NAV dagpenger 2025: krav, beregning og hva du faktisk får utbetalt

Hvor mye får man i dagpenger?

Dagpengene utgjør 62,4 prosent av den tidligere inntekten din, og inntekt over 819 294 kroner, som er seks ganger grunnbeløpet, regnes ikke med, opplyser Nav.

Inntekten som legges til grunn, er enten det du har tjent de siste 12 månedene eller gjennomsnittet av de siste 36 månedene, og Nav velger det alternativet som er best for deg.

I loven er satsen uttrykt per dag: dagsatsen er 2,4 promille av dagpengegrunnlaget, og dagpengene utbetales for fem dager per uke, etter folketrygdloven § 4-12.

Forsørger du barn, kommer et barnetillegg på toppen av dagsatsen (folketrygdloven § 4-12).

For å ha rett til dagpenger i det hele tatt må du ha tjent minst 204 824 kroner de siste 12 månedene eller minst 409 647 kroner til sammen de siste 36 månedene, skriver Nav.

Hvem som oppfyller resten av vilkårene og hvordan du søker, står i guiden om dagpenger ved arbeidsledighet, mens artikkelen om dagpenger og meldekort tar for seg pliktene og hverdagen etter at pengene er innvilget. Her handler det om selve pengene: hvordan beløpet regnes ut, hva som trekkes, hvor lenge det varer og når det kommer.

Vil du ha et anslag før du søker, har Nav en dagpengekalkulator der du fyller inn inntekten din, men Nav understreker at beregningen bare er veiledende.

Dagpengegrunnlaget: siste 12 eller 36 måneder

Etter folketrygdloven § 4-11 er dagpengegrunnlaget den inntekten dagpengene regnes ut etter, og utgangspunktet er utbetalt arbeidsinntekt de siste tolv avsluttede kalendermånedene før du søker. Gir gjennomsnittet av de siste 36 avsluttede kalendermånedene et høyere grunnlag, brukes det i stedet (folketrygdloven § 4-11).

I tillegg til lønn tas dagpenger, sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger og foreldrepenger med i grunnlaget når du har tjent opp retten til dem som arbeidstaker (folketrygdloven § 4-11).

Inntekt som selvstendig næringsdrivende og arbeidsavklaringspenger regnes derimot ikke som arbeidsinntekt, opplyser Nav.

Det er utbetalingstidspunktet som avgjør hvilken måned en inntekt hører til: Navs rundskriv til kapittel 4 viser til en høyesterettsdom fra 2022 der en sluttkompensasjon skulle regnes med da den ble utbetalt, og ikke fordeles over perioden den skulle dekke.

Hver månedsinntekt justeres dessuten opp i takt med grunnbeløpet, og rundskrivet forklarer at Nav deler inntekten for måneden på grunnbeløpet som gjaldt da, og ganger med grunnbeløpet på søknadstidspunktet.

Grunnbeløpet har vært 136 549 kroner siden 1. mai 2026 (Nav), så søker du nå, blir lønn fra månedene før det regnet om til dette nivået.

Taket på seks G: et regneeksempel fra Nav

Inntekt over seks ganger grunnbeløpet regnes ikke med, og folketrygdloven § 4-11 presiserer at taket gjelder for hver tolvmånedersperiode før søknadstidspunktet, med grunnbeløpet på søknadstidspunktet som målestokk.

Navs rundskriv viser hvordan dette virker når grunnlaget regnes av de siste 36 månedene, med en søknad fra desember 2023, da grunnbeløpet var 118 620 kroner.

Personen i eksempelet hadde oppjustert arbeidsinntekt på 439 724 kroner, 652 884 kroner og 948 326 kroner i de tre tolvmånedersperiodene (rundskrivet).

Seks G utgjorde da 711 720 kroner, så inntekten i den høyeste perioden ble begrenset til dette beløpet før gjennomsnittet ble regnet ut (Navs eksempel).

