uten at det er kvote, og da er det krav til morens aktivitet, opplyser Nav om engangsstønad.

Er du far eller medmor og bare du har rett til foreldrepenger, kan du ifølge Nav legge til utsettelse i perioder da den andre forelderen oppfyller aktivitetskravet og du ikke selv skal ha foreldrepenger. Uker med aktivitetskrav som ikke dekkes av mors aktivitet, trekkes fra de ukene du har tilgjengelig og kan bli tapte dager.

Sjekk derfor planen mot aktivitetskravet før du tar lange opphold. Dokumenter morens aktivitet i søknaden, og avklar med Nav hvis situasjonen er uklar.

Utsettelse, gradering og kombinasjon med arbeid

Foreldrepengene må tas ut innen tre år etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, opplyser folketrygdloven § 14-10. Stønadsdager som ikke er tatt ut, faller bort når stønadsperioden for nytt barn starter. Det er også et vilkår at mottakeren ikke er i arbeid, med unntak for gradert uttak.

Ved delvis arbeid ytes det graderte foreldrepenger, og uttaket tilsvarer differansen mellom 100 prosent stilling og din stillingsandel, fastsetter folketrygdloven § 14-16. Det kreves en skriftlig avtale med arbeidsgiver om delvis arbeid, og perioden forlenges tilsvarende. Mors del de første 6 ukene er unntatt fra gradering.

Et eksempel fra Nav for arbeidsgivere: jobber den ansatte én dag i uken (20 prosent), kan hun ha foreldrepenger de fire andre dagene (80 prosent av tiden). Arbeidstilsynet viser at du ved delvis permisjon får lengre permisjon og lavere daglig beløp, og at arbeidsgiver må sannsynliggjøre vesentlige ulemper for å avslå.

Blir du syk de første 6 ukene etter fødselen, må du søke om utsettelse hvis du ikke ønsker foreldrepenger i perioden, og du kan søke tilbake i tid ved sykdom eller innleggelse, opplyser Nav. Ved ferie midt i en periode legger du inn periodene før og etter ferien i søknaden, og lar ferien stå som «periode uten uttak».

Si derfor ifra før du endrer planen, slik at lønn og refusjon stemmer, anbefaler Nav for arbeidsgivere. Stopper du utbetalingen på røde dager og forventer lønn, kan arbeidsgiver få avslag på refusjon for disse dagene.

Aleneomsorg, tvillinger og adopsjon

Ved tvillingfødsler utvides stønadsperioden med 85 stønadsdager (17 uker) ved full sats og 106 stønadsdager (21 uker og 1 dag) ved redusert sats, opplyser folketrygdloven § 14-9. Ved tre eller flere barn er utvidelsen 230 stønadsdager (46 uker) ved full sats og 288 stønadsdager (57 uker og 3 dager) ved redusert sats, fastsetter folketrygdloven § 14-9. Nav opplyser at kravet til morens aktivitet ikke gjelder flerbarnsdagene.

Ved adopsjon er stønadsperioden 230 stønadsdager (46 uker) med full sats eller 291 (58 uker og 1 dag) med redusert sats, opplyser folketrygdloven § 14-9. Ved adopsjon kan uttaket tidligst begynne når foreldrene overtar omsorgen for barnet, ifølge folketrygdloven § 14-10, og moren må ha opptjent rett til foreldrepenger ved omsorgsovertakelsen, fastsetter folketrygdloven § 14-6.

Adopterer du ektefellens barn, eller et barn over 15 år, har du ikke rett til engangsstønad, opplyser Nav. For aleneomsorg gir arbeidsmiljøloven en arbeidstaker som er alene om omsorgen rett til inntil to års permisjon, opplyser arbeidsmiljøloven § 12-5.

Permisjonsrett og oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven

Etter arbeidsmiljøloven § 12-5 har foreldrene rett til permisjon i til sammen tolv måneder, og alltid når det ytes foreldrepenger. I tillegg har hver av foreldrene rett til inntil tolv måneders permisjon for hver fødsel, og den må tas rett etter den første permisjonen.

Permisjonen må varsles arbeidsgiver snarest mulig og senest en uke før ved fravær utover to uker, fire uker før ved fravær utover tolv uker og tolv uker før ved fravær utover ett år, opplyser arbeidsmiljøloven § 12-7. Forlenger du permisjonen senere, gjelder de samme fristene.

Arbeidstaker med permisjon i inntil ett år må ikke sies opp med virkning i fraværsperioden når arbeidsgiver kjenner til årsaken, opplyser arbeidsmiljøloven § 15-9. Graviditet er heller ikke lovlig oppsigelsesgrunn. Er du lovlig sagt opp med fratreden i perioden, forlenges oppsigelsen tilsvarende.

Søknad, frister og klage

Du søker digitalt hos Nav via søknadssiden for foreldrepenger, der du logger inn med blant annet BankID. Det finnes også en papirsøknad som sendes i posten, opplyser Nav. Dokumentasjon kan ettersendes via Navs ettersendingstjeneste.

Saksbehandlingstiden starter først når Nav har all dokumentasjon, og arbeidsgiver må sende inntektsmelding tidlig for at vedtak og utbetaling skal komme i tide, opplyser Nav for arbeidsgivere. Søk derfor i god tid før uttaket skal starte.

Er du uenig i vedtaket, kan du klage, og fristen for klage er seks uker etter folketrygdloven § 21-12. Vedtaket forklarer hvordan du klager. Har det gått over ett år siden vedtaket, kan ikke Nav behandle klagen.

Praktiske råd før du planlegger permisjonen

Skriv ned en uke-for-uke-plan som viser kvoter, fellesperiode, ferie og eventuelt delvis arbeid, og legg den fram for arbeidsgiver.

• Sjekk at du har vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti månedene.
• Regn på om 100 eller 80 prosent passer økonomien, siden valget ikke kan gjøres om.
• Avklar kvoter og fellesperiode, og om aktivitetskravet gjelder.
• Snakk med arbeidsgiver om lønn over 6 G og om delvis permisjon.
• Varsle arbeidsgiver om permisjonen innen fristene i arbeidsmiljøloven § 12-7.
• Søk Nav i god tid og ettersend dokumentasjon.
• Husk at foreldrepengene må tas ut innen tre år etter fødselen.