Dagpenger og meldekort: slik beholder du støtten

Dagpenger i hverdagen: pliktene i korte trekk

Dagpenger er en pengestøtte du kan få når du er arbeidsledig eller permittert, og Nav stiller fire krav til hva du må gjøre så lenge du mottar den: sende meldekort, være reell arbeidssøker, være tilgjengelig for Nav og gi beskjed om endringer.

Ordningen har et todelt formål, skriver Arbeids- og inkluderingsdepartementet: den skal sikre inntekt midlertidig, men samtidig være innrettet slik at den motiverer til aktiv arbeidssøking.

Reglene står i folketrygdloven kapittel 4 og i dagpengeforskriften, og brudd på pliktene kan gi trekk, stans eller bortfall av dagpengene i en periode.

Hvem som har rett til dagpenger og hvordan du søker, er forklart i guiden om dagpenger ved arbeidsledighet, mens guiden om krav og beregning viser hvor mye du får og hvor lenge. Her handler det om tiden etter at søknaden er sendt: meldekortet, jobb ved siden av, ferie, reiser, kurs, sykdom og hva som kan stoppe utbetalingene.

Meldekort for dagpenger: frister, trekk og stans

Etter folketrygdloven § 4-8 må du melde deg for Nav hver fjortende dag, og den perioden kalles meldeperioden.

Meldekortet er skjemaet du bruker til det: der fører du arbeid, fravær og aktiviteter, og opplysningene bruker Nav til å beregne hvor mye du skal få utbetalt, ifølge Navs veiledning for meldekort.

Et meldekort gjelder for 14 dager, og Nav anbefaler å sende det så snart perioden er over, fordi du da får pengene raskere.

Siste frist for å unngå stans er i løpet av mandagen én uke etter at meldeperioden er over (Nav).

Sender du for sent, blir du trukket for dagene fra første mandag etter perioden og fram til du sendte, slik at et meldekort som sendes én dag etter fristen, gir trekk for 6 ukedager, viser meldekortsiden på nav.no.

Har det gått mer enn 20 dager siden forrige meldekort, blir du tatt ut av arbeidssøkerregisteret, og da stopper pengestøtten til du har registrert deg og søkt på nytt (Nav).

Rettsgrunnlaget er folketrygdloven § 4-8: uteblir meldingen uten rimelig grunn, faller retten til dagpenger bort fra dagen du skulle ha meldt deg og til du melder deg igjen.

På hvert meldekort svarer du også på om du vil fortsette som registrert arbeidssøker, og svarer du nei, stanser Nav dagpengene.

Har du problemer med å sende i tide, bør du kontakte Nav så tidlig som mulig, og en feil i et innsendt kort retter du ved å åpne det i oversikten over tidligere meldekort og sende det på nytt (Nav).

Slik fører du arbeid, kurs og fravær på meldekortet

Alle timer du har jobbet i løpet av de 14 dagene skal med, også lørdag og søndag og uansett tid på døgnet, og det gjelder både timer du får lønn for og timer uten lønn, opplyser Navs utfyllingsregler.

Timene rundes av til nærmeste halve time, og jobber du i fast prosentstilling, regnes 100 prosent som hovedregel som 37,5 timer i uken (Nav).

Som arbeid regner Nav blant annet frilansoppdrag, provisjonssalg, lønnede verv, gratisarbeid som vanligvis er betalt og arbeid i eget foretak, enten det er ENK, ANS eller AS.

Frivillig arbeid for humanitære organisasjoner, religiøse organisasjoner og idrettslag, som normalt gjøres uten godtgjørelse, skal derimot ikke føres (Nav).

Deltakelse på tiltak, kurs eller utdanning krysser du av for på hver dag det gjelder, mens informasjonsmøter med Nav og tiden du bruker på aktivitetsplanen ikke skal føres (Nav).

Ferie, annet fravær og reiser til utlandet føres som fravær, og for de dagene får du ikke utbetalt dagpenger (Nav).

Saksbehandlingstid og utbetaling mens du venter på svar

Per oktober 2026 oppgir Nav at saksbehandlingstiden for søknader om dagpenger er 7 uker, og at du får beskjed på SMS når svaret ligger klart på nav.no.

Fra du har registrert deg som arbeidssøker, må du sende meldekort hver 14. dag også mens søknaden er til behandling (Nav).

Første utbetaling kommer når vedtaket er klart, og du får etterbetalt fra dagen du har rett til dagpenger (Nav).

Fra de første utbetalingene trekkes en egenandel på tre ganger dagsatsen, medregnet eventuelt barnetillegg, etter folketrygdloven § 4-9.

Er den første utbetalingen lavere enn egenandelen, trekkes resten fra de neste, og du får ikke utbetalt dagpenger før hele egenandelen er trukket (Nav).

Deretter kommer utbetalingene hver 14. dag, og meldekortsiden oppgir at pengene blir utbetalt cirka 2–3 virkedager etter at meldekortet er mottatt.

Mangler du dokumenter i søknaden, kan du ettersende dem innen 14 dager, men venter du for lenge, risikerer du avslag (Nav).

Reell arbeidssøker: hva Nav krever av deg

Etter folketrygdloven § 4-5 er du reell arbeidssøker når du er arbeidsfør, registrert som arbeidssøker og villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, hvor som helst i Norge, på heltid eller deltid, og til å delta på arbeidsmarkedstiltak.

I praksis betyr det ifølge Nav at du må søke jobber, stille til intervju, holde CV-en oppdatert, kunne starte i ny jobb på kort varsel og være frisk nok til å jobbe i minst 50 prosent stilling.

Kravet om å si ja til alle slags jobber kan bety lavere lønn eller lengre reisevei enn før, skriver Nav.

Loven åpner for unntak: alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorg for små barn eller pleietrengende i nær familie kan gjøre at du regnes som reell arbeidssøker selv om du bare søker deltid eller bare innenfor et begrenset område (folketrygdloven § 4-5).

Som eksempler nevner Nav at du er over 60 år, har ansvar for barn under ett år eller har eneansvar for barn til og med 7. klasse, og behovet for unntak skriver du inn i søknaden.

Dagpengeforskriften § 4-1 krever i tillegg aktiv arbeidssøking: Nav og du avtaler hvilke konkrete aktiviteter du skal gjennomføre, og blir dere ikke enige, kan Nav pålegge aktiviteter og kreve dokumentasjon.

Avtalen følges opp i aktivitetsplanen, som du får når du registrerer deg som arbeidssøker, og som både du og veilederen kan se og endre (Nav).

Du må også være tilgjengelig, det vil si svare på meldinger og henvendelser fra Nav, ellers kan dagpengene stanses (Nav).

Deltidsjobb ved siden av dagpenger: 50-prosentregelen

Du kan jobbe mens du får dagpenger, men etter folketrygdloven § 4-13 gis graderte dagpenger bare når arbeidstiden i meldeperioden er redusert med minst 50 prosent sammenlignet med din vanlige arbeidstid.

Jobber du inntil 50 prosent av den vanlige arbeidstiden, blir dagpengene redusert for hver time du fører på meldekortet, og jobber du mer, får du ingen utbetaling for den perioden (Nav).

Det er altså timene og ikke lønnen som avgjør: dagpengene utgjør en så stor del av fulle dagpenger som reduksjonen i arbeidstid utgjør av din vanlige arbeidstid (folketrygdloven § 4-13).

Den vanlige arbeidstiden står i vedtaket: hadde du fast arbeidstid i minst 6 måneder før ledigheten, er det den som gjelder, og ellers regner Nav ut et gjennomsnitt av de siste 12 eller 36 månedene (Nav).

Grensen gjelder hele meldeperioden samlet, og i Navs eksempel med vanlig arbeidstid på 30 timer i uken er grensen 50 prosent av 60 timer, så 25 timer den ene uken og 5 timer den andre gir fortsatt reduserte dagpenger.

Ligger du over grensen på 3 meldekort på rad, stanser Nav dagpengene helt, og du må søke på nytt (Nav).

Den regelen følger av dagpengeforskriften § 10-4, som sier at Nav fatter vedtak om stans når tapet av arbeidstid har vært for lite i tre påfølgende meldeperioder.

Får du jobb, må du gi beskjed så snart du vet når du begynner, og senest før du sender det siste meldekortet (Nav).

Enkeltpersonforetak og egen bedrift mens du får dagpenger

Næringsinntekt fra et enkeltpersonforetak regnes ikke som arbeidsinntekt når Nav vurderer retten til dagpenger, men lønn fra en annen arbeidsgiver de siste 12 eller 36 månedene kan likevel gi rett (Nav).

Har du dagpenger og jobber i eget foretak ved siden av, er timene arbeid som skal føres på meldekortet, også når du tar ut lite eller ingen lønn eller bedriften går med underskudd (Nav).

Vil du starte noe nytt, kan du etter søknad beholde dagpengene i inntil tolv måneder under planlegging og etablering av egen virksomhet, etter folketrygdloven § 4-6.

