Norsk alpint har en stolt tradisjon med OL-gull, VM-titler og legender som Aksel Lund Svindal og Henrik Kristoffersen. Les om Alpinforbundet og norske anlegg.
Innhold i artikkelen (7)
Historikk og norsk alpintradisjon
Alpint kan spores tilbake til et skirenn i Kristiania (Oslo) i 1868, der telemarksløpere viste fram svingteknikken «kristianiasvingen» med parallelle ski, ifølge Store norske leksikon. Moderne konkurransealpint vokste fram i Alpene tidlig på 1900-tallet, med britiske Arnold Lunn som en sentral pådriver – han innførte porter i slalåm i 1922 og fikk grenen anerkjent av Det internasjonale skiforbundet (FIS) i 1930.
Norges første nasjonale mesterskap i alpint ble arrangert i 1938, for både kvinner og menn, ifølge Store norske leksikon. I tiårene som fulgte bygde Norge ut et nettverk av alpinanlegg over hele landet, og norske utøvere har siden hevdet seg jevnlig i verdenscupen og på mesterskapspallen.

Alpinforbundet og organisering
Norges Skiforbund organiserer blant annet alpint, sammen med langrenn, hopp, kombinert, freestyle, freeski, randonnée og telemark, ifølge Store norske leksikon. Forbundets alpingren har ansvar for landslag og nasjonale mesterskap for herrer, damer og junior.
Mange av dagens topputøvere har startet karrieren i alpinklubber rundt om i landet, før veien har gått videre til landslagssystemet.
- Norges Skiforbund alpingren – administrerer konkurransealpint i Norge, ifølge Store norske leksikon
- Landslagstropper for herrer, damer og junior
- Internasjonale treningsleirer i Alpene og Amerika
Aksel Lund Svindal – norsk alpinlegende
Aksel Lund Svindal er en av Norges mest suksessrike alpinister gjennom tidene. I OL vant han gull i super-G i Vancouver 2010 og gull i utfor i Pyeongchang 2018, i tillegg til sølv i utfor og bronse i storslalåm i Vancouver 2010. I VM tok han gull i storslalåm og utfor i Åre 2007, gull i super-kombinert og bronse i super-G i 2009, gull i utfor og bronse i super-G i Schladming 2013, og sølv i utfor i 2019, ifølge Store norske leksikon. I karrieren sto han bak 36 seire i verdenscupen, ifølge samme kilde.
Svindal falt stygt under utfortrening i Beaver Creek i november 2007 og pådro seg blant annet nesebrudd, kutt i ansiktet og skade i setemuskulaturen; han var tilbake på ski i januar 2008. I januar 2016 røk korsbåndet i en utforkrasj samme sted, ifølge Wikipedia. Han avsluttet karrieren 9. februar 2019, kort tid etter VM i Åre samme år, og er i dag en aktiv stemme for norsk idrett og næringsliv.
Henrik Kristoffersen – slalåmkongen
Henrik Kristoffersen fra Rælingen er en av de mest suksessrike alpinistene i norsk idrettshistorie, ifølge Store norske leksikon. Han har 34 seire i verdenscupen i slalåm og storslalåm, og hans eksplosive dreieteknikk og aggressivitet i løypen gjør ham til en favoritt i enhver konkurranse.
I VM har Kristoffersen tatt gull i storslalåm i Åre 2019, bronse i slalåm i Cortina 2021 og gull i slalåm i Courchevel/Méribel 2023. I OL har han bronse i slalåm fra Sotsji 2014 og fra Milano-Cortina 2026, ifølge Store norske leksikon. Han er en nøkkelspiller for det norske alpinlandslaget.
Norsk alpint i tall
Norges to mest suksessrike alpinister i verdenscupen er Aksel Lund Svindal, med 36 verdenscupseire i karrieren, og Henrik Kristoffersen, som til nå har 34 verdenscupseire, ifølge Store norske leksikon og Store norske leksikon. Begge har også tatt flere OL- og VM-medaljer for Norge.
Norske alpinanlegg
Norge har flere kjente alpinanlegg spredt over landet, blant annet Hemsedal, Geilo, Hafjell ved Lillehammer, Trysil, Kvitfjell og Voss. Hafjell var arena for slalåm og storslalåm under vinter-OL i Lillehammer i 1994, ifølge Store norske leksikon. Disse anleggene tilbyr løyper for alle nivåer, fra nybegynnere til utøvere på verdenscupnivå.
Kvitfjell er fast vertskap for Audi FIS Alpine Ski World Cup, med både kvinne- og herrerenn, ifølge Alpinco. Trysil omtaler seg selv som Norges største alpin- og stisykkeldestinasjon, ifølge Trysil.
Fremtiden for norsk alpint
Norsk alpint har flere unge talenter under utvikling. Alexander Steen Olsen fra Kjelsås Idrettslag har tatt tre seire i verdenscupen – slalåm i Palisades Tahoe i 2023, og storslalåm i Sölden i 2024 og i Schladming i 2025 – i tillegg til gull i både slalåm og storslalåm i junior-VM i 2022, ifølge Wikipedia.
Klimaendringer og snøusikkerhet er en utfordring for alpinanlegg flere steder, men investeringer i snøproduksjon bidrar til å redusere risikoen for avlyste renn og korte sesonger.






