Feriepenger: slik beregnes de, og når du får dem

Hva er feriepenger, og hvor mye får du?

Feriepenger erstatter lønnen mens du har ferie, og de tjenes opp året før ferien (Arbeidstilsynet). Etter ferieloven § 10 har du krav på minst 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget, og er du over 60 år med rett til ekstraferie, øker satsen med 2,3 prosentpoeng for den delen av grunnlaget som ikke overstiger 6 ganger grunnbeløpet. Har arbeidsplassen en tariffavtale med fem ferieuker, er den ordinære satsen 12 prosent (Arbeidstilsynet).

Ferie er i utgangspunktet fritid uten lønn, og feriepengene er derfor ingen ekstrabetaling som kommer i tillegg til lønnen den måneden du har ferie (Arbeidstilsynet). Ferieåret følger kalenderåret, og opptjeningsåret for feriepenger er det foregående kalenderåret (ferieloven § 4). Det er altså fjorårets lønn som avgjør hvor mye du får i feriepenger i år (Arbeidstilsynet).

Retten til ferie og retten til feriepenger henger ikke sammen: var du ikke i jobb året før, har du ikke tjent opp feriepenger, men du har likevel rett til feriedager (Arbeidstilsynet). Retten til feriepenger er knyttet til at du er arbeidstaker og utfører arbeid i en annens tjeneste, mens frilansere og selvstendige oppdragstakere vanligvis ikke har rett til feriepenger etter ferieloven (Altinn).

Satsene: loven, tariffavtalen og over 60 år

Ferieloven gir minst 25 virkedager ferie, som normalt betyr fire uker og én dag fordi lørdag regnes som virkedag (Arbeidstilsynet).

Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal ha 6 virkedager ekstraferie (ferieloven § 5). For dem øker feriepengesatsen med 2,3 prosentpoeng, men ikke for den delen av feriepengegrunnlaget som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp slik det var 31. desember i opptjeningsåret (ferieloven § 10). Grunnbeløpet oppdateres 1. mai hvert år og er 136 549 kroner fra 1. mai 2026 (Nav).

Mange har en femte ferieuke gjennom tariffavtale, og da er den ordinære satsen 12 prosent, og 14,3 prosent for arbeidstakere over 60 år (Arbeidstilsynet). Den femte uken og den høyere satsen er en del av lønnsoppgjøret, ikke av ferieloven (Arbeidstilsynet). Tariffavtaler i LO/NHO-området, i statlig og kommunal sektor og i flere mindre tariffområder har utvidet ferien til fem uker, eller 30 virkedager, og til seks uker for arbeidstakere over 60 år (Skatteetaten). Lovens regler om hvordan feriepenger fra arbeidsgiveren beregnes, kan fravikes ved tariffavtale (ferieloven § 10). Sjekk derfor arbeidsavtalen din for om du har krav på mer ferie og flere feriepenger enn ferieloven gir (Arbeidstilsynet).

Feriepengegrunnlaget: dette teller med, og dette gjør det ikke

Feriepenger fra arbeidsgiveren beregnes av arbeidsvederlaget som er utbetalt i opptjeningsåret, og dekning av utgifter til bilhold, kost, losji og lignende regnes ikke som arbeidsvederlag (ferieloven § 10). Bonus og provisjon skal være med når vederlaget er et resultat av personlig arbeidsinnsats (Arbeidstilsynet).

Loven holder fire ytelser utenfor: feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret, andel av nettoutbytte, fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av ferie, og verdien av varer, tjenester og andre fordeler som ikke er penger (ferieloven § 10). Fri kost som er en del av arbeidsvederlaget, skal likevel tas med (ferieloven § 10). Skatteetaten nevner i tillegg utdanningsstipend, styrehonorar, pensjonsinnskudd, forsikringspremier og naturalytelser som fri bil, fri telefon, rimelig lån og fri bolig blant ytelsene som ikke inngår (Skatteetaten).

Feriepengegrunnlaget skal stå i den årlige sammenstillingen av lønn og ytelser som du får fra arbeidsgiveren, så det er der du finner beløpet satsen skal regnes av (Arbeidstilsynet).

Skatteetaten lister disse ytelsene blant dem som inngår i feriepengegrunnlaget (Skatteetaten):

• Vanlig lønn
• Bonuser og provisjoner
• Overtidsgodtgjørelse
• Ulempe- og smusstillegg
• Skift- og akkordtillegg
• Sykepenger utbetalt i arbeidsgiverperioden
• Helt eller delvis fri kost

Når feriepengene utbetales

Feriepenger som er opptjent hos arbeidsgiveren året før, utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, men du kan kreve å få dem senest 1 uke før ferien begynner (ferieloven § 11). Deles ferien, skal feriepengene fordeles på samme måte, men den delen som overstiger lønn for vanlig arbeidstid i ferien, kan utbetales ved hovedferien eller sammen med lønnen for juni (ferieloven § 11).

