Nietzsche i Norge: Filosofi om egne verdier og selvskapelse

Filosofen som lærte Norge å tenke fritt

Friedrich Nietzsche ble født 15. oktober 1844 i Röcken i Preussen og døde 25. august 1900 i Weimar, ifølge Store norske leksikon.

Han var en tysk filosof og filolog som ifølge Store norske leksikon er fremdeles like omstridt som berømt.

Ifølge Lille norske leksikon var en av hovedtankene hans at mennesker selv må skape sine egne verdier og ta ansvar for et godt liv, uten religion.

Store norske leksikon peker på at også kulturlivet, med forfattere som blant andre Henrik Ibsen, ble påvirket.

I 1883–1885 utkom hans mest kjente verk, Slik talte Zarathustra, der profeten Zarathustra ifølge Store norske leksikon formidler tanker som utfordrer moderniteten, blant annet ideen om overmennesket som skaper sin egen sannhet.

Den norske maleren Edvard Munch var svært opptatt av filosofen, og malte et portrett av ham i 1906, seks år etter hans død, ifølge Store norske leksikon.

Nietzsche er spesielt kjent for uttrykket «Gud er død», som ifølge Lille norske leksikon står i bøkene Den muntre vitenskapen fra 1882 og Slik talte Zarathustra fra 1883–1885.

Han mente ikke at Gud var død i bokstavelig forstand, men at vitenskap og nye tanker hadde ført til at mange sluttet å tro, ifølge Lille norske leksikon.

Uten Gud må mennesket selv finne mening ved å skape egne verdier og ta ansvar for sitt liv, ifølge Store norske leksikon.

Nietzsche — mannen, tiden og det radikale bruddet

Nietzsche studerte klassiske språk i Bonn og Leipzig og var professor i klassisk filologi i Basel fra 1869 til 1879, ifølge Store norske leksikon.

På 1880-tallet flakket han rundt, blant annet til Sils-Maria i Sveits, før han brøt mentalt sammen i 1889 og ble tatt vare på av søsteren Elisabeth frem til sin død, ifølge Store norske leksikon.

Allerede i tidlige verk som Tragediens fødsel fra 1872 og Utidsmessige betraktninger fra 1873–1876 sto kunstens betydning for livets mening sentralt, ifølge Store norske leksikon.

Senere kom Slik talte Zarathustra (1883–1885), og de krasse oppgjørene med kristendom og tradisjonell moral i Hinsides godt og ondt (1886) og Moralens genealogi (1887), ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon er kristendommen en slavemoral som medfører dårlig samvittighet, mens det som trengs er en herremoral der mennesket kan leve fritt fra tradisjonen.

Lille norske leksikon forklarer at Nietzsche mente mennesker er svake hvis de bare følger andres regler, og at et menneske som tenker selv og tar ansvar for sitt eget liv, kalte han et overmenneske.

Hva Nietzsche mente om egne verdier og moral

Ifølge Lille norske leksikon var en av hovedtankene at mennesker selv må skape sine egne verdier og ta ansvar for å skape et godt liv.

Fordi Gud er død, er det ikke lenger noen andre som kan si hva som er rett og galt, ifølge Lille norske leksikon.

Det må hvert menneske bestemme selv.

Nietzsche skilte mellom slavemoral og herremoral. Den som bare fulgte andres regler, kalte han en slavemoral. I stedet burde mennesker skape egne verdier og stå for dem, selv om det er vanskelig, ifølge Lille norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon må moral etter Guds død betraktes som en menneskelig oppfinnelse og et resultat av historisk erfaring. I denne situasjonen er mennesket henvist til å skape seg selv.

Nietzsche mente også at man kunne finne en ny mening med livet i kunsten. Livet består mye av plikter og orden, men man trenger også det kreative og morsomme, ifølge Lille norske leksikon.

Overmennesket — skaperen av sitt eget liv

Overmennesket er en av Nietzsches mest kjente ideer. Ifølge Store norske leksikon blir profeten Zarathustra i Slik talte Zarathustra medium for tanker som utfordrer moderniteten, for eksempel ideen om overmennesket som skaper sin egen sannhet.

Lille norske leksikon forklarer at et menneske som tenker selv og tar ansvar for sitt eget liv, kalte Nietzsche et overmenneske.

Etter Nietzsches død ble noen av ideene hans brukt på en feil måte. Ifølge Lille norske leksikon ble noen av tankene hans brukt av nazistene for å fremme rasisme og jødehat, selv om Nietzsche selv var imot dette.

