Fedrekvote og permisjon for far: regler, uttak og unntak

Hvor lang er fedrekvoten?

Fedrekvoten er 15 uker når foreldrene velger 100 prosent foreldrepenger, og 19 uker når de velger 80 prosent. Det følger av folketrygdloven § 14-12, som oppgir kvoten som 75 stønadsdager ved full sats og 95 stønadsdager ved redusert sats. Kvoten er forbeholdt faren og kan ikke brukes av mor.

Medmor har tilsvarende rett etter Navs regler om medmorkvote. Nav omtaler fedrekvoten eller medmorkvoten som den delen av perioden som er forbeholdt den andre forelderen ved siden av mødrekvoten.

Store norske leksikon opplyser at fedrekvoten ble redusert til 10 uker i 2013, men at den ble utvidet til 15 uker fra 1. juli 2018. Opplysninger om 10 uker er altså utdaterte. Lovteksten gir i dag 15 eller 19 uker, avhengig av hvilken dekningsgrad foreldrene velger.

Dekningsgraden er altså avgjørende for hvor mange uker far kan være hjemme på sin egen kvote. Velger foreldrene redusert sats (80 prosent), blir kvoten 19 uker i stedet for 15, jf. folketrygdloven § 14-12 og folketrygdloven § 14-9. Satsen velges ved stønadsperiodens begynnelse og gjelder for hele perioden, jf. folketrygdloven § 14-9.

Slik er foreldrepengeperioden delt mellom mor og far

Når begge foreldrene har rett til foreldrepenger, består perioden ifølge Nav av mødrekvote, fedrekvote eller medmorkvote og en fellesperiode. Fellesperioden kan foreldrene dele mellom seg. Mødrekvoten er 15 uker ved 100 prosent og 19 uker ved 80 prosent, altså like lang som fedrekvoten.

I tillegg er de tre ukene før fødselen og de seks første ukene etter fødselen forbeholdt moren, ifølge folketrygdloven § 14-9. De seks ukene etter fødsel inngår i mødrekvoten, mens tre-ukersperioden før fødsel kommer i tillegg. Fellesperioden er på 16 uker ved 100 prosent dekningsgrad, opplyser Store norske leksikon.

Samlet stønadsperiode ved fødsel er 49 uker med full sats og 61 uker og 1 dag med redusert sats, slår folketrygdloven § 14-9 fast. Full sats betyr 100 prosent av beregningsgrunnlaget, redusert sats 80 prosent.

Valget mellom 100 og 80 prosent gjøres når det søkes. Nav opplyser at valget i mors søknad gjelder også for far og medmor og ikke kan gjøres om senere. Den totale utbetalingen blir omtrent lik uansett valg, fordi lavere sats gir lengre periode. Foreldrene må velge samme sats, jf. folketrygdloven § 14-9.

Vilkår: opptjening og rett til foreldrepenger

Retten til foreldrepenger forutsetter ifølge Nav at far har hatt inntekt, eller fått utbetalinger fra Nav, i minst seks av de ti siste månedene før uttaket starter. Dette kalles opptjening.

I tillegg må inntekten være høy nok. Store norske leksikon skriver at inntekten omregnet til årsinntekt må være større enn 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Nav oppgir at grunnbeløpet (G) per 1. mai 2026 er 136 549 kroner, og at det oppdateres 1. mai hvert år.

Fedrekvoten forutsetter etter folketrygdloven § 14-12 at begge foreldrene fyller vilkårene for rett til foreldrepenger. Har bare far opptjent rett, gjelder egne regler. Da er stønadsperioden ifølge folketrygdloven § 14-14 begrenset til perioden etter fødselen, med fratrekk for den delen som er forbeholdt moren.

Nav skriver at en ansatt har rett til foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven uavhengig av om vedkommende har rett til foreldrepenger. Har ikke far rett til foreldrepenger, har han likevel rett til foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven, men uten foreldrepenger fra Nav, så økonomien bør avklares i god tid, jf. Nav.

Tell månedene bakover fra planlagt uttak, og kontroller at minst seks av de ti siste har inntekt eller utbetalinger fra Nav. Er det tvil, er det bedre å spørre Nav før fødselen enn å oppdage problemet etterpå.

De to ukene fedrepermisjon ved fødsel

Etter arbeidsmiljøloven § 12-3 har faren rett til to ukers permisjon i forbindelse med fødselen for å bistå moren. Bor ikke foreldrene sammen, kan en annen som bistår moren bruke retten. Adoptivforeldre og fosterforeldre har også rett til to uker når de overtar omsorgen, men ikke ved stebarnsadopsjon eller hvis barnet er over 15 år.