Det vanligste er likevel at virksomheten betaler ut feriepengene i en bestemt måned, for eksempel juni, og reglene om utbetaling kan fravikes ved tariffavtale (Arbeidstilsynet). Arbeidsgiveren holder da igjen lønnen den måneden feriepengene utbetales, og betaler den ut når du faktisk tar ferie (Altinn).

Har du fem ukers ferie etter tariffavtale og får feriepengene i juni, holder det ikke at arbeidsgiveren holder igjen lønnen for juni, for det må trekkes et beløp som tilsvarer fem ukers lønn, slik at du får vanlig lønn i alle fem ferieukene (Arbeidstilsynet). Ved seksdagersuke må arbeidsgiveren da trekke lønn for 30 virkedager, mens månedslønnen dekker 26 virkedager (Skatteetaten). Dagene som en måned ikke dekker, trekkes av feriepengene, og den høyere satsen skal nettopp dekke lønnsbortfallet i den ekstra ferien (Arbeidstilsynet).

Er ferie overført til neste ferieår, utbetales feriepengene for den overførte delen først når ferien tas (ferieloven § 11).

Trekkfri juni og halv skatt i desember

Feriepengene er ikke skattefrie, men skatten trekkes bare av inntekten i 10,5 måneder, så du trekkes litt mer de andre månedene og slipper trekk av feriepengene og får halvt trekk før jul (Skatteetaten).

Etter skattebetalingsloven § 5-7 skal det ikke tas forskuddstrekk i lovbestemt feriegodtgjørelse, og den som har månedslønn, kan fritas for trekk for en måned i ferietiden om sommeren og for en halv måned før jul. Etter en endring i 2016 kan arbeidsgiveren velge om det halve trekket skal tas i lønnen for november eller desember, men de aller fleste har det i desember (Skatteetaten). Halv skatt før jul gjelder bare vanlig lønn, for overtid, bonuser og spesielle honorarer har fullt skattetrekk (Skatteetaten). Utenlandske arbeidstakere med kildeskatt på lønn har likt trekk hele året, så for dem gjelder verken trekkfrie feriepenger eller halv skatt før jul (Skatteetaten).

Arbeidsgiveren skal ikke trekke skatt av feriepenger etter ferieloven som utbetales i ferieåret, og heller ikke av feriepenger etter tariffavtale så lenge de ikke overstiger 12,34 prosent av feriepengegrunnlaget, men for arbeidstakere over 60 år skal det trekkes skatt av tillegget på 2,3 prosent (Skatteetaten).

Feriepengene skal være med i skattemeldingen, og reduserer du lønnen der med et beløp som tilsvarer feriepengene, risikerer du tilleggsskatt (Skatteetaten). Sykepenger og uføretrygd følger samme mønster som lønn, med trekkfri juni og halvt trekk i november eller desember (Skatteetaten). På feriepenger og ferietillegg fra Nav trekkes det heller ikke skatt, med mindre du har bedt om et frivillig skattetrekk (Nav).

Feriepenger når du har vært syk

Sykepenger som arbeidsgiveren betaler i arbeidsgiverperioden, regnes som arbeidsvederlag og gir feriepenger fra arbeidsgiveren, og det samme gjelder omsorgspenger for inntil 10 dager som arbeidsgiveren betaler ved barns eller barnepassers sykdom (ferieloven § 10). Arbeidsgiverperioden er opptil 16 kalenderdager av en sykeperiode (Arbeidstilsynet).

Etter arbeidsgiverperioden betaler trygden feriepenger bare for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret (folketrygdloven § 8-33). Feriepengene utgjør 10,2 prosent av sykepengene som gir rett til feriepenger, og for arbeidstakere som har fylt 59 år i opptjeningsåret, er satsen 12,5 prosent (Nav). Har arbeidsgiveren forskuttert sykepengene, utbetaler Nav feriepengene til arbeidsgiveren (Nav). Feriepengene fra trygden utbetales i annen halvdel av mai året etter opptjeningsåret (ferieloven § 11).

Mange arbeidsgivere betaler full lønn under sykdom og får sykepengene refundert fra Nav, men det gir ikke i seg selv plikt til å betale feriepenger av hele beløpet (Arbeidstilsynet). Skal du ha feriepenger av hele beløpet, må det være inngått en egen avtale om det, for eksempel i en tariffavtale (Arbeidstilsynet).

Blir du helt sykmeldt i ferien, kan du kreve feriedagene utsatt fra første sykedag, men kravet må dokumenteres med legeerklæring og settes fram så raskt som mulig etter at du er tilbake i arbeid (Arbeidstilsynet). Guiden om sykepenger fra Nav forklarer egenmelding, sykmelding og arbeidsgiverperioden nærmere.