Nietzsche i norsk kultur

Ifølge Store norske leksikon ble også kulturlivet i Norge, med forfattere som blant andre Henrik Ibsen, påvirket av Nietzsches filosofi.

Fra Henrik Ibsen til Edvard Munch — Nietzsche i norsk kunst

Store norske leksikon peker på at kulturlivet, med forfattere som blant andre Henrik Ibsen, ble påvirket av Nietzsche.

Ibsen fornyet den antikke tragedien i form av realistiske prosastykker og tilførte det borgerlige drama ny kunstnerisk vitalitet, ifølge Store norske leksikon.

Han skrev sterke karakterer som for eksempel Nora i Et dukkehjem fra 1879, som forlater sitt ekteskap for å finne ut hvem hun er, ifølge Lille norske leksikon.

Skuespillet skapte debatt både i Norge og utlandet fordi skilsmisse var uvanlig på den tiden, ifølge Lille norske leksikon.

Edvard Munch var svært opptatt av Friedrich Nietzsche. De møttes aldri, men Munch malte et portrett av ham i 1906, seks år etter Nietzsches død, ifølge Store norske leksikon.

Munch er kjent for verk som Skrik og samlingen Livsfrisen, der temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst står sentralt. Hans ikoniske bilder står i tydelig motsetning til realismen og var en foregangsfigur for ekspresjonismen, ifølge Store norske leksikon.

Nietzsches filosofi i dag

Ifølge Store norske leksikon er Nietzsche fremdeles like omstridt som berømt, og filosofien hans kan fortolkes på ulikt vis.

Han regnes gjerne som en av postmodernismens forfedre, ifølge Store norske leksikon.

Tankene hans om at mennesket må skape sine egne verdier og ta ansvar for sitt eget liv, er fortsatt relevante. Ifølge Lille norske leksikon har filosofien vært viktig for mange filosofer, forfattere, psykologer og teologer, og den har både blitt beundret og misbrukt.

Nietzsche om Gud og moral

Ifølge Lille norske leksikon mente han ikke at Gud var død i bokstavelig forstand, men at vitenskap og nye tanker hadde ført til at mange sluttet å tro. Uten Gud må mennesket selv finne mening ved å skape egne verdier og ta ansvar for sitt liv.

Kunstens betydning for livets mening

Ifølge Store norske leksikon var kunstens betydning for livets mening et sentralt ledemotiv i den tidlige Nietzsches tenkning. Han tok avstand fra den filosofiske ambisjonen om å finne en universell sannhet, og mente at mennesket er henvist til å skape seg selv.

Lille norske leksikon peker på at Nietzsche mente man kunne finne en ny mening med livet i kunsten. Livet består mye av plikter og orden, men man trenger også det kreative og morsomme.

Måter å bruke Nietzsches filosofi på

Du trenger ikke å være filosof for å reflektere over Nietzsches tanker. Hans idéer om selvskapelse og egne verdier kan være praktisk relevante i hverdagen:

• Velge egne verdier: Når du bestemmer hva som er viktig for deg, i stedet for å følge andres regler.
• Ta ansvar: Når du erkjenner at du selv bærer ansvaret for å skape et godt liv.
• Tenke selvstendig: Når du våger å stå for egne meninger, selv om det er vanskelig.
• Finne mening i kunst: Når du bruker det kreative til å gi livet mer innhold.
• Skape deg selv: Når du ser livet som en prosess der du former dine egne prinsipper.

Misbruk av Nietzsches filosofi

Ifølge Lille norske leksikon ble noen av Nietzsches ideer brukt på en feil måte etter hans død. Blant annet ble tankene hans brukt av nazistene for å fremme rasisme og jødehat, selv om Nietzsche selv var imot dette.

Nietzsche i moderne filosofi

Ifølge Store norske leksikon er Nietzsche fremdeles like omstridt som berømt. Filosofien hans kan fortolkes på ulikt vis, og han regnes gjerne som en av postmodernismens forfedre.

Slik kommer du i gang — tips for å lese Nietzsche

Vil du lese Nietzsche selv, kan du begynne med Slik talte Zarathustra, som ifølge Store norske leksikon er hans mest kjente og utbredte publikasjon. Verket kom ut i 1883–1885 og er skrevet i en litterær stil der profeten Zarathustra formidler tanker om blant annet overmennesket.

En annen innfallsvinkel er de krasse oppgjørene med kristendom og tradisjonell moral i Hinsides godt og ondt (1886) og Moralens genealogi (1887), ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon tar disse for seg moral som menneskelig oppfinnelse etter Guds død. For den tidlige Nietzsche kan du også se på Tragediens fødsel (1872), der kunstens betydning for livets mening står sentralt.