Permittering: regler, lønnsplikt og dagpenger for permitterte

Hva er permittering og når er den lovlig

Permittering betyr at arbeidstakeren midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, etter permitteringslønnsloven § 1. Store norske leksikon beskriver ordningen som et midlertidig opphør av arbeidstakernes plikt til å utføre arbeid, der selve arbeidsforholdet består. Arbeidstilsynet skiller mellom hel permittering, der arbeidstakeren fritas helt for arbeidsplikt, og delvis permittering, der arbeidstiden reduseres forholdsmessig.

Ingen lov regulerer selve adgangen til å permittere, men at adgangen finnes, er forutsatt i blant annet arbeidsmarkedsloven § 8 og permitteringslønnsloven, ifølge Store norske leksikon. I praksis bruker mange ikke-tariffbundne bedrifter reglene i Hovedavtalen mellom LO og NHO som mønster. Altinn fastslår at det må foreligge en saklig grunn, for eksempel ordremangel, fulle lagre, tap av anbud, ulykker eller naturhendelser. Videre kreves det at arbeidsgiveren har gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringen, og at forholdene anses som midlertidige. Hvis det ikke er rimelig grunn til å tro at arbeidstakeren vil bli tatt tilbake i arbeid, skal bedriften heller gå til oppsigelse, presiserer Altinn.

Før permittering bør arbeidsgiveren drøfte saken med tillitsvalgte. Selv om det ikke finnes en generell lovbestemt drøftingsplikt utenom tariffavtale, anbefaler Arbeidstilsynet at alle bedrifter følger denne framgangsmåten. Skal ikke alle permitteres, må utvelgelsen bygge på saklige kriterier som ansiennitet, egnethet og kompetanse, opplyser Altinn. Det skal føres protokoll fra drøftingsmøtet.

I utgangspunktet er det bare arbeidstakere som kan permitteres, ifølge Altinn. Innehaver av enkeltpersonforetak regnes som selvstendig næringsdrivende og kan ikke permittere seg selv, mens ansatte i eget aksjeselskap anses som arbeidstakere og har normalt rett til dagpenger ved permittering, skriver Altinn. Til forskjell fra en oppsigelse består selve arbeidsforholdet under permitteringen, ifølge Store norske leksikon.

Varsel og frister før permittering

Arbeidsgiver skal varsle permittering skriftlig, fastslår Arbeidstilsynet. Normalt skal varselet gis skriftlig 14 dager før permitteringen trer i kraft, fastslår Arbeidstilsynet. I varslingsperioden skal arbeidstakeren jobbe og motta lønn som vanlig. Ved uforutsette hendelser er varslingsfristen normalt to kalenderdager, opplyser Altinn. Store deler av bestemmelsene om permittering i Hovedavtalen mellom LO og NHO har etter hvert blitt sedvane, og varselfristene vil derfor trolig gjelde også for virksomheter som ikke er bundet av avtalen, ifølge Arbeidstilsynet.

Varslet skal være signert og datert, og det må inneholde opplysninger om når permitteringen starter, årsaken til permitteringen, permitteringsgraden, lengden på permitteringen, og hvor mange dager arbeidsgiveren har lovpålagt lønnsplikt, skriver Altinn. Hvis lengden er usikker, bør sannsynlig varighet angis, og spørsmålet om videre permittering må drøftes med tillitsvalgte innen én måned. En varslet permittering kan trekkes tilbake eller utsettes før den starter, og utsettelser på inntil fire uker krever ikke nytt varsel, opplyser Altinn.

Vurderer arbeidsgiveren å permittere 10 arbeidstakere eller flere uten lønn, eller å innskrenke arbeidstiden med mer enn 50 prosent i mer enn fire uker, utløses meldeplikt til NAV, påpeker Store norske leksikon. Meldingen skal gis så tidlig som mulig og senest samtidig med at de ansatte innkalles til drøftinger, fastslår Altinn. Meldeplikten skal sikre at NAV kan bistå virksomheten og de berørte arbeidstakerne.

