Dagpenger ved arbeidsledighet — komplett guide

Hvem kan få dagpenger?

Dagpenger er pengestøtten du kan få fra Nav når du er arbeidsledig eller permittert, og Nav forklarer at arbeidsledighetstrygd er det samme som det som i Norge kalles dagpenger. Formålet er etter folketrygdloven § 4-1 å gi delvis dekning for arbeidsinntekten du mister ved arbeidsløshet.

Nav stiller fire grunnvilkår: du må ha mistet minst 50 prosent av den totale arbeidstiden din, du må ha mistet inntekten helt eller delvis, du må ha tjent minst 204 824 kroner de siste 12 månedene eller minst 409 647 kroner til sammen de siste 36 månedene, og du må være under 67 år. I tillegg må du søke om dagpenger, registrere deg som arbeidssøker, oppholde deg i Norge, være medlem av folketrygden, sende meldekort hver 14. dag og være reell arbeidssøker, opplyser Nav.

Hvert av vilkårene er forklart nedenfor, sammen med reglene for permitterte, for deg som har sagt opp selv og for selvstendig næringsdrivende. Hvor mye du får utbetalt, hvordan dagsatsen regnes ut, hvor mange uker du kan få stønad og hvordan skatten fungerer, er samlet i guiden om beregning av dagpenger.

Ordningen er gammel: Store norske leksikon beskriver at en generell offentlig arbeidsledighetstrygd ble etablert i Norge i 1939, og at den ble innlemmet i folketrygden fra 1971. I dag står reglene i kapittel 4 i folketrygdloven, og de utfylles av dagpengeforskriften, som blant annet regulerer søknadstidspunkt, permittering og unntak fra kravet om opphold i Norge.

Minsteinntekt: hvor mye du må ha tjent

Inntektskravet står i folketrygdloven § 4-4: du må ha hatt utbetalt en brutto arbeidsinntekt på minst 1,5 ganger grunnbeløpet i de siste tolv avsluttede kalendermånedene, eller minst 3 ganger grunnbeløpet i løpet av de siste 36 avsluttede kalendermånedene før du søker. Det er grunnbeløpet på søknadstidspunktet som gjelder.

Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026, og beløpet oppdateres hvert år, opplyser Nav om grunnbeløpet. Med det grunnbeløpet er grensene 204 824 kroner for de siste 12 månedene og 409 647 kroner for de siste 36 månedene, ifølge Navs dagpengeside. I Navs dagpengekalkulator kan du fylle inn inntekten din og få en veiledende vurdering av om du har rett til dagpenger.

Ikke all inntekt teller: Nav regner med arbeidsinntekt, foreldrepenger som arbeidstaker, svangerskapspenger som arbeidstaker og svangerskapsrelaterte sykepenger som arbeidstaker når retten til dagpenger vurderes. Inntekt som selvstendig næringsdrivende, arbeidsavklaringspenger, dagpenger du har fått tidligere, sykepenger og pleiepenger regnes derimot ikke som arbeidsinntekt i denne vurderingen, ifølge samme oversikt fra Nav.

Inntekt fra arbeidsmarkedstiltak regnes ikke med, og dagpengeforskriften § 3-1 presiserer at dette gjelder lønn fra arbeidsgiver til deltakere i tiltaket varig tilrettelagt arbeid. Inntekt fra de siste 36 månedene før første søknad som allerede er brukt i en full stønadsperiode, kan heller ikke brukes på nytt til en ny periode, fastsetter folketrygdloven § 4-4. Hvilken måned som regnes som den siste avsluttede, avgjøres av fristen for arbeidsgiverens a-melding: dagpengeforskriften § 3A-2 regner kalendermåneden før siste pliktige rapporteringsdato etter a-opplysningsloven.

Har du nylig avtjent verneplikt, gjelder egne regler: etter minst tre måneders militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste i de siste 12 månedene kan du få dagpenger i opptil 26 uker uten at inntektskravet gjelder, etter folketrygdloven § 4-19.

Arbeidstiden må være redusert med minst halvparten

Etter folketrygdloven § 4-3 må du ha tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker på grunn av arbeidsløshet, og vanlig arbeidstid må være redusert med minst 50 prosent. Vanlig arbeidstid er den arbeidstiden du hadde før du ble ledig eller fikk redusert arbeidstiden, men den kan ikke settes høyere enn lovbestemt arbeidstid for yrket, går det fram av folketrygdloven § 4-3.