Om perioden er lønnet, avhenger av arbeidsgiveren. Nav skriver at mange arbeidsgivere dekker lønn under permisjonen på grunn av tariffavtale. Hvis arbeidsgiveren ikke gjør det, kan den ansatte søke om foreldrepenger i de to ukene. Far bør derfor sjekke arbeidsavtale og tariffavtale før fødselen.

Har far rett til lønnet omsorgspermisjon, kan det ifølge Nav lønne seg å bruke disse ukene først, slik at foreldrepengene spares til senere. Bruker han foreldrepenger i stedet, kan han ta ut inntil 10 stønadsdager i forbindelse med fødselen, og de dagene regnes med i hans egen periode, jf. folketrygdloven § 14-9. Ellers kan far ikke ta ut foreldrepenger i de seks første ukene etter fødselen, med unntak for tilfeller der bare faren har opptjent rett og for utvidelsen ved flerbarnsfødsler, jf. folketrygdloven § 14-10.

Flere detaljer om permisjonen rundt fødselen finnes i fødselspermisjon: rettigheter og permisjon ved fødsel.

Aktivitetskrav for mor når far tar fellesperioden

Fedrekvoten har ikke aktivitetskrav. Folketrygdloven § 14-12 sier at faren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om aktivitetsvilkårene i § 14-13 er oppfylt.

Skal far ta ut fellesperioden, må mor oppfylle et aktivitetskrav. Etter folketrygdloven § 14-13 må mor etter fødselen enten gå ut i arbeid, ta offentlig godkjent utdanning på heltid, eller ta utdanning og arbeid som til sammen gir heltid. Andre alternativer er at hun er helt avhengig av hjelp på grunn av sykdom eller skade, at hun er innlagt i helseinstitusjon, eller at hun deltar på heltid i introduksjonsprogram eller kvalifiseringsprogram.

Jobber mor deltid, reduseres fars foreldrepenger tilsvarende. Utgjør morens stillingsdel minst 75 prosent, får far likevel foreldrepenger beregnet etter sin egen stillingsdel. Kravet gjelder bare fars uttak. Store norske leksikon skriver at mor har ubetinget rett til fellesperioden selv om far ikke er i arbeid eller annen aktivitet.

Når far søker om fellesperiode, må han ifølge Nav legge ved dokumentasjon. Planlegg derfor fellesperioden slik at morens aktivitet kan bekreftes for hele perioden far ønsker å være hjemme.

Når mor er syk eller ikke kan ta seg av barnet

Far kan ta ut foreldrepenger utover fedrekvoten blant annet dersom mor på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet, eller er innlagt i helseinstitusjon, jf. folketrygdloven § 14-13. Det er to av alternativene i folketrygdloven § 14-13. Retten gjelder også i de første seks ukene etter fødselen, som ellers er forbeholdt mor, men bare når mor er helt avhengig av hjelp på grunn av sykdom eller skade, eller er innlagt i helseinstitusjon.

Tilstanden må dokumenteres med legeerklæring. Det kan også gjøres unntak fra kvotereglene på dette grunnlaget, jf. folketrygdloven § 14-12. Legeerklæringen må vise at mor er helt avhengig av hjelp, ikke bare dårlig.

Nav gir et eksempel der far starter foreldrepenger fra fødsel fordi mor er for syk til å ta vare på barnet. Han bruker 10 uker, kombinerer deretter foreldrepenger med arbeid i fem uker, og står igjen med 15 uker med aktivitetskrav og 14 uker uten. Eksempelet viser at det er verdt å følge med på hvor mange uker som gjenstår av hver type.

Blir mor syk de første seks ukene etter fødselen og ikke ønsker foreldrepenger i den perioden, må hun ifølge Nav søke om utsettelse. Utsettelse kan søkes om i etterkant, også når årsaken er sykdom eller innleggelse.

Far som alene om omsorgen

Har far aleneomsorg, kan han ifølge Store norske leksikon ta ut mer enn fedrekvoten. Er far alene om omsorgen, får han ifølge Store norske leksikon hele stønadsperioden, bortsett fra de tre ukene før fødselen som er reservert mor. Far kan da også starte før sjuende uke etter fødselen, opplyser Store norske leksikon.

Vilkåret om at mottakeren har omsorgen for barnet gjelder etter folketrygdloven § 14-10, men for moren gjelder det ikke de første seks ukene etter fødselen.