Arbeidsgiverperioden og lønnsplikt

Når permitteringen først er iverksatt, pålegger permitteringslønnsloven arbeidsgiver plikt til å betale permitteringslønn i en arbeidsgiverperiode på 15 dager, og ifølge Store norske leksikon gjelder denne perioden fra 1. mars 2022. Lønnsplikten gjelder fra og med den første arbeidsdagen permitteringen omfatter, og arbeidsgiveren skal betale full lønn disse femten første arbeidsdagene, opplyser Altinn. Beregningsgrunnlaget er det samme som for sykepenger etter folketrygdloven, fastslår permitteringslønnsloven § 4.

Ved hel permittering skal utbetalingen per arbeidsdag utgjøre den gjennomsnittlige lønn for en arbeidsdag, uavhengig av hvor mange timer arbeidstakeren skulle hatt den aktuelle dagen, fastsetter permitteringslønnsloven. Ved delvis permittering skal utbetalingen utgjøre en prosentvis andel av gjennomsnittlig ukelønn som tilsvarer den prosentvise reduksjonen av arbeidstiden, presiserer permitteringslønnsloven § 4. Reglene om beregning av permitteringslønn kan fravikes ved tariffavtale, åpner permitteringslønnsloven for.

Arbeidsgiverperioden løper ikke i perioder hvor arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær, fastslår permitteringslønnsloven. Når perioden har vært stanset, løper den videre fra den dagen arbeidet skulle vært gjenopptatt. Det gjelder ingen arbeidsgiverperiode hvis permitteringen skyldes brann, ulykker eller naturomstendigheter, fastslår permitteringslønnsloven § 3.

Etter at de 15 lønnspliktdagene er over, er arbeidsgiveren fritatt fra lønnsplikt ved hel eller delvis permittering i 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder, den såkalte fritaksperioden, fastsetter permitteringslønnsloven § 3. Dersom den permitterte deltar i arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV, inntrer ikke lønnsplikten på nytt før tiltaket er avsluttet. Etter fritaksperioden gjeninntrer lønnsplikten, opplyser permitteringslønnsloven.

Hvis arbeidsgiveren uteblir med lønnen i arbeidsgiverperioden, har arbeidstakeren et rettslig krav på utbetaling etter permitteringslønnsloven. Det er viktig at arbeidstakeren dokumenterer permitteringsvarselet og eventuell manglende utbetaling, for eksempel gjennom lønnsslipper og kontoutskrifter. For en dypere gjennomgang av stønadsberegning, se artikkelen om NAV dagpenger.

Dagpenger fra NAV under permittering

Når arbeidsgiverperioden på 15 dager er over, kan den permitterte arbeidstakeren søke om dagpenger fra NAV, opplyser Altinn. Dagpenger er en pengestøtte som erstatter deler av tapt inntekt ved arbeidsløshet eller permittering, skriver NAV. For å motta støtten må arbeidstakeren være registrert som arbeidssøker hos NAV, ifølge Altinn.

Det stilles flere vilkår for å få dagpenger. Etter folketrygdloven § 4-4 må den søkende enten ha hatt en brutto arbeidsinntekt som tilsvarer minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden de siste tolv avsluttede kalendermånedene, eller minst 3 ganger grunnbeløpet de siste 36 månedene. I tillegg må den samlede arbeidstiden være redusert med minst 50 prosent, presiserer Altinn. Inntekt fra arbeidsmarkedstiltak regnes ikke med ved vurderingen av minsteinntekt, fastslår folketrygdloven § 4-4.

Dagpenger ved permittering kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver, fastsetter folketrygdloven § 4-7. Etter at dagpengene er innvilget, beregnes det en egenandel som tilsvarer tre ganger medlemmets dagsats inkludert eventuelt barnetillegg, og denne trekkes fra de første utbetalingene, presiserer folketrygdloven § 4-9.

Blir arbeidstakeren sykmeldt etter at permitteringen er iverksatt, er det NAV som skal betale sykepenger, beregnet på grunnlag av dagpengene, opplyser Altinn. Hvis arbeidstakeren fortsatt er sykmeldt når permitteringen er over, blir sykepengene beregnet på grunnlag av arbeidsinntekten, fastslår Altinn.