Har du flere jobber, er det den samlede arbeidstiden som teller: Nav bruker eksempelet med to jobber på til sammen 30 timer i uken, der du må ha mistet minst 15 timer i uken for å ha rett til dagpenger. Hadde du fast arbeidstid i minst 6 måneder før ledigheten, blir den din vanlige arbeidstid, og ellers regner Nav ut et gjennomsnitt av timene de siste 12 eller 36 månedene, forklarer Nav.

Så lenge du har krav på lønn for et tidsrom, regnes du ikke for å ha tapt inntekt etter folketrygdloven § 4-3. Er du bare delvis ledig, kan du få graderte dagpenger som svarer til hvor mye arbeidstiden er redusert, men bare når reduksjonen er minst 50 prosent, fastsetter folketrygdloven § 4-13.

En og samme arbeidstidsreduksjon kan bare legges til grunn for én full stønadsperiode, opplyser folketrygdloven § 4-3. Hvordan meldekortet fungerer, og hvordan timer i ny jobb, arbeid i egen bedrift, ferie, reiser og kurs påvirker utbetalingen etter at du har fått innvilget stønad, er forklart i guiden om dagpenger og meldekort.

Reell arbeidssøker og registrering hos Nav

For å bli regnet som reell arbeidssøker må du etter folketrygdloven § 4-5 være arbeidsfør, være registrert som arbeidssøker hos Nav og være villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, ta arbeid hvor som helst i Norge, ta både heltids- og deltidsarbeid og delta på arbeidsmarkedstiltak. I praksis betyr det at du må søke på jobber, stille til intervju, holde CV-en oppdatert, kunne starte i ny jobb på kort varsel og være frisk nok til å jobbe i minst 50 prosent stilling, opplyser Nav.

Loven gir rom for unntak når alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorg for små barn eller pleietrengende i nær familie tilsier det, og da kan du søke bare deltidsarbeid eller arbeid i et begrenset område, etter folketrygdloven § 4-5. Nav nevner som eksempler at du er over 60 år, har redusert helse, pleier et nært familiemedlem, har ansvar for barn under ett år, eller har eneansvar for barn til og med 7. klasse eller delt ansvar for slike barn med en forelder du ikke bor sammen med. Behovet for unntak skriver du inn i søknaden, og Nav kan be deg legge ved dokumentasjon.

Du har rett til å registrere deg som arbeidssøker hvis du har lovlig opphold i Norge, og registreringen gjøres med elektronisk ID som BankID, Buypass eller Commfides, opplyser Nav om registrering. Kan du ikke skaffe deg elektronisk ID, må du møte opp på Nav-kontoret ditt for å bli registrert.

Meldeplikten følger av folketrygdloven § 4-8, som krever at du melder deg som arbeidssøker og deretter melder deg hver fjortende dag. Alle som står registrert, må bekrefte hver 14. dag at de fortsatt vil være registrert, og svarer du nei, stopper pengestøtte som krever registrering, forklarer Nav.

Opphold i Norge, alder og EØS

For å ha rett til dagpenger må du oppholde deg i Norge, og departementet kan gi forskrift om unntak, fastsetter folketrygdloven § 4-2. Unntakene står i kapittel 1 i dagpengeforskriften, som blant annet gjelder jobbintervju i utlandet, helgefravær i utlandet og jobbsøking i et annet EØS-land.

Har du jobbet i Norge og reist hjem til et annet EØS-land minst én gang per uke, kan du få norske dagpenger hvis du blir permittert eller delvis arbeidsledig, men blir du helt arbeidsledig, må du søke arbeidsledighetstrygd i landet du bor i, forklarer Nav. Har du jobbet i et annet EØS-land, kan du ta med dagpengerettigheter du har tjent opp der, og Nav trenger da en PD U1-attest som dokumenterer jobbene de siste 36 månedene, ifølge Nav.

Retten til dagpenger faller bort ved utgangen av måneden du fyller 67 år, etter folketrygdloven § 4-23. Deltar du i streik eller er omfattet av lockout, får du ikke dagpenger, og det samme gjelder hvis du blir ledig på grunn av en arbeidstvist som kan påvirke dine egne lønns- eller arbeidsvilkår, fastsetter folketrygdloven § 4-22.

