Fødselspermisjon 2025: rettigheter, satser og permisjon ved fødsel

Permisjon ved fødsel: to regelverk som virker sammen

Permisjon ved fødsel bygger på to lover som må holdes fra hverandre. Retten til å være borte fra jobben står i arbeidsmiljøloven, mens retten til penger mens du er borte står i folketrygdloven, og Arbeidstilsynet understreker at arbeidsmiljøloven bare regulerer retten til fri og ikke utbetalingen av foreldrepenger.

Det betyr at permisjonen ikke står og faller på Nav. Nav skriver til arbeidsgivere at en ansatt har rett til foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven uavhengig av om hun eller han har rett til foreldrepenger. Permisjonen avtaler du med arbeidsgiveren, mens pengene søker du om hos Nav.

Ved fødsel gir folketrygden 49 uker med full sats eller 61 uker og 1 dag med redusert sats (folketrygdloven § 14-9); hvordan ukene fordeles i kvoter og fellesperiode, og hva valget av sats betyr, er forklart i guiden til foreldrepermisjon og foreldrepenger. Her handler det om permisjonen rundt selve fødselen: hva du har krav på før og etter, hvem du må si fra til, og når.

De fem første paragrafene i arbeidsmiljøloven kapittel 12 gir rettighetene rundt svangerskapet og fødselen, og de bygger på hverandre:

• Svangerskapskontroll: fri med lønn når kontrollen ikke med rimelighet kan legges utenfor arbeidstiden (arbeidsmiljøloven § 12-1).
• Svangerskapspermisjon: inntil tolv uker fri mens du er gravid (arbeidsmiljøloven § 12-2).
• Omsorgspermisjon: to uker for far til å bistå mor i forbindelse med fødselen (arbeidsmiljøloven § 12-3).
• Fødselspermisjon: mor skal ha fri de første seks ukene etter fødselen (arbeidsmiljøloven § 12-4).
• Foreldrepermisjon: til sammen tolv måneder for foreldrene, der svangerskaps- og fødselspermisjonen regnes med (arbeidsmiljøloven § 12-5).

Svangerskapskontroll i arbeidstiden

Etter arbeidsmiljøloven § 12-1 har en gravid arbeidstaker rett til fri med lønn i forbindelse med svangerskapskontroll dersom undersøkelsene ikke med rimelighet kan finne sted utenfor arbeidstiden. Ordlyden i § 12-1 setter ingen grense for antall timer, så det avgjørende er om kontrollen med rimelighet kunne vært lagt utenfor arbeidstiden.

Helsenorge opplyser at alle gravide har rett til gratis oppfølging hos jordmor eller fastlege, og at du får tilbud om syv svangerskapskonsultasjoner i tillegg til tidlig ultralyd. I uke 17 til 19 får du ifølge Helsenorge tilbud om rutineultralyd, der fosterets utvikling sjekkes og termin blir satt.

Retten etter arbeidsmiljøloven § 12-1 gjelder bare arbeidstakeren som er gravid. En partner som vil være med på ultralyd eller kontroll, må derfor avtale fri med sin egen arbeidsgiver eller undersøke om tariffavtalen gir velferdspermisjon.

Graviditet kan også kreve endringer i selve jobben. Likestillings- og diskrimineringsombudet skriver at gravide arbeidstakere har rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplassen og arbeidsoppgavene, og at gravide og ammende skal kunne legge seg ned og hvile under egnede forhold på arbeidsplassen.

Svangerskapspermisjon: fri før fødselen

En gravid arbeidstaker har etter arbeidsmiljøloven § 12-2 rett til permisjon i inntil tolv uker under svangerskapet. Permisjonen inngår i foreldrenes samlede ramme på tolv måneder etter arbeidsmiljøloven § 12-5, så uker du tar før fødselen, regnes med i den totale permisjonen.

Pengene følger reglene i folketrygdloven § 14-10: foreldrepenger kan tidligst tas ut 12 uker før fødselen, og mor må senest begynne uttaket 3 uker før fødselen.