Ferie, sykepenger og andre rettigheter

Permitterte arbeidstakere har rett til å avvikle ferie etter ferielovens regler, og ferie teller ikke med som permitteringstid, fastslår Altinn. Ferieuker teller dermed ikke med i de 26 ukene arbeidsgiveren er fritatt for lønnsplikt etter permitteringslønnsloven § 3. Arbeidsgiveren kan pålegge arbeidstakeren å avvikle ferie i permitteringstiden innenfor rammene av ferieloven, og det skal utbetales feriepenger opptjent i foregående kalenderår for ferieperioden, skriver Arbeidstilsynet.

Når permitteringsperioden er over, skal arbeidstakeren møte på jobb igjen uten ytterligere varsel fra arbeidsgiveren, opplyser Altinn. Ved permittering på ubestemt tid må arbeidstakeren stille på jobb når arbeidsgiveren gir beskjed, og det bør gis en frist på én til to dager, presiserer Altinn.

Arbeidstakere kan jobbe hos den permitterende arbeidsgiveren i permitteringsperioden, men hvis vedkommende jobber i sin vanlige stillingsprosent i mer enn seks uker sammenhengende, blir permitteringen brutt, fastslår Altinn. Videre permittering anses da som ny permitteringsperiode, og arbeidsgiveren må gi nytt permitteringsvarsel og utbetale nye lønnspliktdager. Arbeidstakeren må gi informasjon til NAV på meldekortet om antall timer som er jobbet, opplyser Altinn.

Permitterte har også rett til tilleggsstønader fra NAV til dekning av utgifter i forbindelse med jobbsøking, kurs eller utdanning, og hvis arbeidsgiveren går konkurs, kan den ansatte ha rett til lønnsgarantimidler, skriver NAV. Permitterte som blir syke, kan ha rett til sykepenger på vanlig måte; les mer i guiden om sykepenger fra NAV.

Ansiennitet og oppsigelse etter permittering

Fordi permittering ikke er oppsigelse, består arbeidsforholdet videre, understreker Store norske leksikon. Ved driftsinnskrenkninger er ansiennitet ett av flere kriterier som kan legges til grunn ved utvelgelse, selv om det ikke er noen absolutt hovedregel utenfor tariffbundne områder, påpeker Store norske leksikon om ansiennitet.

Oppsigelsesfristene følger arbeidsmiljøloven § 15-3. Hvis ikke annet er avtalt, er gjensidig oppsigelsesfrist én måned. For arbeidstakere med minst fem års sammenhengende ansettelse i samme virksomhet gjelder minst to måneder, og etter ti år minst tre måneder, fastslår arbeidsmiljøloven § 15-3. Oppsigelsesfrister som er fastsatt i første til tredje ledd løper fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted. Ved arbeidsavtaler der arbeidstaker skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager, presiserer arbeidsmiljøloven § 15-3.

En særlig regel gjelder for den som er permittert uten lønn: arbeidstakeren kan si opp med en frist på 14 dager regnet fra den dagen arbeidsgiveren mottar oppsigelsen, uansett hvilken frist som ellers følger av loven eller avtale, etter arbeidsmiljøloven § 15-3 niende ledd.

Arbeidsgivers lønnsplikt inntrer for lovbestemt eller avtalt oppsigelsestid når arbeidsgiveren sier opp en arbeidstaker som står permittert, opplyser Altinn. Arbeidstakeren har rett til å tre inn i arbeidet og få utbetalt lønn i oppsigelsestiden. Hvis permitteringen har vart i over tre måneder uten at det er varslet et spesielt tidspunkt for når den slutter, kan arbeidstakeren normalt slutte uten oppsigelsestid hvis vedkommende skal begynne i ny jobb, presiserer Altinn.

Permittering skiller seg fra oppsigelse ved at tiltaket er ment som midlertidig, ifølge Store norske leksikon. Mens oppsigelse fører til at arbeidsforholdet opphører etter oppsigelsestiden, skal permittering bare vare så lenge driftsinnskrenkningen eller stansen pågår, ifølge permitteringslønnsloven. Arbeidsgiveren kan kalle tilbake permitterte arbeidstakere når arbeidet er tilbake, og arbeidstakeren plikter å stille på jobb igjen, skriver Altinn. For den som ønsker å forstå oppsigelsesvernet nærmere, finnes en egen guide om oppsigelse i Norge.