Fiskere har en egen dagpengeordning som administreres av Garantikassen for fiskere, og næringsinntekt fra fiske og fangst gir ikke rett til dagpenger, opplyser Nav. Har du mistet jobben fordi arbeidsgiveren har gått konkurs, kan du få forskudd på lønnsgarantimidler i form av dagpenger i inntil én måned, og du krysser av for dette i søknaden. Ukene med slikt forskudd går ikke til forbruk av stønadsperioden, og det beregnes ingen egenandel, etter dagpengeforskriften § 2-2.

Permittert: lønn fra arbeidsgiveren først, så dagpenger

Med permittering menes at arbeidstakeren midlertidig fritas for arbeidsplikt ved driftsinnskrenkning eller driftsstans, og dagpenger kan gis når permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold arbeidsgiveren ikke kan påvirke, etter folketrygdloven § 4-7. Arbeidsforholdet består mens du er permittert, og arbeidsgiveren skal varsle permitteringen skriftlig 14 dager før den iverksettes, forklarer Arbeidstilsynet. Ved uforutsette hendelser kan varselfristen være kun 2 dager, opplyser Nav.

Etter permitteringslønnsloven § 3 må arbeidsgiveren betale lønn i en arbeidsgiverperiode på 15 dager, regnet fra og med den første arbeidsdagen permitteringen omfatter. Nav beskriver dette som 15 arbeidsdager, og er du delvis permittert, kan dagene med lønn strekke seg over en lengre periode. Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen slik arbeidsgiverperiode.

Når lønnsplikten er over, kan du få dagpenger i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver, fastsetter folketrygdloven § 4-7. Er det dokumentert enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om at grunnlaget for permittering foreligger, skal det som hovedregel legges til grunn at vilkårene er oppfylt, opplyser dagpengeforskriften § 6-1.

Ansatte i statlig, fylkeskommunal eller kommunal virksomhet får ikke dagpenger ved permittering, med unntak blant annet for permitteringer som skyldes brann, ulykker eller naturomstendigheter, etter dagpengeforskriften § 6-2. I fiskeindustrien holder det at arbeidstiden er redusert med minst 40 prosent, og du kan få dagpenger fra første dag fordi arbeidsgiveren ikke har lønnsplikt de første dagene, opplyser Nav.

Blir du sagt opp mens du er permittert, har du krav på lønn fra dagen du mottar oppsigelsen og ut oppsigelsestiden, ifølge Nav. Varsling, lønnsplikt og rettighetene dine overfor arbeidsgiveren er utdypet i guiden om permittering.

Oppsagt: når dagpengene kan begynne

Er du sagt opp eller har fått avskjed uten at du selv er ansvarlig for det, får du dagpenger fra første dag du har krav på dem, opplyser Nav. Første dag er normalt etter at oppsigelsestiden er over, fordi lønn i oppsigelsestiden betyr at du ikke har tapt inntekt etter folketrygdloven § 4-3.

Hvis ikke annet er avtalt skriftlig eller fastsatt i tariffavtale, er oppsigelsesfristen én måned, og den øker til minst to måneder etter fem års ansettelse og minst tre måneder etter 10 år i samme virksomhet, etter arbeidsmiljøloven § 15-3. Disse fristene løper fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted, går det fram av arbeidsmiljøloven § 15-3.

Får du en avtalt engangsutbetaling eller løpende ytelser fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelsen eller fratredelsen, skal dagpengene som hovedregel reduseres med samme beløp, etter dagpengeforskriften § 9-1. Oppgi derfor en slik avtale når du søker, slik at Nav kan regne ut riktig beløp fra første utbetaling.

Mener du at oppsigelsen er usaklig, kan du kreve forhandlinger med arbeidsgiveren skriftlig innen to uker etter at du mottok oppsigelsen, opplyser Arbeidstilsynet. Om oppsigelsen var lovlig, hvilke formkrav arbeidsgiveren må følge og hvilke frister som gjelder for søksmål, er forklart i guiden om oppsigelse.

