Brutalisme er en arkitekturretning fra 1950- og 1960-årene preget av rå betong og ærlig materialbruk. Lær mer om stilens kjennetegn og norske eksempler.

Kort fortalt

Opprinnelse
Betegnelsen brutalisme ble først brukt i Storbritannia fra 1954 ifølge Store norske leksikon
Norsk eksempel
Oslo helseråd av Erling Viksjø (1969) er et eksempel på norsk brutalisme ifølge Store norske leksikon
Moderert form
Chateau Neuf i Oslo, tegnet av Kjell Lund og Nils Slaatto, er et eksempel på en moderert form for brutalisme ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
  1. Betongens estetiske revolusjon
  2. Norske og internasjonale eksempler
  3. Hvorfor er brutalistisk arkitektur viktig?
  4. Da brutalisme blomstret
  5. Arkitekturens ærlighet
  6. Slik opplever du stilen best

Betongens estetiske revolusjon

Brutalisme er en retning innenfor moderne arkitektur og skulptur som vokste frem i 1950- og 1960-årene. Betegnelsen ble først brukt i Storbritannia fra 1954 om bygninger bygget i rå, upusset armert betong, og ble senere en mer generell beskrivelse av bygg med sterk og tydelig materialbruk ifølge Store norske leksikon.

Den tidlige brutalismen var forsøk på å virkeliggjøre modernismens prinsipper ved hjelp av enkle geometriske bygningskropper og en åpenhet i bruken av konstruksjoner og formgivende materialer, som upusset betong ifølge Store norske leksikon.

Bruken av ubehandlet betong og eksponering av bygningenes tekniske installasjoner skapte sterke og utfordrende fasader og former, og i noen tilfeller har stilen blitt omtalt som depressiv og til dels provoserende ifølge Store norske leksikon.

Rå betong og sterke fasader kjennetegner brutalistisk arkitektur
Rå betong og sterke fasader kjennetegner brutalistisk arkitektur

Norske og internasjonale eksempler

Et eksempel på norsk brutalisme er Oslo helseråd, tegnet av Erling Viksjø og fullført i 1969 ifølge Store norske leksikon.

En moderert form for brutalisme finnes i Chateau Neuf i Oslo, tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto ifølge Store norske leksikon.

Tidlige eksempler på brutalistisk arkitektur ble tegnet av ekteparet Allison og Peter Smithson, som sto bak Hunstanton-skolen i Norfolk (1949–1954), mens kunstgalleriet i Yale i USA, tegnet av Louis Kahn i 1951–1953, også er et tidlig eksempel ifølge Store norske leksikon.

De britiske arkitektene på 1950-tallet var spesielt inspirert av Le Corbusiers byggverk i betong, for eksempel Unité d’Habitation i Marseille (1947–1952), og sentrale arkitekter som knyttes til retningen er også Mies van der Rohe og Le Corbusier ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Hvorfor er brutalistisk arkitektur viktig?

Brutalismen representerer en periode i arkitekturhistorien der modernismens prinsipper ble tatt til sin ytterkonsekvens gjennom enkle geometriske bygningskropper og ærlig bruk av materialer.

Stilen handler om å eksponere konstruksjonen og materialene uten dekorativ overflatebehandling, noe som skaper en direkte sammenheng mellom form og funksjon.

Bygningene kan oppleves som både sterke og utfordrende, og den åpenheten i materialbruken gjør at de fremstår som arkitektonisk ærlige.

Da brutalisme blomstret

Brutalisme var særlig fremtredende i 1950- og 1960-årene, da retningen formet både arkitektur og skulptur internasjonalt og i Norge ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Arkitekturens ærlighet

Ifølge Store norske leksikon var den tidlige brutalismen et forsøk på å virkeliggjøre modernismens prinsipper gjennom enkle geometriske bygningskropper og åpenhet i bruken av konstruksjoner og formgivende materialer, mens bruken av ubehandlet betong og eksponering av tekniske installasjoner skapte sterke og utfordrende fasader.

Slik opplever du stilen best

For å forstå brutalistisk arkitektur er det verdt å oppsøke bygningene fysisk. Fotografier fanger ofte ikke proporsjonene og materialiteten i massive betongfasader.

En tur forbi bygg i rå betong kan gi innsikt i hvordan geometriske former og eksponerte konstruksjoner samspiller med omgivelsene.

Lyset på ulike tider av døgnet kan endre opplevelsen av betongflatene og fremheve fasadens struktur og detaljer.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor arkitektur & interiør. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →