NAV dagpenger 2025: krav, beregning og hva du faktisk får utbetalt

Hvem har rett til dagpenger?

Dagpenger er en ytelse fra NAV som skal erstatte tapt arbeidsinntekt for arbeidstakere som er blitt ufrivillig arbeidsledige eller permitterte, jf. folketrygdloven kapittel 4. For å ha rett til dagpenger må du oppfylle flere grunnvilkår. Du må ha hatt en brutto arbeidsinntekt på minst 1,5 ganger grunnbeløpet siste 12 måneder, eller minst 3 ganger grunnbeløpet i gjennomsnitt de siste 36 månedene, ifølge folketrygdloven § 4-4. Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026, ifølge NAV, så minstekravet tilsvarer 204 824 kroner siste år eller 409 647 kroner over tre år. Du må også ha tapt minst 50 prosent av din vanlige arbeidstid, jf. folketrygdloven § 4-3. Du må være reell arbeidssøker og registrert hos NAV – det vil si arbeidsfør, villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane hvor som helst i Norge, jf. folketrygdloven § 4-5. Har du sagt opp selv uten rimelig grunn, eller er du avskjediget for eget forhold, får du en forlenget ventetid på 18 uker uten dagpenger, ifølge NAV. Selvstendig næringsdrivende har ikke rett til dagpenger av næringsinntekt – inntekt fra et enkeltpersonforetak teller ikke med når NAV vurderer vilkårene, og du må i praksis avvikle virksomheten og søke dagpenger på samme vilkår som andre arbeidssøkere, ifølge NAV. Skyldes arbeidsuførheten helseproblemer i stedet for mangel på arbeid, kan arbeidsavklaringspenger være aktuelt i stedet.

Slik beregnes dagpengebeløpet ditt

Dagsatsen din er 2,4 promille av dagpengegrunnlaget, noe som tilsvarer 62,4 prosent av grunnlaget fordelt på et år, jf. folketrygdloven § 4-12. Dagpengegrunnlaget fastsettes som det høyeste av: arbeidsinntekten din de siste tolv avsluttede kalendermånedene, eller gjennomsnittet av de tre siste avsluttede kalenderårene, jf. folketrygdloven § 4-11. Inntekt over 6 ganger grunnbeløpet – 819 294 kroner med grunnbeløpet på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 – regnes ikke med i grunnlaget, jf. folketrygdloven § 4-12 og NAV. Et dagpengegrunnlag på 400 000 kroner gir dermed en årlig sum på 249 600 kroner (400 000 × 0,624), det vil si 960 kroner dagen fordelt på 260 utbetalingsdager i året. Etter at dagpengene er innvilget, trekker NAV en egenandel som tilsvarer tre dagsatser, normalt fra den første utbetalingen, jf. folketrygdloven § 4-9. Forsørger du barn under 18 år, får du et barnetillegg på 38 kroner per barn per dag fra 1. januar 2026, ifølge NAV. Dagpenger er skattepliktig som personinntekt, ifølge Skatteetaten.

Varighet: hvor lenge kan du motta dagpenger?

Har du hatt arbeidsinntekt på minst 2 ganger grunnbeløpet – 273 098 kroner – siste 12 måneder eller i gjennomsnitt de siste 36 månedene, kan du få dagpenger i inntil 104 uker. Er inntekten lavere, er stønadsperioden 52 uker, jf. folketrygdloven § 4-15. Etter at stønadsperioden er brukt opp, opphører retten til dagpenger. Er du fortsatt arbeidsledig, kan du ha rett til sosialhjelp fra kommunen, eller arbeidsavklaringspenger dersom arbeidsevnen er nedsatt på grunn av helseproblemer. Arbeider du deltid mens du mottar dagpenger, reduseres dagpengebeløpet forholdsmessig ut fra hvor mye av din vanlige arbeidstid du fortsatt har tapt. Faller det tapte arbeidstidstapet under 50 prosent i en periode, mister du retten til dagpenger for den perioden, jf. folketrygdloven § 4-3.

Dine plikter: meldekort og aktivitetskrav

Mens du mottar dagpenger har du en rekke plikter overfor NAV. Du må melde deg som arbeidssøker, og du må levere meldekort annenhver uke via nav.no eller NAV-appen, ifølge NAV. På meldekortet oppgir du timer du har arbeidet, om du har vært syk, på ferie eller under utdanning. Du plikter å delta på aktiviteter NAV kaller deg inn til, som jobbsøkerkurs, veiledningssamtaler og arbeidsmarkedstiltak. Å oppgi feil opplysninger på meldekortet er trygdesvindel og kan medføre tilbakebetalingskrav og straffansvar. Som hovedregel har du ikke rett til dagpenger mens du tar utdanning eller opplæring, siden ytelsen forutsetter at du er reelt tilgjengelig for arbeidsmarkedet – det finnes egne, strenge unntak du må søke om på forhånd, ifølge NAV.

Permittering – særregler og prosess

Permittering er en ordning der arbeidsgiver midlertidig fritar arbeidstakere fra arbeidsplikt mens ansettelsesforholdet opprettholdes. Ved permittering har du som hovedregel rett til lønn fra arbeidsgiveren de første 15 arbeidsdagene av permitteringen (arbeidsgiverperioden), ifølge NAV. Etter arbeidsgiverperioden kan du ha rett til dagpenger fra NAV, forutsatt at permitteringen er lovlig og de øvrige vilkårene for dagpenger er oppfylt. Arbeidsgiver plikter å varsle deg om permittering med minst 14 dagers frist, eller minimum 2 dager ved uforutsette hendelser, ifølge NAV. Under permitteringen beholder du ansettelsesforholdet og opptjener fortsatt pensjon og andre rettigheter som følger av ansettelsen. Du kan ta annet arbeid under permitteringen, men du må opplyse om dette på meldekortet, og inntekten kan redusere dagpengene dine.

Slik søker du dagpenger – steg for steg

Det er viktig å søke dagpenger så raskt som mulig etter at du blir arbeidsledig, da utbetalingen normalt tidligst gis fra søknadstidspunktet. Søknadsprosessen:

• Registrer deg som arbeidssøker på nav.no – gjør dette samme dag du blir ledig eller permittert
• Søk om dagpenger digitalt via nav.no med BankID eller MinID
• Last opp dokumentasjon: lønnsslipper, arbeidsavtale, oppsigelse eller permitteringsvarsel
• Lever meldekort annenhver uke fra du er registrert som arbeidssøker
• NAV behandler søknaden og fatter vedtak
• Klager du på vedtaket, står klagefristen i vedtaksbrevet du får fra NAV, ifølge NAV