Selvforskyldt ledighet og karantene på 18 uker

Det som ofte kalles karantene, heter sanksjonsperiode i folketrygdloven § 4-10: dagpenger utbetales først etter en slik periode hvis du har sagt opp uten rimelig grunn, sluttet uten rimelig grunn, eller er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold du kan bebreides for. Sanksjonsperioden er 18 uker første gang og 26 uker dersom det har skjedd to eller flere ganger innenfor de siste tolv månedene, opplyser folketrygdloven § 4-10.

Den lengste perioden forutsetter at Nav tidligere har fattet vedtak om sanksjonsperiode eller tidsbegrenset bortfall for de tidligere forholdene, og selve perioden løper fra du søker om stønad, fastsetter folketrygdloven § 4-10. En sanksjonsperiode kan bare bygge på forhold som ikke ligger mer enn seks måneder tilbake, regnet fra da du ikke lenger hadde krav på lønn.

Rimelig grunn kan for eksempel være at du ikke kan fortsette i jobben på grunn av helseutfordringer, eller at du har vært utsatt for mobbing eller trakassering, men det må du kunne dokumentere, opplyser Nav. Du må uansett søke om dagpenger først, og deretter vurderer Nav om du hadde rimelig grunn til å si opp.

Sier du opp for å flytte med ektefelle eller samboer til et nytt arbeidssted et annet sted i landet, skal det ikke fastsettes sanksjonsperiode så lenge du regnes som reell arbeidssøker, går det fram av folketrygdloven § 4-10. Du må stå registrert hos Nav og fylle vilkårene for dagpenger i hele sanksjonsperioden, og Nav presiserer at du må fortsette å sende meldekort til riktig tid selv om du ikke får utbetaling.

Ukene i sanksjonsperioden likestilles med uker med stønad når stønadsperioden telles opp, etter folketrygdloven § 4-15. Takker du nei til tilbud om arbeid eller et arbeidsmarkedstiltak uten rimelig grunn, kan retten til dagpenger også falle bort i 18 uker etter folketrygdloven § 4-20.

Selvstendig næringsdrivende, frilansere og eget AS

Som selvstendig næringsdrivende har du ikke rett til dagpenger, fordi næringsinntekt fra et enkeltpersonforetak ikke regnes som inntekt når Nav vurderer retten, opplyser Nav. Du kan likevel ha rett til dagpenger hvis du også har hatt arbeidsinntekt fra en annen arbeidsgiver de siste 12 eller 36 månedene, og det er da bare lønnsinntekten som teller mot inntektskravet, ifølge Navs oversikt over inntekter.

Den rettslige bakgrunnen er at folketrygdloven § 4-3 også regner den som har inntekt utenfor et tjenesteforhold som arbeidstaker, men bare når inntekten ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Har du hatt inntekt som frilanser, kan du ha rett til dagpenger, opplyser Nav.

Har du jobbet i ditt eget aksjeselskap og fått lønn som ansatt, kan du ha rett til dagpenger, og er du eneste ansatte, kan du permittere deg selv inntil 80 prosent, opplyser Nav. Permitterer du deg selv mer enn 80 prosent, vurderer Nav det slik at du ikke gjør alt du kan for at selskapet skal skaffe nye oppdrag, forklarer Nav.

Vil du starte ny virksomhet etter at du har fått dagpenger, gir folketrygdloven § 4-6 adgang til å søke om å beholde dagpengene i inntil tolv måneder under planlegging og etablering av egen virksomhet.

Slik søker du om dagpenger

Dagpenger kan tidligst gis fra den dagen du både har sendt søknaden og registrert deg som arbeidssøker, og Nav anbefaler å søke 2 uker før siste dag du har krav på lønn. For å unngå å tape dagpenger må du søke senest den dagen du ikke lenger har krav på lønn, og å søke digitalt tar omtrent 20–30 minutter, opplyser Nav.

Søknaden regnes som fremmet når du har registrert og sendt den elektronisk eller levert den på papir, og søker du før vilkårene er oppfylt, settes søknadstidspunktet til datoen dagpengene tidligst kan innvilges, så lenge den ligger innen rimelig tid, etter dagpengeforskriften § 3A-1. Har du ikke alle dokumentene, sender du det du har og ettersender resten innen 14 dager, og ettersender du ikke i tide, risikerer du avslag, ifølge Nav.

