Dagpenger fra NAV: regler og søknadsprosess

Hva er dagpenger?

Dagpenger er en inntektserstatning fra NAV til arbeidstakere som har blitt arbeidsledige uten at det er deres egen skyld. Ordningen er regulert av folketrygdloven og er ment å gi økonomisk trygghet i en overgangsperiode mens man søker nytt arbeid.

Dagpengene finansieres gjennom arbeidsgiveravgiften og trygdeavgiften som arbeidstakere og arbeidsgivere betaler til staten. Det er altså en forsikringsordning du som arbeidstaker bidrar til gjennom yrkeslivet, og som du har rett til å bruke dersom du skulle bli ledig.

Krav for å motta dagpenger

For å ha rett til dagpenger fra NAV må du oppfylle en rekke vilkår. Det viktigste er at du er reell arbeidssøker – du må aktivt søke jobber og være tilgjengelig for det norske arbeidsmarkedet. I tillegg stilles det krav til tidligere inntekt og arbeidstid, jf. folketrygdloven §§ 4-3 og 4-4.

• Du må være arbeidsledig eller ha fått arbeidstiden redusert med minst 50 %
• Du må ha hatt minst 204 824 kr i bruttoinntekt siste 12 måneder (1,5 ganger grunnbeløpet), eller 409 647 kr siste 36 måneder (3 ganger grunnbeløpet) – beløp fra 1. mai 2026, se nav.no
• Du må være registrert som arbeidssøker hos NAV
• Du må aktivt søke og være villig til å ta passende arbeid
• Du må oppholde deg og være tilgjengelig for det norske arbeidsmarkedet
• Du har ikke rett til dagpenger dersom du er selvstendig næringsdrivende (egne ordninger finnes)

Beregning: Hvor mye får du i dagpenger?

Dagpengene utgjør 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget ditt, opp til 6 ganger grunnbeløpet (6G) i folketrygden, jf. folketrygdloven § 4-12. Grunnbeløpet (G) justeres hvert år per 1. mai. Fra 1. mai 2026 er G 136 549 kr, noe som gir et maks dagpengegrunnlag på 819 294 kr (6G) og maksimale dagpenger på ca. 511 000 kr per år, ifølge nav.no.

Dagpengegrunnlaget beregnes som det høyeste av: (1) bruttoinntekt siste 12 måneder, eller (2) gjennomsnittlig bruttoinntekt siste 36 måneder. Inntekter over 6G regnes ikke med.

Dagpengene utbetales for fem dager per uke (mandag til fredag), det vil si ca. 21 dager per måned. Dagssatsen er dagpengegrunnlaget dividert på 260 arbeidsdager, multiplisert med 62,4 %, formulert i loven som 2,4 promille av dagpengegrunnlaget per dag.

Har du forsørgeransvar for barn under 18 år, får du et barnetillegg på 38 kr per barn per dag (5 dager i uken) – til sammen 190 kr i uken per barn – ifølge nav.no.

Varighet og karenstid

Maksimal dagpengeperiode er 104 uker (to år) hvis du hadde en inntekt på minst 2 G – 273 098 kr fra 1. mai 2026 – det siste året, eller i gjennomsnitt de siste 36 månedene. Har du lavere inntekt enn dette, er maksimal periode 52 uker (ett år), jf. folketrygdloven § 4-15.

Når dagpengeperioden er over, må du søke på nytt og igjen oppfylle vilkårene – blant annet kravet til arbeidstid og inntekt – for å få en ny periode. Det finnes ingen automatisk forlengelse ved en vanskelig arbeidsmarkedssituasjon, ifølge nav.no.

Fra 1. januar 2024 er den tidligere karenstiden på tre dager avviklet. I stedet trekkes det en egenandel tilsvarende tre dagers dagpenger fra din første utbetaling, ifølge nav.no. Sa du selv opp jobben uten saklig grunn, eller ble avskjediget på grunn av eget forhold, får du i stedet en sanksjonsperiode uten dagpenger på 18 uker første gang dette skjer, og 26 uker ved gjentakelse innen tolv måneder, jf. folketrygdloven § 4-10.

Slik søker du om dagpenger

Du søker om dagpenger via nav.no. Det anbefales å registrere deg som arbeidssøker og søke om dagpenger så raskt som mulig etter du ble ledig, da dagpengene ikke tilbakebetales for perioden før søknadsdatoen.

Søknadsprosessen er digital og krever BankID. Du må registrere aktivitetsplanen din hos NAV og avtale om du skal følge opp med NAV-kontoret lokalt eller via digitale kanaler.

Saksbehandlingstiden er normalt tre til fem uker. I mellomtiden kan du ha rett til forskudd på dagpenger dersom du er i akutt behov for midler.

• Registrer deg som arbeidssøker på nav.no med BankID
• Søk om dagpenger – fyll ut skjema NA-04.01
• Last opp dokumentasjon (sluttdato, lønnsslipper siste 12 mnd.)
• Avtal oppfølging med NAV
• Send meldekort annenhver uke for å beholde retten til dagpenger

Meldekort: Slik holder du dagpengene aktive

For å motta dagpenger må du sende meldekort til NAV hver 14. dag, ifølge nav.no. Meldekortet er et digitalt skjema der du rapporterer om du har vært arbeidssøker, om du har jobbet noe (dagpengene reduseres forholdsmessig), og om du har vært syk eller på ferie.

Meldekortet sendes via nav.no, og siste frist er mandagen én uke etter at meldeperioden er over, ifølge nav.no. Sender du meldekortet for sent, får du et forholdsmessig trekk i dagpengene, og går det mer enn 20 dager uten meldekort, blir du tatt ut av NAVs arbeidssøkerregister og utbetalingen stopper.

Det er lov å jobbe noe mens du mottar dagpenger, men arbeidstiden din kan ikke overstige 50 prosent av normal arbeidstid. Arbeidsinntekten du opptjener, reduserer dagpengeutbetalingen forholdsmessig.

Dagpenger ved permittering

Permittering er en midlertidig ordning der arbeidsforholdet består, men der arbeidstaker ikke arbeider på grunn av midlertidige driftsproblemer hos arbeidsgiver. Arbeidsgiver har lønnsplikt i en arbeidsgiverperiode på 15 arbeidsdager fra første permitteringsdag (lengre ved delvis permittering), ifølge nav.no. Deretter kan den permitterte få dagpenger fra NAV.

En arbeidsgiver kan permittere i opptil 26 uker innenfor en periode på 18 måneder uten å betale lønn, ifølge nav.no. Reglene for dagpenger under permittering følger for øvrig de samme kravene til minsteinntekt og arbeidstidsreduksjon som ved ordinær arbeidsledighet.