Nav krever at bedriften er ny, at den kan gi deg et levebrød, at du eier mer enn 50 prosent alene eller sammen med andre som får dagpenger eller arbeidsavklaringspenger, og at du ikke selv er ansvarlig for å ha mistet jobben de siste 6 månedene.

Søknaden skal ha med en næringsfaglig vurdering fra fylkeskommunen, kommunen eller en annen kompetent instans, og etableringen godkjennes tidligst fra dagen søknaden er ferdig behandlet (Nav).

Timer du bruker på bedriften før godkjenningen, gir lavere dagpenger (Nav), mens timene etter et vedtak om etablering ikke skal føres på meldekortet (Nav).

Må du reise til utlandet i forbindelse med etableringen, må Nav ha godkjent en søknad om å beholde dagpengene før du drar (Nav).

Ferie på dagpenger og ferietillegg

Dagpenger utbetales ikke for feriedager: Nav forklarer at du som hovedregel må være i Norge og kunne starte i jobb, gå i møter eller delta i tiltak, og at du i utgangspunktet ikke får utbetalt dagpenger når du reiser på ferie eller har annet fravær.

Du kan reise hvor du vil i Norge så lenge du er tilgjengelig for Nav og er reell arbeidssøker, men dager der du ikke er det, regnes som ferie eller fravær uten utbetaling (Nav).

En helgetur er unntatt, for kravet om opphold i Norge gjelder ikke lørdag og søndag, etter dagpengeforskriften § 1-6.

Den som har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår, får et ferietillegg på 9,5 prosent av dagpengene som ble utbetalt det året, etter folketrygdloven § 4-14.

Nav opplyser at du ikke trenger å søke om ferietillegget, at det ikke gjøres skattetrekk i det, og at du får brev om beløpet.

Tillegget utbetales som hovedregel i juni året etter opptjeningsåret (dagpengeforskriften § 8-2).

Perioder du fikk etterbetalt for et tidligere år, teller ikke med når Nav vurderer om du har fått dagpenger i mer enn 8 uker (Nav).

Reise til utlandet og søke jobb i EØS

Etter folketrygdloven § 4-2 må du oppholde deg i Norge for å ha rett til dagpenger, og reiser du på ferie til utlandet, får du ikke dagpenger for dagene du er borte (Nav).

Et unntak gjelder jobbintervju i et annet EØS-land, der du etter søknad kan være i inntil tre dager (dagpengeforskriften § 1-4), og Nav krever beskjed før du reiser.

Flytter du til et annet EØS-land for å søke jobb, kan du beholde dagpengene i opptil 3 måneder hvis du har vært helt arbeidsledig og registrert som arbeidssøker i minst 4 uker før avreise (Nav).

Kravet om de fire ukene gjelder ikke hvis du er kalt inn til jobbintervju eller reiser sammen med ektefelle eller samboer som har fått jobb i et annet EØS-land, men det må dokumenteres (Nav).

Før avreise må du søke om attesten PD U2, og Nav anbefaler å søke senest 4 uker før du reiser.

Dagpengene stanses fra avreisedagen og utbetales igjen når Nav får bekreftet at du er registrert hos arbeidsmyndighetene i det nye landet, og skjer registreringen innen 7 dager etter ankomst, får du etterbetalt fra avreisedagen (Nav).

EU-portalen Your Europe beskriver en mulig forlengelse til seks måneder når landet som betaler, samtykker, men Norge har satt et tak: perioden kan ikke forlenges slik at den overstiger tre måneder i løpet av en dagpengeperiode (dagpengeforskriften § 13-3).

Er du fortsatt ledig når du kommer tilbake etter at de tre månedene er brukt opp, må du søke dagpenger på nytt (Nav).

Utdanning og kurs mens du får dagpenger

Hovedregelen i folketrygdloven § 4-6 er at det ikke gis dagpenger til den som tar utdanning eller opplæring, med mindre det er særskilt bestemt, og unntakene står i dagpengeforskriften.

Du må søke Nav om å kombinere dagpenger med utdanning, helst før studiestart, og Nav oppgir at saksbehandlingstiden for slike søknader for tiden er 7 uker.

Kurs og kortere opplæring kan kombineres med dagpenger hvis du er helt ledig eller helt permittert og har fylt 25 år, og opplæringen kan ikke være del av et lengre utdanningsløp og kan i sin helhet tilsvare maksimalt tre måneder på fulltid (dagpengeforskriften § 4-3e).