Nav forklarer at 15 dager før termin er forbeholdt mor og må tas ut før fødselen, og at uker mor tar ut tidligere enn tre uker før termin, gir færre uker av fellesperioden etter fødselen. Når Nav vurderer om mor har tjent opp rett til foreldrepenger, teller inntekt fram til 3 uker før termindatoen, ifølge Nav.

Er du frisk, men arbeidet kan skade det ufødte barnet, kan du ha rett til svangerskapspenger etter folketrygdloven § 14-4 i stedet for å bruke av foreldrepengene. Nav krever at arbeidsgiveren først vurderer om arbeidet kan tilrettelegges eller om du kan omplasseres, og svangerskapspenger gis fra du må slutte i arbeidet og fram til 3 uker før termin. Søknadsfristen er tre måneder etter måneden du ønsker pengene fra, opplyser Nav.

Mammapermisjon: de seks ukene etter fødselen

Etter fødselen skal mor ha permisjon de første seks ukene, med mindre hun legger fram legeattest om at det er bedre for henne å komme i arbeid, går det fram av arbeidsmiljøloven § 12-4. Loven kaller dette fødselspermisjon, og ordlyden «skal» skiller den fra de andre permisjonsreglene i kapitlet, som for eksempel arbeidsmiljøloven § 12-2, der det står at arbeidstakeren «har rett til» permisjon.

I folketrygden er de første 30 stønadsdagene, altså 6 uker, etter fødselen forbeholdt mor, og de inngår i mødrekvoten, som ikke kan tas ut før fødselen, etter folketrygdloven § 14-9. Mødrekvoten er ofte kalt mammaperm eller mammapermisjon, og Nav skriver at de første 6 ukene må tas ut rett etter fødselen og ikke kan kombineres med arbeid eller ferie.

Resten av mødrekvoten kan tas rett etterpå eller spares til senere, opplyser Nav. En pause i foreldrepengene kan tidligst legges inn fra og med uke 7 etter fødselen, fordi de første seks ukene er forbeholdt mor av medisinske grunner, opplyser Nav.

Blir mor for syk eller skadet til å ta seg av barnet, eller blir hun innlagt, i løpet av de første 6 ukene, må hun søke om utsettelse dersom hun ikke ønsker foreldrepenger i perioden, og Nav opplyser at slik utsettelse kan søkes tilbake i tid. Far kan på sin side ikke ta ut foreldrepenger de første 30 stønadsdagene etter fødselen, med unntak av to uker i forbindelse med fødselen, flerbarnsfødsler og tilfeller der bare far har rett, etter folketrygdloven § 14-10.

Pappapermisjon: fars to uker ved fødselen

I forbindelse med fødselen har far rett til to ukers permisjon for å bistå mor, og bor foreldrene ikke sammen, kan retten brukes av en annen som bistår mor, etter arbeidsmiljøloven § 12-3. Arbeidstilsynet kaller dette omsorgspermisjon og opplyser at far eller medforelder kan ta ut de to ukene i perioden fra to uker før fødselen til to uker etter at mor har kommet hjem.

Omsorgspermisjonen er i utgangspunktet ulønnet, med mindre en avtale med arbeidsgiveren eller en tariffavtale gir bedre rettigheter, ifølge Arbeidstilsynet. Nav skriver til arbeidsgivere at mange arbeidsgivere dekker lønn i disse to ukene på grunn av tariffavtale, og at den ansatte kan søke foreldrepenger for de to ukene hvis arbeidsgiveren ikke dekker dem.

Folketrygden åpner for dette ved at far kan ta ut inntil 10 stønadsdager, det vil si 2 uker, i forbindelse med fødselen, og dagene inngår i perioden han ellers har rett til, etter folketrygdloven § 14-9. Nav forklarer at far eller medmor da tar to uker av kvoten sin samtidig med mor, og at ukene må tas ut innenfor perioden fra to uker før termin til seks uker etter fødselen.