Fra du har registrert deg som arbeidssøker og mens du venter på svar, må du sende meldekort hver 14. dag, opplyser Navs dagpengeside. Dette er dokumentene de fleste må legge ved:

• Arbeidskontrakten, som skal vise startdato, stillingsprosent eller avtalt arbeidstid, avtalt oppsigelsestid og eventuell sluttdato (Nav).
• Oppsigelsen med dato og begrunnelse, enten du har sagt opp selv eller er blitt sagt opp; har kontrakten gått ut, trengs ingen oppsigelse (Nav).
• Permitteringsvarselet, som skal vise årsak, permitteringsgrad i prosent, startdato og eventuell sluttdato og datoen du fikk varselet (Nav).
• Mangler kontrakten eller oppsigelsen opplysninger, kan arbeidsgiveren fylle ut et skjema om sluttårsak eller nedsatt arbeidstid, eller om arbeidsforhold og permittering (Nav).
• Dokumenter på papir kan du fotografere og laste opp som PDF, JPG eller PNG, og hver fil kan ikke være større enn 10 MB (Nav).

Behandlingstid: når du får svar og første utbetaling

Nav oppgir en forventet saksbehandlingstid på 7 uker for søknad om dagpenger, og det samme gjelder internasjonal søknad ved permittering. Saksbehandlingstiden regnes fra Nav får søknaden til vedtaket er fattet, og den kan bli lengre i spesielt krevende saker eller når opplysningene er ufullstendige, opplyser Navs oversikt over saksbehandlingstider. Tiden kan også endres på kort varsel, særlig ved ferieavvikling, opplyser Nav.

Venter du med å sende inn dokumentasjon, kan det ta lengre tid før du får vedtak, mens du får raskere svar hvis Nav har all dokumentasjonen når behandlingen starter, forklarer Nav. Når søknaden er ferdig behandlet, får du beskjed på SMS, og svaret finner du ved å logge inn på nav.no. Første utbetaling kommer når du har fått svar på søknaden, og du får etterbetalt fra dagen du har rett til dagpenger, opplyser Nav.

For PD U1-attesten, som bekrefter at du har jobbet i Norge når du skal søke arbeidsledighetstrygd i et annet EØS-land, oppgir Nav en saksbehandlingstid på 8 uker. Har det gått lengre tid enn oppgitt, kan det lønne seg å kontakte Nav og spørre om saken venter på dokumentasjon fra deg eller arbeidsgiveren.

Avslag og klage på vedtak om dagpenger

Fristen for å klage på et vedtak etter folketrygdloven er seks uker, fastsetter folketrygdloven § 21-12. Hvordan du går fram og hvem du skal klage til, står i vedtaket, og klagen går til Nav-enheten som skrev vedtaket, som vurderer saken på nytt, opplyser Nav.

Får du ikke medhold, sendes klagen videre til Nav klageinstans, som er en selvstendig enhet, og du kan sende nye opplysninger helt til saken er avgjort, ifølge Navs side om klagerettigheter. Nav oppgir en forventet behandlingstid på 7 uker for klage til Nav-enheten, 4 måneder hos Nav klageinstans og 2 måneder for anke til klageinstansen, opplyser Navs dagpengeside.

Er du uenig i vedtaket fra klageinstansen, kan du som hovedregel anke det til Trygderetten, og anken sendes til instansen som fattet vedtaket, forklarer Trygderetten. Det koster i hovedsak ingenting å anke, men bruker du advokat, må du i utgangspunktet betale selv med mindre du får medhold.

Et vedtak etter folketrygdloven kan ikke bringes inn for de vanlige domstolene før mulighetene til å klage og anke er brukt fullt ut, etter folketrygdloven § 21-12. Fristen for å ta saken til en domstol er 6 måneder etter at du har mottatt kjennelsen fra Trygderetten, opplyser Nav.

Har klagefristen gått ut, kan Nav likevel behandle klagen hvis du ikke kan klandres for forsinkelsen eller det er særlige grunner, men ikke når det har gått over ett år siden du mottok vedtaket, ifølge Nav. Nav-kontoret kan hjelpe deg med å skrive klagen, du kan bruke advokat eller gi fullmakt til en annen person, og får du medhold, kan du ha rett til å få dekket nødvendige utgifter, opplyser Nav.