Foreldrepenger, dagpenger og andre Nav-ytelser

Trygden betaler feriepenger av foreldrepenger til arbeidstakere for inntil 12 uker med full sats eller inntil 15 uker med 80 prosent av full sats, og av svangerskapspenger for inntil 64 dager av stønadsperioden (ferieloven § 10). Nav presiserer at det gjelder de første 12 eller 15 ukene av den samlede foreldrepengeperioden, og at feriepengene er 10,2 prosent av det som er utbetalt før skatt (Nav). Ukene deles mellom foreldrene, så har bare én av dere tatt ut foreldrepenger i denne perioden, får ikke den andre feriepenger av foreldrepengene (Nav). Betaler arbeidsgiveren lønn under permisjonen, utbetaler Nav feriepengene til arbeidsgiveren, og arbeidsgiveren betaler deg feriepenger som normalt (Nav). Selvstendig næringsdrivende og frilansere får ikke feriepenger av foreldrepengene, og det gjør heller ikke den som har foreldrepenger beregnet av arbeidsavklaringspenger eller dagpenger (Nav).

Pleiepenger og opplæringspenger gir feriepenger for til sammen de første 12 ukene i opptjeningsåret (Nav). Får du dagpenger, er det ferietillegg i stedet for feriepenger, og det gis til den som har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår (folketrygdloven § 4-14). Ferietillegget er 9,5 prosent av dagpengene du fikk utbetalt året før, Nav vurderer det automatisk, og det utbetales som hovedregel i juni uten skattetrekk (Nav). Arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, pensjon, tiltakspenger, kvalifiseringsstønad, introduksjonsstønad, ventelønn og stønad til enslig mor eller far gir ikke feriepenger (Nav).

Under ulønnet permisjon får du ikke arbeidsvederlag, og siden feriepengene beregnes av utbetalt arbeidsvederlag, gir permisjonstiden heller ikke feriepenger fra arbeidsgiveren (ferieloven § 10). Unntakene, blant annet for pliktig militærtjeneste, står i guiden om ulønnet permisjon.

Når du slutter eller blir sagt opp

Opphører arbeidsforholdet, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden, og den delen som ikke kan beregnes innen da, kan betales sammen med det avsluttende lønnsoppgjøret (ferieloven § 11). Feriepenger som er opptjent året før, kan utbetales uten skattetrekk, mens det skal trekkes skatt av feriepenger som er opptjent i inneværende år (Altinn).

Har arbeidsplassen en fast måned for utbetaling av feriepenger og du slutter før du har tatt ferien, må du passe på å få tilbake lønnstrekket som ble gjort den måneden (Arbeidstilsynet). Det er bare når arbeidsforholdet opphører, at feriepenger for ferie som ikke er avviklet, kan utbetales i stedet for fri (Arbeidstilsynet). Du får likevel ingen ekstrabetaling for ferie som ikke er tatt, men du får igjen beløpet arbeidsgiveren allerede har trukket i lønnen (Arbeidstilsynet). Feriepengene fra den gamle jobben skal dekke lønnen som faller bort når du tar ferie hos den neste arbeidsgiveren (Arbeidstilsynet).

Har arbeidsgiveren sagt deg opp, kan ferien ikke legges til oppsigelsestiden uten at du samtykker, med mindre oppsigelsesfristen er 3 måneder eller lengre (ferieloven § 8). Har du sagt opp selv, kan ferie fastsettes og avvikles i oppsigelsestiden på de vanlige vilkårene (ferieloven § 8). Arbeidsgiveren kan bare trekke i lønn og feriepenger når det er hjemlet i lov, er skriftlig avtalt på forhånd eller faller inn under noen få andre unntak, for eksempel erstatning for skade du forsettlig eller grovt uaktsomt har påført virksomheten og skriftlig har erkjent (arbeidsmiljøloven § 14-15). Oppsigelsesvern og frister er forklart i guiden om rettigheter ved oppsigelse.

Deltid, timelønn og tillegg

Kravet på minst 25 virkedager ferie hvert år gjelder alle arbeidstakere, også dem som jobber deltid (Arbeidstilsynet). Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen din uansett ville vært fridager, regnes som ferie og trekkes fra dagtallet (ferieloven § 5). Er den vanlige arbeidstiden din tre dager i den uken du tar ferie, har du derfor brukt én ferieuke, ikke tre feriedager (Arbeidstilsynet).

Feriepengene beregnes av alt du har tjent, både vanlig lønn, tillegg og overtid (ung.no). Det er ikke lov å inkludere feriepengene i lønnen med mindre det er direkte regulert i tariffavtale (Arbeidstilsynet).