Har du lønnet velferdspermisjon fra arbeidsgiveren, kan det lønne seg å bruke den og spare kvoten til senere, påpeker Nav. Selve fedrekvoten, som ofte kalles pappaperm eller pappapermisjon, kan ifølge Nav tas sammenhengende, deles opp eller kombineres med delvis arbeid, uten krav til hva mor gjør.

Adoptivforeldre og fosterforeldre har den samme retten til to ukers permisjon når de overtar omsorgen, men ikke ved stebarnsadopsjon eller når barnet er over 15 år, etter arbeidsmiljøloven § 12-3.

Foreldrepermisjon: tolv måneder, og ett år til uten lønn

Foreldrepermisjonen er rammen rundt resten: etter arbeidsmiljøloven § 12-5 har foreldrene til sammen tolv måneder permisjon, inkludert svangerskapspermisjonen og mors seks uker etter fødselen. Foreldrene har likevel alltid rett til permisjon så lenge det ytes foreldrepenger fra folketrygden, slår arbeidsmiljøloven § 12-5 fast, så en lengre foreldrepengeperiode gir tilsvarende lengre permisjonsrett.

I tillegg har hver av foreldrene rett til inntil tolv måneder permisjon for hver fødsel, og den må tas ut rett etter den ordinære permisjonen, etter arbeidsmiljøloven § 12-5. Hva dette ekstra året betyr for lønn, sykepenger, pensjon og ferie, er forklart i guiden om ulønnet permisjon.

Svangerskaps-, fødsels- og foreldrepermisjonen kan tas ut som delvis permisjon, og arbeidsmiljøloven § 12-6 sier at arbeidstakerens ønske om hvordan dette skal gjennomføres, skal oppfylles med mindre det gir vesentlige ulemper for virksomheten. Delvis permisjon må tas ut innenfor en tidsramme på tre år, etter arbeidsmiljøloven § 12-6, og den som har delvis permisjon, har ikke rett til det ekstra året etter arbeidsmiljøloven § 12-5.

Arbeidstilsynet skriver at merutgifter til vikar ikke er tilstrekkelig grunn til å avslå delvis permisjon, og at det er arbeidsgiveren som har bevisbyrden for at ordningen gir vesentlige ulemper. Arbeidstilsynet råder deg også til å søke om delvis permisjon skriftlig og be om skriftlig svar, slik at saken raskt kan tas videre hvis du får avslag.

Varsle arbeidsgiveren: fristene du må holde

Nav og arbeidsgiveren er to separate spor. Nav opplyser at du selv må informere arbeidsgiveren om når du skal ha foreldrepermisjon, fordi arbeidsgiveren ikke får vite det av Nav, og at du søker foreldrepengene slik du har avtalt permisjonen med arbeidsgiveren.

Fristene gjelder den samlede permisjonen, og bestemmer du deg for lengre permisjon underveis, må forlengelsen varsles innenfor de samme fristene, opplyser Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet gir et eksempel: har du varslet ti måneder og vil fortsette ut over det første året, må du varsle senest etter ni måneder for å holde fristen om å varsle tolv uker før.

Oversitter du en frist, må du likevel ikke utsette permisjonen dersom den er nødvendig på grunn av forhold du ikke kjente til da fristen gikk ut, etter arbeidsmiljøloven § 12-7.

Arbeidsgiveren har også en oppgave: for at du skal få foreldrepenger, må arbeidsgiveren sende inntektsmelding til Nav, og den kan tidligst sendes 4 uker før fraværet, ifølge Nav for arbeidsgivere.

Varsle skriftlig, så har både du og arbeidsgiveren dokumentasjon på hva som er avtalt. Permisjon etter §§ 12-2 til 12-6 skal varsles snarest mulig, og arbeidsmiljøloven § 12-7 setter disse minstefristene:

• Fravær utover to uker: senest én uke i forveien.
• Fravær utover tolv uker: senest fire uker i forveien.
• Fravær utover ett år: senest tolv uker i forveien.

Når må far søke om foreldrepenger?