Gjennomsnittet ble 601 443 kroner, og fordi det var høyere enn inntekten de siste tolv månedene alene, ble dagpengegrunnlaget satt til 601 443 kroner, ifølge rundskrivet til folketrygdloven kapittel 4.

Eksempelet viser at en periode med svært høy inntekt ikke kan dra grunnlaget over taket, men at den likevel kan løfte gjennomsnittet når de to andre periodene ligger lavere (rundskrivet).

For nydimitterte som har avtjent minst tre måneders militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste de siste tolv månedene, er dagpengegrunnlaget fastsatt til tre ganger grunnbeløpet, og dagpengene gis i opptil 26 uker (folketrygdloven § 4-19).

I kroner svarer det til en inntekt på 409 647 kroner, og har du tjent mer de siste 12 månedene, beregner Nav ut fra den inntekten som gir høyest utbetaling.

Dagpengesatsen og hva som kan gjøre den lavere

Jobber du deltid ved siden av, får du graderte dagpenger, som utgjør en så stor del av fulle dagpenger som reduksjonen i arbeidstid utgjør av din vanlige arbeidstid, og arbeidstiden må være redusert med minst 50 prosent (folketrygdloven § 4-13).

Får du sluttvederlag eller andre ytelser fra arbeidsgiveren etter en avtale ved oppsigelse eller fratreden, reduseres dagpengene med samme beløp, etter dagpengeforskriften § 9-1.

Fradraget kan likevel ikke gå så langt at dagpengene og ytelsen til sammen blir lavere enn 3 prosent av grunnbeløpet per uke (dagpengeforskriften § 9-1).

Mottar du en redusert ytelse fra folketrygden, for eksempel sykepenger, pleiepenger eller foreldrepenger, trekkes den krone for krone fra dagpengene, men summen skal ikke bli lavere enn fulle dagpenger, og barnetillegget holdes utenfor (folketrygdloven § 4-25).

Etterlønn, ventelønn, vartpenger og visse offentlige tjenestepensjoner gir også fradrag med tilsvarende beløp, med samme nedre grense på 3 prosent av grunnbeløpet i uken (folketrygdloven § 4-26).

Alderspensjon fra folketrygden gjør ikke at dagpengene faller bort, mens barnepensjon reduserer dem med samme beløp (folketrygdloven § 4-24).

Har du rett til en annen full folketrygdytelse som skal dekke det samme inntektstapet i samme tidsrom, kan du velge hvilken av dem du vil ha (folketrygdloven § 4-24).

I søknaden oppgir du hvilken annen pengestøtte du får, og så vurderer Nav hvor mye dagpengene skal reduseres.

Barnetillegg: 38 kroner per barn per dag

Barnetillegget er 38 kroner per dag for hvert barn og gis for fem dager i uka, etter dagpengeforskriften § 7-1.

Det blir 190 kroner i uken per barn, og du har rett til tillegget også når barnet ikke bor hos deg, så lenge du forsørger det (Nav).

Satsen økte fra 37 til 38 kroner fra 1. januar 2026, både for dem som allerede fikk dagpenger og for dem som fikk dem innvilget etter nyttår (Nav).

Med barn menes her en person under 18 år, og Navs rundskriv slår fast at begge forsørgerne kan få barnetillegg for samme barn i samme periode når begge mottar dagpenger.

Tillegget kommer ikke av seg selv, for rundskrivet til folketrygdloven kapittel 4 sier at dagpengemottakeren selv må be om det.

Barnet må bo i Norge, et annet EØS-land, Sveits eller Storbritannia, og oppholder det seg utenfor disse områdene i mer enn 90 dager i løpet av 12 måneder, faller tillegget bort (Nav).

Dagpenger og barnetillegg kan til sammen ikke utgjøre mer enn 90 prosent av dagpengegrunnlaget, mens ferietillegget holdes utenfor denne grensen (folketrygdloven § 4-12).

