Komplett guide til norsk bunad: regionale varianter fra Hardanger til Nordland, hva som påvirker prisen, og råd om kjøp, autentisitet og stell.

Innhold i artikkelen (7)
  1. Bunaden — mer enn et klesplagg
  2. De viktigste regionale variantene
  3. Hva koster en bunad?
  4. Autentisitet og godkjenning
  5. Kjøpeguide: ny, brukt eller arvet?
  6. Stell og vedlikehold
  7. Bunaden på 17. mai

Bunaden — mer enn et klesplagg

Bunaden er ett av de sterkeste symbolene på norsk nasjonal identitet. På 17. mai er det knapt mulig å gå gjennom et norsk torg uten å se et hav av fargerike bunader fra hele landet. Men bunaden er langt mer enn et festplagg — den er et håndverksmessig mesterverk, en lokal kulturbærer og for mange et familieklenodium som går i arv gjennom generasjoner.

Norge har i dag om lag 450 ulike bunader og folkedrakter, ifølge Store norske leksikon, fordelt på fylker, kommuner og historiske regioner. Hver bunad bærer med seg sin egen historie i farger, broderimønstre, sølvdetaljer og snitt. Å velge bunad handler ikke bare om estetikk — det handler om å plassere seg i en lokal og nasjonal tradisjon.

Norske bunader varierer kraftig fra region til region og representerer levende folkelig håndverk…
Norske bunader varierer kraftig fra region til region og representerer levende folkelig håndverk og kulturarv.

De viktigste regionale variantene

Norge har noen bunader som er særlig kjente og utbredte. Her er et utvalg av de mest ikoniske:

  • Hardangerbunad (Vestland) — kirkeklærne fra Hardanger ble opphøyd til nasjonaldrakt på slutten av 1800-tallet og regnes som noen av de første bunadene i Norge; livet er i dag oftest rødt eller grønt, ifølge Store norske leksikon
  • Beltestakk (Telemark) — den brede, brikkevevde beltestakken fra Midt- og Aust-Telemark var i vanlig bruk fra rundt 1850 til om lag 1900 og har gitt navn til hele bunadtypen, ifølge Store norske leksikon
  • Rørosbunad — Røros er området i Trøndelag med den mest levende folkedraktstradisjonen, og bunadene derfra er godt dokumentert med stor variasjon i materialer og plaggkombinasjoner, ifølge Store norske leksikon
  • Nordlandsbunad — en komponert bunad lansert i 1928, sydd i blått eller grønt ullstoff med brodert bringeduk, forkle og lomme, og sølvhekter fremme på livet, ifølge Store norske leksikon
  • Oslobunad — Oslo har ikke hatt noen egen folkedraktstradisjon; Oslodrakten fra Steen & Strøm, laget til firmaets 150-årsjubileum i 1947, var lenge den eneste, og skiftet navn til Oslobunaden i 2007, ifølge Store norske leksikon
  • Samekofte (gákti) — den samiske folkedrakten, som varierer i snitt og farger mellom de ulike samiske områdene og fortsatt er en levende, ubrutt tradisjon, ifølge Store norske leksikon
Annonse

Hva koster en bunad?

En komplett bunad er en betydelig investering. Den nøyaktige prisen avhenger av bunadtype, kompleksitet, materialvalg og hvor mye som sys og broderes for hånd, i tillegg til om du kjøper ferdig sydd eller syr selv. Leverandører som Norsk Flid Husfliden og lokale husflidslag gir individuelle pristilbud, siden bunader sys etter mål — det finnes ingen fast listepris som gjelder for alle typer.

Bunadssølv (sølvknapper, hekter, brosje og annet sølvarbeid) kommer i tillegg til selve plagget og er ofte den enkeltdyreste delen av bunaden. Sølvet er som regel spesifikt utformet for den enkelte bunadstype og region, så sølv fra én bunad kan sjelden brukes på en annen.