Sjekkliste for arbeidsgivere

For arbeidsgivere er det avgjørende å følge prosessen trinn for trinn for å unngå rettslige og økonomiske konsekvenser. Altinn og Arbeidstilsynet gir følgende ramme for lovlig permittering:

• Vurder om det foreligger en saklig og midlertidig grunn, og om bedriften har gjort det som rimeligvis kan kreves for å unngå permittering.
• Drøft permitteringen med tillitsvalgte. Før protokoll som viser årsak, utvelgelseskriterier og hva som er gjort for å unngå permittering.
• Velg ut hvilke arbeidstakere som skal permitteres dersom ikke alle omfattes, basert på saklige kriterier som ansiennitet, egnethet og kompetanse.
• Gi skriftlig varsel senest 14 kalenderdager før permitteringen starter, eller senest to dager ved uforutsette hendelser. Varselet skal angi starttidspunkt, årsak, grad, varighet og antall lønnspliktdager.
• Meld fra til NAV så tidlig som mulig hvis ti eller flere arbeidstakere permitteres uten lønn, eller hvis arbeidstiden innskrenkes med mer enn 50 prosent i mer enn fire uker.
• Betal lønn i 15 arbeidsdager fra permitteringens start, med mindre permitteringen skyldes brann, ulykker, naturomstendigheter eller arbeidskamp.
• Oppgi i a-meldingen at arbeidstakeren er permittert, men meld ikke arbeidstakeren ut av Aa-registeret.
• Sørg for at hver permitterte får et skriftlig, signert varsel, og be dem søke dagpenger hos NAV.
• Gi arbeidstakeren én til to dagers varsel ved tilbakekalling fra permittering.
• Ved forlengelse eller utvidelse av permitteringsgraden, send nytt varsel i god tid. Dersom permitteringen er brutt fordi arbeidstakeren har jobbet full stilling i mer enn seks uker sammenhengende, må det gis nytt varsel og nye lønnspliktdager ved gjenopptatt permittering.

Oppsummering og vanlige feil

De viktigste reglene kan oppsummeres slik: permittering krever saklig grunn, skriftlig varsel med normalt 14 dagers frist, 15 dagers lønnsplikt fra start, og en maksimal fritaksperiode på 26 uker i løpet av 18 måneder, ifølge permitteringslønnsloven og Altinn. Etter arbeidsgiverperioden kan arbeidstakeren ha rett til dagpenger fra NAV, fastslår permitteringslønnsloven. Vilkårene for utbetaling følger av folketrygdloven, der folketrygdloven § 4-4 stiller krav til minsteinntekt.

Vanlige feil fra arbeidsgivere er å gi muntlig varsel, å unnlate å drøfte med tillitsvalgte, eller å velge permittering i stedet for oppsigelse når arbeidsmangelen er permanent. En annen fallgruve er å glemme at ferie ikke teller som permitteringstid, ifølge Arbeidstilsynet. Fordi ferie ikke medregnes i permitteringstiden, kan den samlede kalendertiden bli lengre enn arbeidsgiveren har planlagt. Husk også at lønnsplikten gjeninntrer når fritaksperioden er over, etter permitteringslønnsloven § 3.

Arbeidstakere gjør ofte feil ved ikke å registrere seg som arbeidssøker hos NAV umiddelbart etter at lønnspliktperioden er over, noe som kan forsinke dagpengesøknaden. En annen typisk misforståelse er at permittering gir arbeidsgiver automatisk rett til å si opp arbeidsforholdet; det er ikke tilfelle, ifølge Arbeidstilsynet. Oppsigelse krever fortsatt saklig begrunnelse og individuell behandling, ifølge Store norske leksikon. Videre bør permitterte være oppmerksomme på at jobbing hos samme arbeidsgiver i mer enn seks uker sammenhengende bryter permitteringen, med nye varslings- og lønnspliktregler til følge, presiserer Altinn.

Ved tvil om permitteringsvarselets innhold, utvelgelseskriterier eller retten til dagpenger, bør partene søke veiledning. Arbeidstilsynet og NAV tilbyr gratis informasjon, og mange tariffbundne bedrifter kan få hjelp fra arbeidsgiverorganisasjoner. For arbeidstakere kan fagforeningen bistå med tolkning av permitteringsvarselet og kontroll av om lønnsplikten er overholdt. De som vil vite mer om støtte etter permittering, kan lese mer om dagpenger ved arbeidsledighet.