For universitet og høyskole må du være helt ledig eller helt permittert og ha fylt 30 år, studiet skal gi studiepoeng, du kan ta inntil 15 studiepoeng per halvår, og kombinasjonen kan vare i inntil tolv måneder i løpet av dagpengeperioden (dagpengeforskriften § 4-3d).

For grunnskole, videregående skole og fagskole er aldersgrensen 25 år, ifølge Nav.

Som hovedregel kan du tidligst begynne tolv uker etter vedtaket om dagpenger, men alderskravet og ventetiden gjelder ikke hvis du startet minst tolv uker før dagpengene ble innvilget (dagpengeforskriften § 4-3e).

Nav lager en opplæringsplan, og har du et vesentlig avvik fra den uten rimelig grunn, kan adgangen til å kombinere opphøre, med tidligst ny søknad seks måneder senere (dagpengeforskriften § 4-3f).

Begynner du før du har fått svar, stanser Nav utbetalingen midlertidig, og blir søknaden avslått, får du ingen etterbetaling (Nav).

Du må fortsatt være villig til å avbryte studiene ved tilbud om høvelig arbeid eller et hensiktsmessig tiltak (dagpengeforskriften § 4-2), og dagpengene kan påvirke støtten fra Lånekassen (Nav).

Arbeidsmarkedstiltak i Navs regi kan du derimot delta i med dagpenger så lenge tiltaket ikke innebærer et ansettelsesforhold (dagpengeforskriften § 4-3).

Syk mens du får dagpenger

Du har ikke rett til dagpenger når du er syk, men du kan ha rett til sykepenger, og Nav ber deg be om sykmelding fra første dag du er syk.

Etter folketrygdloven § 8-49 regnes en arbeidsløs som arbeidsufør tidligst fra tidspunktet vedkommende søker lege, og sykepengegrunnlaget settes lik dagpengene per uke.

Er du sykmeldt 50 prosent eller mindre, svarer du nei på sykdomsspørsmålet på meldekortet og får mindre i dagpenger hvis du får sykepenger, mens sykmelding over 50 prosent som hovedregel betyr sykepenger i stedet (Nav).

Har du deltidsjobb og dagpenger samtidig, gis sykepenger for både arbeidsinntekten og dagpengene (folketrygdloven § 8-49).

Både sykmeldingen og endringer i sykmeldingsgraden må du melde til Nav.

Hvordan selve sykepengeordningen fungerer, står i guiden om sykepenger.

Dette stopper dagpengene: stans, bortfall og utestengning

Nekter du uten rimelig grunn å ta imot et tilbud om arbeid, arbeid andre steder i landet, heltid eller deltid, eller å delta på et arbeidsmarkedstiltak, faller retten til dagpenger bort i 18 uker første gang, etter folketrygdloven § 4-20.

Har slike forhold, eller selvforskyldt arbeidsløshet etter § 4-10, inntruffet to eller flere ganger de siste tolv månedene, blir bortfallet 26 uker (folketrygdloven § 4-20).

Uteblir du fra en samtale med Nav etter innkalling, mister du dagpengene i fire uker første gang, åtte uker andre gang og tolv uker tredje gang innen tolv måneder (folketrygdloven § 4-20).

Bortfallet regnes fra siste stønadsdag (folketrygdloven § 4-20), og ukene likestilles med brukte stønadsuker (folketrygdloven § 4-15).

Du må fortsette å sende meldekort til riktig tid også i perioden uten utbetaling, ellers kan saken stanses og du må søke på nytt (Nav).

Slutter du å oppfylle kravene til å være reell arbeidssøker, faller retten bort fra det tidspunktet og kommer først tilbake når kravene igjen er oppfylt (folketrygdloven § 4-21).

Opphold på institusjon, for eksempel behandlingsinstitusjon eller fengsel, stopper også dagpengene (Nav), og retten faller bort ved utgangen av måneden du fyller 67 år (folketrygdloven § 4-23).

Har du gitt uriktige opplysninger og var eller burde vært klar over det, kan Nav utestenge deg fra dagpenger i inntil tolv uker første gang og inntil 26 uker ved gjentakelse innen tre år (folketrygdloven § 4-28).

Klagefristen for vedtak etter folketrygdloven er seks uker (folketrygdloven § 21-12), og Nav oppgir for tiden 7 uker saksbehandlingstid for klage til Nav-enheten og 4 måneder hos Nav klageinstans.