Egenandel i stedet for ventedager

Tidligere måtte nye dagpengemottakere gjennom en ventetid på tre dager innenfor en referanseperiode på 15 dager før utbetalingene startet, men den ordningen ble erstattet av en egenandel, går det fram av Stortingets innstilling om lovendringen.

Begrunnelsen var blant annet at det kunne ta lang tid å få avviklet ventetiden for dem som tok arbeid tidlig, og at reglene var kompliserte (Stortingets innstilling).

Endringen trådte i kraft 1. januar 2024, viser endringshistorikken til folketrygdloven § 4-9.

Egenandelen tilsvarer tre ganger dagsatsen din, medregnet eventuelt barnetillegg, og trekkes fra de første utbetalingene etter at dagpengene er innvilget (folketrygdloven § 4-9).

Nav trekker den vanligvis fra den første utbetalingen, men jobber du, er syk eller har ferie i starten, kan det ta lengre tid fordi utbetalingen blir lavere.

Strekker ikke den første utbetalingen til, fortsetter trekket på de neste, og først når hele egenandelen er dekket, blir det utbetalt dagpenger (Nav).

Gjenopptas en stønadsperiode etter et avbrudd på inntil 52 uker, trekkes det ingen ny egenandel (folketrygdloven § 4-16).

Den lange ventetiden på 18 uker uten utbetaling er noe annet: den gjelder når du har sagt opp uten rimelig grunn eller selv er ansvarlig for at du mistet jobben (Nav).

Hvor lenge kan du få dagpenger? 52 eller 104 uker

Lengden avhenger av inntekten: med minst 2 ganger grunnbeløpet de siste tolv månedene eller i gjennomsnitt de siste 36 månedene er stønadsperioden 104 uker, og ellers 52 uker (folketrygdloven § 4-15).

Med dagens grunnbeløp går grensen ved 273 098 kroner, opplyser Nav.

Inntektene som avgjør lengden, er ikke helt de samme som dem som avgjør satsen: Nav teller her arbeidsinntekt, foreldrepenger, svangerskapspenger og svangerskapsrelaterte sykepenger, mens vanlige sykepenger, omsorgspenger og pleiepenger bare er med i listen over inntekter som avgjør hvor mye du får.

Perioden gjelder både hele og graderte dagpenger, og uker med sanksjon for selvforskyldt ledighet eller tidsbegrenset bortfall regnes som brukte stønadsuker (folketrygdloven § 4-15).

Blir du ledig igjen innen 52 uker etter forrige utbetaling, fortsetter du på ukene du har igjen, og i Navs eksempel har en person med 52 innvilgede uker som har vært ledig i 22 uker, inntil 30 uker igjen.

Har du jobbet i 12 uker eller mer i avbruddet, fastsettes dagpengegrunnlaget på nytt hvis det er til gunst for deg (folketrygdloven § 4-16).

Inntekt som allerede er lagt til grunn for en full stønadsperiode, kan ikke brukes til å kvalifisere for en ny periode (folketrygdloven § 4-4).

Har du jobbet mens du fikk dagpenger, kan du likevel ha rett til en ny periode når den gamle tar slutt, men da må du søke på nytt (Nav).

Retten faller uansett bort ved utgangen av måneden du fyller 67 år (folketrygdloven § 4-23).

Dagpenger under permittering: egne perioder

Som permittert kan du få dagpenger når permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold arbeidsgiveren ikke kan påvirke, og Arbeids- og inkluderingsdepartementet understreker at de generelle vilkårene for dagpenger også må være oppfylt.

Tidsgrensen er en annen enn for helt ledige: etter folketrygdloven § 4-7 kan dagpenger ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver.

Før dagpengene starter, har arbeidsgiveren plikt til å betale lønn i en arbeidsgiverperiode på 15 dager regnet fra første arbeidsdag permitteringen omfatter (permitteringslønnsloven § 3).