Far eller medmor kan søke før barnet er født, og kan tidligst ta ut foreldrepenger fra to uker før barnet ventes født, opplyser Nav. Den absolutte fristen er den samme for begge foreldrene: Nav krever at du søker senest 3 måneder etter måneden du skal ha foreldrepenger for, og søker du senere, får du tilsvarende færre dager.

Nav bruker selv dette eksemplet: ønsker du foreldrepenger fra 1. desember 2025, må søknaden være sendt senest 31. mars 2026. Regelen bygger på folketrygdloven § 22-13, som sier at en ytelse som gis per dag eller per måned, gis for opptil tre måneder før den måneden kravet ble satt fram.

Fristen er en siste skanse, ikke et mål. Nav anbefaler å søke 4 til 6 uker før perioden med foreldrepenger begynner, og du kan tidligst få svar 4 uker før perioden starter, fordi Nav bruker de nyeste opplysningene om inntekten din.

Far eller medmor må selv ha hatt inntekt i 6 av de 10 siste månedene før sin egen periode med foreldrepenger starter, og Nav tar med inntekten i perioden mor har foreldrepengene sine. Mor kan på sin side tidligst søke i 22. svangerskapsuke, og har hun fått dato for planlagt keisersnitt, brukes den som termindato, ifølge Nav.

Forventet saksbehandlingstid for en søknad er 8 uker, regnet fra Nav har fått all nødvendig dokumentasjon, inkludert inntektsmeldingen fra arbeidsgiveren, opplyser Nav. Venter arbeidsgiveren for lenge med inntektsmeldingen, risikerer du å ikke få vedtaket og utbetalingen i tide, advarer Nav for arbeidsgivere.

Hva får du utbetalt? Foreldrepenger i korte trekk

For å få foreldrepenger må du vanligvis ha hatt inntekt i minst 6 av de 10 siste månedene, ha tjent minst halvparten av grunnbeløpet omregnet til årsinntekt og være medlem av folketrygden, opplyser Nav. Kravet til inntekt tilsvarer 68 275 kroner i året, opplyser Nav.

Foreldrepengene dekker inntekt opptil 819 294 kroner i året, som er seks ganger grunnbeløpet, ifølge Nav, og grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026, ifølge Navs side om grunnbeløpet. Som arbeidstaker regnes foreldrepengene vanligvis ut fra gjennomsnittet av inntekten de 3 siste kalendermånedene før perioden starter, og de beregnes bare én gang, opplyser Nav.

Arbeidsgiveren kan enten la Nav betale foreldrepengene direkte til deg eller betale lønn og få refusjon fra Nav i etterkant, ifølge Nav for arbeidsgivere. Det trekkes skatt av foreldrepengene, og utbetalingene gir opptjening av rett til andre ytelser som sykepenger og dagpenger, opplyser Nav.

Har du ikke rett til foreldrepenger, kan du få engangsstønad på 92 648 kroner per barn for fødsler fra 1. januar 2023, og søknaden må sendes senest 6 måneder etter fødselen, ifølge Nav. Du kan ikke få både engangsstønad og foreldrepenger for samme barn, ifølge Nav, og forskjellen mellom ordningene er forklart i engangsstønad eller foreldrepenger.

Vern mot oppsigelse under graviditet og permisjon

En arbeidstaker som er gravid, kan ikke sies opp av den grunn, og arbeidsmiljøloven § 15-9 sier at en oppsigelse i denne perioden skal anses å skyldes graviditeten dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig. Arbeidsgiveren kan kreve legeattest som dokumenterer graviditeten.

Under permisjon etter §§ 12-2, 12-3, 12-4 eller 12-5 første ledd i inntil ett år kan du ikke sies opp med virkning i fraværsperioden, så sant arbeidsgiveren vet hvorfor du er borte eller du sier fra uten unødig opphold, etter arbeidsmiljøloven § 15-9. Er du lovlig sagt opp med fratreden innenfor dette tidsrommet, er oppsigelsen gyldig, men den forlenges med et tilsvarende tidsrom.