Permittert og på dagpenger: regler underveis

Som permittert kan du etter folketrygdloven § 4-7 få dagpenger i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved permittering hos samme arbeidsgiver.

De første 15 arbeidsdagene har du som hovedregel rett til lønn fra arbeidsgiveren, og Nav stanser dagpengene når perioden på 26 uker er over.

Jobber du for arbeidsgiveren du er permittert fra, i samme stillingsprosent i mer enn 6 uker på rad, er permitteringen brutt, og blir du permittert igjen, trengs nytt varsel og ny søknad (Nav).

Ber arbeidsgiveren deg komme tilbake, skal du møte på jobb i løpet av én til to dager, også når permitteringen ikke har en fastsatt sluttdato, skriver Arbeidstilsynet.

Blir du sagt opp under permitteringen, har arbeidsgiveren lønnsplikt i oppsigelsestiden fra den dagen du mottar oppsigelsen (Arbeidstilsynet), og du må både gi beskjed til Nav og sende oppsigelsen (Nav).

Forlenges permitteringen, må du sende Nav nytt permitteringsvarsel eller annen dokumentasjon fra arbeidsgiveren (Nav).

Ferie avvikles som normalt under permittering og teller ikke som permitteringstid (Arbeidstilsynet).

Lønnsplikt, varsling og oppsigelse er forklart nærmere i artikkelen om permittering.

Meld fra om endringer og unngå tilbakebetaling

Etter folketrygdloven § 21-3 plikter den som mottar en ytelse, å underrette Nav om endringer som kan avgjøre om retten fortsatt gjelder, eller som trengs for å kontrollere ytelsens størrelse.

For dagpenger nevner Nav blant annet ny jobb eller mer arbeid, et jobbtilbud du har sagt nei til, oppsigelse, konkurs hos arbeidsgiveren, endringer i utdanningen, sykmelding, barn eller endret forsørgeransvar, og pensjon eller annen økonomisk støtte.

Unøyaktig føring koster: i en kartlegging for Nav fant Oslo Economics at arbeid uten å føre timer på meldekortet, svart arbeid og opphold i utlandet uten godkjenning var de viktigste årsakene til feilutbetalinger av dagpenger som skyldes mottakeren (Nav).

Etter folketrygdloven § 22-15 kan Nav kreve tilbake en feilutbetaling hvis du forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil, eller hvis du forårsaket den ved forsettlig eller uaktsomt å gi feilaktige eller mangelfulle opplysninger.

Kravet skal settes fram med mindre særlige grunner taler mot det, og da ser Nav blant annet på graden av uaktsomhet, beløpets størrelse, hvor lang tid som har gått og om feilen helt eller delvis skyldes Nav selv (folketrygdloven § 22-15).

Har du handlet forsettlig, skal kravet alltid fremmes og kan ikke settes ned, mens beløp mottatt i aktsom god tro bare kan kreves tilbake så langt de er i behold når du blir kjent med feilen (§ 22-15).

Får du etterbetalt lønn for en periode du allerede har fått dagpenger for, kan det som er utbetalt for mye, også kreves tilbake (folketrygdloven § 22-15).

Kravet kan trekkes i framtidige trygdeytelser eller kreves inn av Innkrevingsmyndigheten (folketrygdloven § 22-15).

Oppdager du selv at et meldekort var feil, retter du det og sender det inn på nytt, og Nav etterbetaler eller krever tilbake differansen (Nav).

Skatt og studielån mens du er ledig

Du må betale skatt av dagpengene, og Nav anbefaler å endre skattekortet når du får mindre utbetalt i måneden enn før.

Har du tabellkort og ikke ber om noe annet, trekker Nav skatt etter tabell i dagpengene, og mangler du skattekort, trekkes 50 prosent skatt av pengestøtter som ikke er pensjon (Nav).

Utbetalingen for første meldeperiode i desember er trekkfri for dagpenger (uke 47/48 eller 48/49), mens juni har ordinært skattetrekk (Nav).

Kombinerer du lønn og dagpenger, råder Nav deg til å be arbeidsgiveren eller Nav bruke prosentdelen av skattekortet, slik at du ikke betaler for lite skatt.

Har du studielån, nevner Lånekassen arbeidsledighet blant situasjonene der du kan få slettet renter, forutsatt at inntekten er under grensene, og du kan søke om det i inntil tre år tilbake i tid.

I perioder med sletting av renter kan du utsette betalingen uten å bruke av kvoten på 36 utsettelser, og alle låntakere kan utsette inntil 36 ganger uten å oppgi grunn, men rentene løper også da (Lånekassen).