Nav opplyser at disse 15 dagene kommer i tillegg til de 26 ukene, og at dagpengene stanses når de 26 ukene er over.

Er du delvis permittert, kan dagene med lønn strekke seg over en lengre periode (Nav), og dagpengene graderes etter hvor mye arbeidstiden er redusert (folketrygdloven § 4-13).

Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, er det ingen arbeidsgiverperiode (permitteringslønnsloven § 3), og Nav skriver at du da kan få dagpenger fra første dag.

Blir du permittert på nytt av samme arbeidsgiver innen 18 måneder, fortsetter du på de samme 26 ukene, slik at den som tidligere har vært permittert i 20 uker, har 6 uker igjen i Navs eksempel.

Blir du arbeidsledig etter permitteringen, fortsetter du som hovedregel på ukene du fikk innvilget, og Nav viser et eksempel der en person med 104 uker totalt har inntil 78 uker igjen.

Engangsbeløp eller løpende ytelser til livsopphold som arbeidsgiveren gir i forbindelse med permitteringen, går til fradrag i dagpengene (dagpengeforskriften § 6-3).

Ved permittering i statlig, fylkeskommunal eller kommunal virksomhet gis det som hovedregel ikke dagpenger (dagpengeforskriften § 6-2).

I fiskeindustrien gjelder egne regler: arbeidstiden må være redusert med minst 40 prosent, og dagpengene kan vare i inntil 52 uker innenfor 18 måneder, fra første dag av permitteringen (Nav).

Varsling, lønnsplikt og rettigheter overfor arbeidsgiveren er forklart i artikkelen om permittering.

Når og hvordan dagpengene blir utbetalt

Dagpengene utbetales etterskuddsvis (dagpengeforskriften § 10-1), og det er meldekortet du sender hver 14. dag som gjør det mulig for Nav å regne ut hvor mye du skal ha (Nav).

Pengene kommer 1–3 virkedager etter at du har sendt inn meldekortet, opplyser Nav.

Den første utbetalingen kommer når søknaden er ferdig behandlet, og Nav oppga i oktober 2026 at saksbehandlingstiden var 7 uker.

Du får etterbetalt fra dagen du har rett til dagpenger, men tidligst fra dagen du sendte søknaden og registrerte deg som arbeidssøker, og Nav anbefaler å søke 2 uker før siste dag du har krav på lønn.

Rundt jul og nyttår og i påsken kan dagpenger utbetales på forskudd for inntil 14 dager, og da må du melde fra om endringer i det som er lagt til grunn (dagpengeforskriften § 10-2).

Utbetalingsmeldingen viser også hvor mange uker du har igjen av stønadsperioden (Nav).

Får du nytt kontonummer, må du selv endre det når du er logget inn på nav.no, for at pengene skal komme til riktig konto (Nav).

Skatt og skattetrekk på dagpenger

Dagpenger under arbeidsløshet regnes skattemessig som en ytelse som trer i stedet for arbeidsinntekt (skatteloven § 5-10), og de inngår dermed i personinntekten på linje med lønn (skatteloven § 12-2).

Trygdeavgiften regnes med satsen for den inntekten ytelsen erstatter (folketrygdloven § 23-3), og for lønnsinntekt er satsen 7,6 prosent i 2026 (skattesatsene for 2026).

Med tabellkort bruker Nav tabelltrekket på dagpengene med mindre du ber om noe annet, og får du lønn eller ytelser med skattetrekk fra flere steder, må du selv passe på at tabelltrekket bare brukes ett sted (Nav).

Mangler du skattekort, trekker Nav 50 prosent skatt av pengestøtter som ikke er pensjon (Nav).

I juni trekkes det vanlig skatt av dagpengene, mens utbetalingen for første meldeperiode i desember er trekkfri, enten uke 47/48 eller uke 48/49 (Nav).

