Biller utgjør omtrent en fjerdedel av alle beskrevne dyrearter i verden, og i Norge er det registrert om lag 3600 billearter. Møt noen av de mest fascinerende norske artene – og hvorfor barn har godt av å bli kjent med dem.
Kort fortalt
- Billearter i verden
- Om lag 400 000 kjente arter (Store norske leksikon)
- Billearter i Norge
- Om lag 3600 arter (Store norske leksikon)
- Andel av alle dyrearter
- Biller utgjør omtrent en fjerdedel av alle beskrevne dyrearter (Store norske leksikon)
Innhold i artikkelen (6)
Biller – naturens mangfoldigste dyr
Hvis du noen gang har vendt på en stein og sett små insekter som sitter og løper rundt, er mange av dem sannsynligvis biller. Biller finnes overalt – under barken på trær, i myrer, under steiner, i vann, på blomster. De er så vanlige at de knapt blir lagt merke til. Likevel er biller den mest artsrike dyregruppen som finnes på jorden.
Det finnes om lag 400 000 kjente billearter i verden, og biller utgjør dermed omtrent en fjerdedel av alle beskrevne dyrearter, ifølge Store norske leksikon. I Norge er det registrert om lag 3600 billearter, ifølge samme kilde.

Utseende og mangfold – hver bille er unik
Hva definerer en bille? Biller har to par vinger. Det fremste paret er omdannet til harde, stive dekkvinger (elytra) som i ro ligger som et skall over det bakre vingeparet og bakkroppen. Det bakre vingeparet er tynt og brukes til å fly, ifølge Store norske leksikon.
Billenes utseende varierer enormt. Det finnes biller som er få millimeter lange, og biller på flere centimeter. Fargene spenner fra metallisk gull og grønt til knallrødt og helsvart. Biller som lever i vann har ofte en annen kroppsform enn biller som lever på land.
Denne variasjonen skyldes at biller har tilpasset seg til de fleste miljøer på jorden. Det finnes biller i ørkenen, i regnskog, i Arktis og i vann. Hvert miljø har gitt opphav til biller som er spesialisert for nettopp de forholdene.
Norges rareste og vakreste biller
En av de mest fargerike gruppene av norske biller er gullbassene (underfamilien Cetoniinae) – 15–25 millimeter lange biller med skinnende metallisk grønn eller bronsefarget kropp. De kan fly uten å åpne dekkvingene helt, ved at flyvingene skyves ut gjennom sprekker i vingedekselet. Norge har seks gullbasse-arter, og halvparten av dem står på rødlisten, ifølge Store norske leksikon.
Den mest sjeldne av dem er eremitten (Osmoderma eremita), en av Norges største biller på 26–32 millimeter, med en bred, mørk kastanjebrun kropp. Den ble antatt utdødd i Norge til den ble gjenfunnet i 2008, og finnes i dag bare på et lite område ved Tønsberg. Arten lever i trestubber inne i gamle, soleksponerte løvtrær som eik og lind, og er fredet, ifølge Store norske leksikon og Wikipedia.
En annen fascinerende gruppe er åtselgraverne (Nicrophorus), åtselbiller på 10–35 millimeter med mørk grunnfarge og ofte røde eller gule flekker. Begge foreldre finner kadaver av smågnagere og fugler med luktesansen, begraver dem i jorda og former dem til en ball som larvene lever av. Moren blir igjen og fôrer larvene etter klekking – uvanlig grad av omsorg for et insekt. Norge har fem arter i slekten, ifølge Wikipedia og Store norske leksikon.
En art de fleste har sett er den asiatiske mariehønen (Harmonia axyridis), en rød- og svartprikket bille som opprinnelig ble satt ut i Europa og Nord-Amerika for å bekjempe bladlus. I Norge ble den første gang observert i 2006, sannsynligvis som blindpassasjer på importerte planter, og har siden spredt seg til flere steder, blant annet Oslo. Den regnes som en fremmed art med høy risiko fordi den utkonkurrerer norske mariehøne-arter, ifølge Wikipedia.
Tall og trender
Blant Norges seks gullbasse-arter (Cetoniinae) står halvparten på rødlisten. Eremitten (Osmoderma eremita) er kritisk truet og finnes i dag bare på et lite område ved Tønsberg, etter å ha vært antatt utdødd i Norge til den ble gjenfunnet i 2008, ifølge Store norske leksikon og Wikipedia. Habitattap i gamle, soleksponerte løvskoger er en hovedårsak til at flere billearter er truet.
Hvorfor biller er viktige – og hvorfor barn burde kjenne dem
Biller er ikke bare interessante – de er viktige for økosystemene de lever i. Mange biller spiser planter og blir selv spist av fugler og små pattedyr. Andre er rovdyr som spiser skadedyr, som bladlus. Mange biller bryter ned dødt organisk materiale, som dødt treverk og annet restmateriale, ifølge Store norske leksikon.
Hvis billene forsvant, ville dette arbeidet i økosystemet bli hardt skadelidende: nedbrytingen av dødt materiale ville gå tregere, og fugler og små dyr som lever av biller ville tape en viktig matkilde.
Så hvorfor bør barn kjenne biller? Fordi det er moro å oppdage verden omkring seg. Ser barnet hvor fascinerende biller er – fargene, oppførselen, de små tekniske løsningene – blir det lettere å forstå at naturen er full av undringer.
Bli kjent med billene i nærmiljøet ditt
Neste gang du er ute i hagen eller på tur, ta deg tid til å se etter biller. Se på en blomst, sjekk under en stein, se på barken på et tre. Det er overraskende hvor mange ulike biller som finnes – og hvor fascinerende de er når man først begynner å se dem.
Har du barn eller barnebarn, vis dem billene. La dem observere, la dem undre seg, la dem stille spørsmål. En bille kan bli starten på en livslang interesse for naturen.
Biller er en av naturens mest artsrike og mangfoldige dyregrupper, og fortjener oppmerksomhet og omtanke.