Varer permisjonen utover ett år, for eksempel med det ulønnede året eller delvis permisjon, gjelder det grunnleggende vernet: du kan ikke sies opp på grunn av permisjonen, og en oppsigelse anses å skyldes permisjonen hvis ikke arbeidsgiveren gjør en annen grunn overveiende sannsynlig, etter arbeidsmiljøloven § 15-9.

Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av graviditet og permisjon ved fødsel eller adopsjon. I en ansettelsesprosess må arbeidsgiveren heller ikke innhente opplysninger om graviditet eller planer om å få barn, etter likestillings- og diskrimineringsloven § 30.

Tilbake på jobb: samme stilling, lønnsvurdering og ammefri

Når permisjonen er over, har du etter likestillings- og diskrimineringsloven § 33 rett til å komme tilbake til samme eller tilsvarende stilling, til forbedringer i arbeidsvilkårene du ellers ville fått, og til å fremme lønnskrav og bli vurdert i lønnsforhandlinger på samme måte som de andre ansatte. Paragrafen gjelder også de andre permisjonene knyttet til graviditet og fødsel etter arbeidsmiljøloven §§ 12-2 til 12-8, går det fram av likestillings- og diskrimineringsloven § 33.

Likestillings- og diskrimineringsombudet skriver at arbeidsgiveren plikter å informere ansatte i permisjon om blant annet lønnsforhandlinger, stillingsutlysninger og omorganiseringer, og at ansatte i foreldrepermisjon ikke skal gå glipp av generelle lønnstillegg.

En kvinne som ammer, kan kreve den fri hun trenger, for eksempel minst en halv time to ganger daglig eller redusert arbeidstid med inntil én time hver dag, etter arbeidsmiljøloven § 12-8. I barnets første leveår har hun rett til lønn for inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid på sju timer eller mer.

Arbeidstilsynet presiserer at det er behovet til den som ammer, som avgjør når på dagen ammefri tas ut, og at arbeidsgiveren ikke kan nekte ammefri på grunn av lav bemanning. Noen har rett til to timer betalt ammefri gjennom tariffavtalen sin.

Hvis arbeidsgiveren sier nei, eller Nav avslår

Tvist om retten til permisjon etter kapittel 12 avgjøres av Tvisteløsningsnemnda, etter arbeidsmiljøloven § 12-14. Tvisteløsningsnemnda opplyser at du har fire uker på å sende inn saken fra du har mottatt skriftlig avslag fra arbeidsgiveren, og at saksbehandlingstiden for tiden er tre til seks måneder.

Saken bør blant annet inneholde arbeidsavtalen, kravet ditt, arbeidsgiverens avslag og hvordan du ønsker permisjonen gjennomført, opplyser Tvisteløsningsnemnda. Tvisten kan ikke bringes inn for domstolene før nemnda har avgjort den, og fristen for å gå til domstolene er åtte uker fra du ble underrettet om avgjørelsen, etter arbeidsmiljøloven § 17-2.

Gjelder saken forskjellsbehandling på grunn av graviditet eller permisjon, kan du henvende deg til Likestillings- og diskrimineringsombudet for veiledning, også i enkeltsaker, etter diskrimineringsombudsloven § 5. Diskrimineringsnemnda håndhever likestillings- og diskrimineringsloven, med noen unntak som ikke gjelder graviditet og permisjon, etter diskrimineringsombudsloven § 7.

Diskriminering skal anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro det, og arbeidsgiveren ikke sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd, etter likestillings- og diskrimineringsloven § 37. I arbeidsforhold kan du kreve oppreisning og erstatning uavhengig av om arbeidsgiveren kan bebreides, etter likestillings- og diskrimineringsloven § 38.

Er du uenig i et vedtak om foreldrepenger, klager du til Nav-enheten som skrev vedtaket, og den sender saken videre til Nav klageinstans hvis du ikke får medhold, ifølge Nav. Klagefristen er seks uker, etter folketrygdloven § 21-12. Spørsmål om selve retten til permisjon kan du stille til Arbeidstilsynet, mens Nav svarer på spørsmål om foreldrepengene, opplyser Arbeidstilsynet.