Har du uke-, dag- eller timelønn, kan du fritas for skattetrekk i 4 uker i ferietiden om sommeren og i 2 uker før jul (skattebetalingsloven § 5-7). Ved utbetalingen, eller straks etter, skal du få en skriftlig oppgave over hvordan lønnen er beregnet, beregningsgrunnlaget for feriepenger og trekkene som er gjort (arbeidsmiljøloven § 14-15).

Studenter, sommerjobb og første jobb

Du har krav på feriepenger uansett hvor kort eller lang tid du har jobbet, og de skal være minst 10,2 prosent av det du har tjent (ung.no). Lønnen det første året danner grunnlaget for feriepengene du får året etter, vanligvis i juni (ung.no).

Tar sommerjobben slutt og arbeidsforholdet opphører, skal feriepengene komme siste vanlige lønningsdag før du slutter, ikke året etter (ferieloven § 11). Siden de da er opptjent samme år, skal arbeidsgiveren trekke skatt av dem (Altinn).

Begynner du i ny jobb, har du rett til full ferie hvis du tiltrer senest 30. september, og til 6 virkedager hvis du tiltrer senere (ferieloven § 5). Du kan kreve ferie uavhengig av hvor mye feriepenger du har tjent opp, men du kan også motsette deg å ta ut ferie i den grad feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet (ferieloven § 5). Stanser virksomheten driften helt eller delvis i fellesferien, kan arbeidsgiveren likevel pålegge deg å ta ferie (Arbeidstilsynet).

En trekkfri månedslønn i stedet for trekkfrie feriepenger forutsetter at du har hatt lønn hos arbeidsgiveren hele opptjeningsåret, så har du bare vært ansatt en del av fjoråret, får du ikke det (Skatteetaten). Frikort, skattekort og hvor mye du kan tjene ved siden av studiene, er forklart i guiden om deltidsjobb som student.

Hvis arbeidsgiveren ikke betaler

Manglende utbetaling av lønn og feriepenger er i hovedsak en privatrettslig sak mellom deg og arbeidsgiveren, og Arbeidstilsynet kan ikke hjelpe deg med å kreve inn pengene (Arbeidstilsynet). Arbeidstilsynet kan heller ikke ta stilling til om feriepengene er riktig beregnet, så er du usikker, bør du be personalansvarlig eller tillitsvalgt om et oppsett du kan kontrollere (Arbeidstilsynet).

Kontakt arbeidsgiveren skriftlig så snart som mulig, og blir dere ikke enige, sender du et kravbrev med blant annet beløpet, perioden og kontonummeret, og gir en frist på to uker til å betale (Arbeidstilsynet). Husk å ta med feriepengene i tillegg til eventuell ubetalt lønn, og send kravbrevet rekommandert hvis du bruker post (Arbeidstilsynet). Mange fagforeninger tilbyr juridisk hjelp til medlemmene sine (Arbeidstilsynet).

Betaler ikke arbeidsgiveren innen fristen, kan du ta saken til forliksrådet i kommunen der arbeidsgiveren holder til, og der kan du få hjelp til å skrive forliksklagen (Nav). I forliksrådet kan saken løses ved forlik eller dom, og betaler arbeidsgiveren fortsatt ikke, sender du saken til namsmannen for tvangsinndrivelse (Nav).

Unnlater arbeidsgiveren forsettlig eller uaktsomt å sørge for at du får feriepengene, plikter arbeidsgiveren å betale erstatning for det økonomiske tapet og en rimelig erstatning for velferdstap (ferieloven § 14). Vent likevel ikke for lenge, for den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år (foreldelsesloven § 2), regnet fra dagen du tidligst kunne kreve å få betalt (foreldelsesloven § 3).

Når arbeidsgiveren ikke kan betale: lønnsgarantien

Har du ikke fått lønn og feriepenger fordi arbeidsgiveren ikke kan betale, kan du be tingretten åpne konkurs, og åpnes det konkurs, kan du søke om å få dekket kravene gjennom lønnsgarantiordningen i Nav (Nav). Ordningen dekker feriepenger som er opptjent i samme år som fristdagen og året før (Nav). Lønn, feriepenger og andre krav dekkes med inntil 2 ganger grunnbeløpet på fristdagen, som tilsvarer 273 098 kroner (Nav).

Det er regler for hvor gamle lønns- og feriepengekrav kan være for å bli dekket, og derfor anbefaler Nav at du selv ber om konkurs i stedet for å vente på at andre gjør det (Nav). Etter et konkursvarsel som er forkynt av et hovedstevnevitne, har arbeidsgiveren to uker på å betale, og konkursbegjæringen må fremsettes for tingretten innen fire uker etter forkynnelsen (Arbeidstilsynet). Sier arbeidsgiveren at den ikke kan betale, kan du sende konkursbegjæringen direkte til tingretten (Arbeidstilsynet). Etter konkursåpningen sender du kravet til bostyreren, som kontrollerer søknaden før den går til Nav (Nav).