Det norske trygdesystemet — komplett guide

Hva er trygdesystemet?

Det norske trygdesystemet er en del av velferdsstaten og gir økonomisk trygghet ved sykdom, arbeidsløshet, uførhet, alderdom og andre livshendelser. Systemet administreres i all hovedsak av NAV (Arbeids- og velferdsetaten) og er finansiert gjennom skatter og trygdeavgifter.

Grunnbeløpet (G) er en sentral størrelse i trygdesystemet. G reguleres én gang per år (per 1. mai) og brukes som beregningsgrunnlag for en rekke ytelser. Fra 1. mai 2026 er G fastsatt til 136 549 kroner. Mange ytelser er definert som en prosentandel av G, eller med G som øvre tak.

Det er viktig å skille mellom rettighetsbaserte ytelser (du fyller visse kriterier og har krav på ytelsen) og behovsprøvde ytelser (sosialhjelp, bostøtte), der størrelsen avhenger av din totale økonomiske situasjon.

Sykepenger — hva får du ved sykdom?

Sykepenger gir deg 100 prosent av inntekten under sykdom i opptil 52 uker, begrenset oppad til 6 G — 819 294 kroner fra 1. mai 2026. Grunnlaget er din gjennomsnittlige inntekt de tre siste kalendermånedene før du ble arbeidsufør, ifølge folketrygdloven § 8-28. Inntekt over taket på 6 G erstattes ikke av NAV.

Arbeidsgiver betaler sykepengene de første 16 kalenderdagene (arbeidsgiverperioden), deretter overtar NAV. En del arbeidsgivere dekker i tillegg sykepenger utover 6 G i tråd med egne tariffavtaler, men dette er da en ytelse fra arbeidsgiveren, ikke fra NAV.

For å ha rett til sykepenger fra NAV må du ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før du ble syk (opptjeningstid), ifølge NAV. Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra dag 17, men kun 80 prosent av inntekten — med mindre de har tegnet frivillig forsikring for de første 16 dagene eller for full dekning, ifølge NAV om sykepenger.

Dagpenger — støtte ved arbeidsløshet

Dagpenger gis til deg som har blitt arbeidsledig og er registrert som arbeidssøker hos NAV. Ytelsen utgjør 62,4 prosent av inntektsgrunnlaget ditt, beregnet ut fra det høyeste av inntekten siste 12 måneder eller gjennomsnittet av de tre siste kalenderårene, ifølge NAV om dagpenger. Inntekt over 6 G (819 294 kroner) regnes ikke med i grunnlaget.

• Du må ha hatt en inntekt på minst 1,5 G (204 824 kroner) siste 12 måneder ELLER 3 G (409 647 kroner) siste 36 måneder, ifølge NAV.
• Dagpenger gis i inntil 52 uker om inntektsgrunnlaget var under 2 G (273 098 kroner), og i inntil 104 uker (2 år) om det var 2 G eller mer.
• Det trekkes en egenandel tilsvarende tre dagers dagpenger fra den første utbetalingen — ikke en ventetid uten penger, ifølge NAV.
• Du må være reell arbeidssøker, sende meldekort hver 14. dag og ta imot tilbud om arbeid eller tiltak. Har du sagt opp jobben selv uten rimelig grunn, får du en sanksjonsperiode på 18 uker uten dagpenger — 26 uker ved gjentakelse innen tolv måneder, ifølge folketrygdloven § 4-10.
• Selvstendig næringsdrivende har som regel ikke rett til dagpenger fordi de ikke er ansatt, men det finnes unntak dersom de også har hatt kvalifiserende arbeidsinntekt, ifølge NAV.

Uføretrygd — varig nedsatt arbeidsevne

Uføretrygd gis når sykdom, skade eller lyte har ført til varig nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent. Ytelsen utgjør 66 prosent av din gjennomsnittlige pensjonsgivende inntekt de tre beste av de fem siste årene før uførheten oppsto, begrenset oppad til 6 G (819 294 kroner), ifølge NAV.

For å ha rett til uføretrygd må du som hovedregel ha vært medlem av folketrygden de siste fem årene før søknadstidspunktet, ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak, og ha en dokumentert medisinsk årsak til den nedsatte arbeidsevnen. Er du ufør før fylte 26 år, gjelder et unntak med kortere krav til medlemstid, ifølge NAV om uføretrygd.

Ved utgangen av 2025 mottok 374 900 personer uføretrygd fra NAV, tilsvarende 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år, ifølge NAVs uføretrygdstatistikk.

AFP — avtalefestet pensjon

AFP (Avtalefestet pensjon) er ikke en trygdeytelse fra NAV, men en pensjonsordning fremforhandlet i tariffoppgjørene. Det finnes to varianter: AFP i privat sektor og AFP i offentlig sektor.

AFP i privat sektor er en livsvarig pensjonsytelse som kommer i tillegg til alderspensjonen og eventuell tjenestepensjon. Du kan tidligst ta ut AFP fra fylte 62 år, og ytelsen øker jo lenger du venter med å ta den ut. For å ha rett til AFP i privat sektor må du ha vært ansatt og reell arbeidstaker i minst 20 prosent stilling i en AFP-tilknyttet bedrift i minst 7 av de siste 9 årene før du fylte 62 år, og i de siste 3 årene før uttak, ifølge NAV om AFP i privat sektor.

AFP i offentlig sektor har tradisjonelt fungert som en tidligpensjonsordning mellom 62 og 67 år. For deg som er født i 1963 eller senere, gjelder fra 2025 en ny, livsvarig AFP-ordning i offentlig sektor som kan tas ut fra 62 år og kombineres med videre arbeid uten at ytelsen avkortes — mer likt AFP i privat sektor, ifølge NAV om ny AFP i offentlig sektor.

Trygdesystemet i tall

Grunnbeløpet (G) er 136 549 kroner fra 1. mai 2026, og de fleste trygdeytelsene er knyttet til det. Sykepenger dekker 100 prosent av lønn opp til 6 G (819 294 kroner), dagpenger utgjør 62,4 prosent av inntektsgrunnlaget, og uføretrygd utgjør 66 prosent av gjennomsnittlig inntekt de tre beste av de fem siste årene. Engangsstønaden er en fast sum på 92 648 kroner per barn, kontantstøtten er opptil 7 500 kroner per måned for barn mellom 13 og 19 måneder, og barnetrygden er 2 012 kroner per barn per måned fra 1. februar 2026.

Andre viktige trygdeytelser

Foreldrepenger gir deg som tar permisjon ved fødsel eller adopsjon rett til full lønn (100 prosent) i 49 uker, eller 80 prosent i 61 uker og 1 dag — begrenset til 6 G (819 294 kroner), ifølge NAV om foreldrepenger. Fedre og medmødre har rett til en fedrekvote/medmorkvote på 15 uker som ikke kan overføres til mor, ifølge NAV.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en midlertidig ytelse mens NAV vurderer og avklarer arbeidsevnen din. Ytelsen utgjør 66 prosent av inntekten opp til 6 G, med en minstesats på 2,041 G (278 697 kroner for deg som er 25 år eller eldre), og gis i inntil tre år med mulighet for forlengelse i inntil to år til, ifølge NAV om AAP. AAP er ment som en overgangsytelse — enten tilbake til arbeid eller over til uføretrygd.

Pleiepenger er for foreldre som må ha full tilstedeværelse fordi barnet er alvorlig sykt. Barnebidrag, engangsstønad ved fødsel, kontantstøtte og bostøtte er eksempler på andre ytelser fra det norske systemet. En fullstendig oversikt over alle ytelser finnes på nav.no.