Har bare far opptjent rett til foreldrepenger, gjelder reglene i folketrygdloven § 14-14 om begrenset stønadsperiode. Vilkårene i § 14-13 må da være oppfylt under uttaket, og stønadsperioden reduseres løpende når de ikke er det.

For likekjønnede foreldre gjelder de samme reglene, opplyser Store norske leksikon. Nav bruker betegnelsen medmorkvote om kvoten som forbeholdes medmor når begge foreldrene har rett til foreldrepenger.

Kravene til opptjening er de samme som for far: 6 av de 10 siste månedene med inntekt eller utbetalinger fra Nav. Fellesperioden kan deles mellom foreldrene, og valget av 80 eller 100 prosent gjøres i mors søknad.

Bor ikke foreldrene sammen, kan retten til to ukers omsorgspermisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-3 utøves av en annen som bistår moren.

Hva skjer hvis fedrekvoten ikke tas ut

Fedrekvoten kan ikke overføres til mor og går tapt hvis den ikke brukes, opplyser Store norske leksikon. Bruker ikke far kvoten, mister familien 15 uker ved 100 prosent, eller 19 uker ved 80 prosent. Fellesperioden er en egen del som foreldrene fordeler selv.

I tillegg er det en tidsfrist. Foreldrepengene må tas ut innen tre år etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, slår folketrygdloven § 14-10 fast. Stønadsdager som ikke er tatt ut, faller bort når stønadsperioden for et nytt barn starter.

Det finnes en egen regel når barna kommer tett. Etter folketrygdloven § 14-10 har far i slike tilfeller rett til å ta ut 8 stønadsuker hvis foreldrene får barn med 48 ukers mellomrom eller mindre.

Nav har utgitt en rapport om mors og fars uttak av foreldrepenger som blant annet ser på fedre som ikke tar ut fedrekvoten, og på betydningen av inntektstaket på 6 G og ulønnet permisjon.

Fleksibelt uttak, søknad og frister

Far kan kombinere foreldrepenger med deltidsarbeid. Etter folketrygdloven § 14-16 utgjør uttaket differansen mellom 100 prosent stilling og stillingsdelen, og perioden forlenges tilsvarende. Vilkåret er en skriftlig avtale med arbeidsgiver om delvis arbeid, og hver forelder kan bare ha gradert uttak fra én arbeidsgiver av gangen.

Nav viser et eksempel der den ansatte jobber én dag i uken og har foreldrepenger de neste fire dagene. Foreldrene kan også være hjemme samtidig. Bruker den ene opptil 100 prosent av sin kvote og den andre opptil 50 prosent av fellesperioden, kan begge ifølge Nav være hjemme samtidig med til sammen 150 prosent fra og med uke 7 etter fødselen.

Foreldrepengene må tas ut innen tre år etter fødselen, jf. folketrygdloven § 14-10.

Når det gjelder søknaden, skriver Store norske leksikon at far tidligst kan søke den dagen barnet blir født, og at søknaden må sendes senest siste dag av mors permisjonstid. Blir den levert senere, mister man permisjonstid. Dokumentasjon kan ettersendes til Nav etter at søknaden er sendt.

Arbeidsgiver må sende inntektsmelding til Nav når den ansatte skal ha foreldrepenger, opplyser Nav. Nav skriver at arbeidsgiver ikke automatisk får beskjed hvis den ansatte endrer uttaket, så far bør selv holde arbeidsgiveren oppdatert.

Praktiske råd til far

Planleggingen starter gjerne under graviditeten. Gå gjennom følgende punkter før fødselen:

Mange feil handler om at valg ikke kan endres i etterkant. Spesielt gjelder det valget mellom 80 og 100 prosent, som ifølge Nav ikke kan gjøres om. Mer om utbetalingen finnes i foreldrepenger: slik beregnes utbetalingen, og en bredere oversikt i foreldrepenger: kvoter, dekningsgrad og uttak.

• Sjekk at far har jobbet med inntekt i minst 6 av de 10 siste månedene før uttaket.
• Avklar med arbeidsgiver om omsorgspermisjonen på to uker er lønnet.
• Bli enige med mor om 80 eller 100 prosent før hun søker.
• Lag en plan for fedrekvoten og fellesperioden, og tenk gjennom mors aktivitet.
• Be om skriftlig avtale med arbeidsgiver hvis uttaket skal graderes, siden folketrygdloven § 14-16 krever det.
• Husk tidsfristen: foreldrepengene må tas ut innen barnet er tre år.
• Sjekk at inntektsmelding er sendt, og hold arbeidsgiver oppdatert ved endringer.