Vil du ha fullt trekk også i trekkfrie perioder, må du gi Nav skriftlig beskjed (Nav).

Skatteetaten ber deg ta med dagpenger og andre ytelser fra Nav når du oppgir forventet inntekt i skattekortet, og endre tallet hvis du venter å tjene mer eller mindre enn det som er fylt inn (Skatteetaten).

Kombinerer du lønn og dagpenger, råder Nav deg til å be arbeidsgiveren eller Nav bruke prosentdelen av skattekortet, slik at du ikke betaler for lite skatt.

Ferietillegg: 9,5 prosent av fjorårets dagpenger

Ferietillegget utgjør 9,5 prosent av brutto dagpenger utbetalt i opptjeningsåret, og kravet er at du har fått utbetalt dagpenger i mer enn åtte uker det året (dagpengeforskriften § 8-1).

Retten står i folketrygdloven § 4-14, som ble tatt inn igjen i loven fra 2022 etter å ha vært opphevet fra 2015.

Grunnlaget er bare dagpengene: tidligere utbetalt ferietillegg og forskutterte lønnsgarantimidler regnes ikke med (dagpengeforskriften § 8-1), og Nav nevner i tillegg at lønn fra arbeidsgiver og andre pengestøtter holdes utenfor.

Etterbetaler Nav dagpenger som egentlig hørte til et tidligere år, teller ikke den perioden når Nav vurderer om du har passert åtte uker (Nav).

Ferietillegget krever ingen søknad, for Nav vurderer retten automatisk, regner ut beløpet og sender deg et brev (Nav).

Det utbetales som hovedregel i juni året etter opptjeningsåret (dagpengeforskriften § 8-2), og når vedtaket er fattet, kommer pengene innen 1–2 dager (Nav).

Det gjøres ikke skattetrekk i ferietillegget (Nav).

Pensjonsopptjening mens du får dagpenger

Fordi dagpenger er personinntekt, regnes de som pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15.

I tillegg gir folketrygdloven § 20-7 dagpengemottakere pensjonsopptjening på grunnlag av den samme inntekten som dagpengegrunnlaget bygger på, ikke bare beløpet som faktisk blir utbetalt.

Den årlige opptjeningen tilsvarer 18,1 prosent av denne inntekten, opp til 7,1 ganger grunnbeløpet, og det er gjennomsnittlig grunnbeløp for kalenderåret som brukes (folketrygdloven § 20-7).

Opptjeningen du allerede får fordi de utbetalte dagpengene er pensjonsgivende, trekkes fra for samme tidsrom, slik at du ikke tjener opp to ganger for den samme perioden (folketrygdloven § 20-7).

For 2026 oppgir Nav et gjennomsnittlig grunnbeløp på 134 419 kroner, som er lavere enn selve grunnbeløpet fordi beløpet endres fra 1. mai hvert år.

Mener du at beregningen er feil?

Inntektene Nav bruker, kommer fra a-ordningen, der arbeidsgiveren rapporterer utbetalt lønn hver måned, slik at Nav har løpende inntektsopplysninger (rundskrivet til folketrygdloven kapittel 4).

Lønn som er opptjent, men ikke utbetalt i perioden, kommer ikke med, og Trygderetten slo i 2023 fast at lønnen må være utbetalt i beregningsperioden for å telle (Navs rundskriv).

Mener du at vedtaket er feil, klager du først til Nav-enheten som fattet det, og er de ikke enig i klagen, sender de den videre til Nav klageinstans (Nav).

Fristen for å klage er seks uker (folketrygdloven § 21-12).

I vedtaket står det hvordan du går fram, hvem du skal klage til og hvilken klagefrist som gjelder (Nav).

Forventet behandlingstid er 7 uker hos Nav-enheten og 4 måneder hos klageinstansen, opplyser Navs oversikt over saksbehandlingstider.