Autentisitet og godkjenning

Norsk institutt for bunad og folkedrakt (NBF) i Fagernes, del av Valdresmusea, er det nasjonale fagmiljøet som veileder om bunadens korrekte form og autentisitet. Instituttet gikk allerede på 1970-tallet bort fra å bruke ordet «godkjent» til fordel for «tilrådd», ifølge Store norske leksikon, fordi det i praksis er umulig å kontrollere all bunadproduksjon. Det finnes med andre ord ingen formell, juridisk godkjenningsordning for bunader i Norge. Mange leverandører reklamerer likevel med at de selger «autentiske» bunader, og kvaliteten varierer betydelig.

En viktig tommelfingerregel er å kjøpe bunad fra leverandører som kan dokumentere at materialer, snitt og mønster følger de regionale tradisjonene. Norsk Flid Husfliden er en av de mest kjente leverandørene av bunader i Norge, med butikker i flere norske byer. Lokale bunadstuer og husflidslag er også gode steder å henvende seg, særlig om du ønsker en spesifikk lokal variant, og Norsk institutt for bunad og folkedrakt kan gi veiledning tidlig i prosessen.

Annonse

Kjøpeguide: ny, brukt eller arvet?

Det finnes tre hovedveier til bunaden: kjøpe ny, kjøpe brukt eller arve. Hver har sine fordeler og ulemper. Vil du heller sy bunaden selv, går en egen guide gjennom hva det krever.

En ny bunad gir deg nøyaktig den riktige størrelsen, fargen og de detaljene du ønsker, men mål, søm og eventuelt sølv tar tid — planlegg derfor i god tid før en bestemt anledning som 17. mai eller en konfirmasjon. Kjøper du ny bunad, gjelder normalt fem års reklamasjonsfrist, siden bunad er en vare som er ment å vare langt utover vanlig bruk, ifølge Forbrukerrådet.

  • Ny bunad: bestill direkte fra Husfliden, lokalt husflidslag eller en anerkjent bunadstue
  • Brukt bunad: sjekk Finn.no (kategori: klær og sko), Facebook Marketplace og lokale loppemarked
  • Arvet bunad: få bunaden justert av en kvalifisert bunadsyer — unngå å gjøre drastiske endringer selv
  • Mål nøye før kjøp: bunadsstørrelse er ikke det samme som vanlig klestørrelse
  • Sjekk at mønsteret og sølvet hører til riktig bunad — feil sølv på bunaden er et vanlig problem ved brukthandel

Stell og vedlikehold

En bunad er ikke et hverdagsplagg og krever særskilt stell. Bunadskjorter i lin eller bomull bør vaskes forsiktig for hånd eller skånsomt på lav temperatur — brodert lin tåler ikke mer enn 40 grader uten at fibrene tar skade, ifølge Norges Husflidslag. Ulldelene av bunaden tåler ikke vanlig maskinvask, og de fleste får dem renset profesjonelt ved behov.

Oppbevaring er også viktig: bunaden bør henge i en klespose av stoff, ikke plast, og helst mørkt og kjølig. Møll kan gjøre skade på ull over tid, og bunadssølv bør oppbevares tørt for å unngå anløping.

Bunaden på 17. mai

Bunaden er uløselig knyttet til 17. mai-feiringen. På nasjonaldagen er det ingen klesregel som hindrer deg i å bruke hva du vil, men bunaden har en helt spesiell status og er det absolutt mest populære plagget denne dagen. I Oslo sentrum kan man se mennesker med bunader fra hele landet — fra Finnmark til Agder.

For barn er bunadsfeiringen også viktig. Mange norske familier investerer i barnebunad, og det finnes fine varianter av de fleste regionale bunader i barnestørrelser. Alternativt kan jenter bruke den voksne bunaden når de er store nok, noe som gjør barnebunaden til en kortvarig investering.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor reiseliv & kultur. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →