Sankthans: bål, tradisjoner og reglene for bålbrenning

Sankthans — midsommerens store markering

Sankthansaften den 23. juni er en av Norges eldste og mest visuelle feiringer. Langs kysten, ved fjordene og på høydedragene tennes bål som lyser opp den lyse sommernatta. I Nord-Norge, der solen knapt går ned i det hele tatt på denne tiden av året, er sankthans en feiring av lyset i ordets bokstaveligste forstand.

Tradisjonen er kjent over hele Norden — i Sverige feires "midsommar" med blomsterkranser og dans rundt stangen, mens Danmark har sin egen versjon med heksefigurer som brennes på bålet. I Norge er det selve bålet og det åpne naturlivet som er kjernen: folk samles ute, gjerne ved sjøen, spiser og drikker, og nyter den lange sommerdagen.

Hedenske røtter og kristent innhold

Sankthans er et eksempel på hvordan hedenske og kristne tradisjoner har flettet seg sammen. Sommersolvervet, rundt 21. juni, ble i førkristen tid markert med bål som skulle beskytte mot onde makter og sikre god avling, og forskere mener bålbrenningen viderefører en førkristen midtsommerkult – den eldste kjente nordiske kilden som nevner skikken er fra 1550-tallet, ifølge Store norske leksikon.

Selve minnedagen, 24. juni, er en kristen dag for døperen Johannes' fødsel, og feiringen holdes tradisjonelt kvelden før, 23. juni. «Hans» er en fornorskning av navnet Johannes, mens jonsok kommer av norrønt jónsvaka – «Johannes-vaken» – som viser til at deler av menigheten holdt vake i kirken natten før en stor helligdag, ifølge Store norske leksikon. Kirken klarte aldri å fjerne de hedenske elementene – bålet brant videre, og i dag er sankthans i praksis mest en markering av midtsommer.

Bålet — midtpunktet i feiringen

Bålet er selve symbolet på sankthans-feiringen. I dag er det bare rent, tørt trevirke som skal brukes – det er forbudt å brenne dekk, impregnert eller behandlet treverk, tekstiler, plast, madrasser og gamle båter, og én person skal alltid ha ansvaret for bålet og være tilgjengelig med telefon i tilfelle det tar overhånd, ifølge Kristiansand kommune.

Sankthans, 23. juni, faller rett inn i den generelle perioden med bålforbud: forskrift om brannforebygging § 3 forbyr å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander i eller i nærheten av skog og annen utmark fra 15. april til 15. september. Forbudet er likevel ikke absolutt: det er tillatt å gjøre opp ild der det er åpenbart at brannen ikke kan spre seg, for eksempel på etablerte bålplasser, ifølge Lovdatas egen forklaring av regelen. Kommunen kan i tillegg fastsette egne lokale forskrifter og gi eller nekte tillatelse til bålbrenning, så det er alltid brannvesenet i din kommune som har siste ord – i Kristiansand kreves det for eksempel ikke melding om sankthansbål til brannvesenet, men de kan likevel forby bål ved høy brannfare, ifølge kommunens egen informasjon.

Regionale tradisjoner og varianter

Sankthans-feiringen har også egne, navngitte lokale tradisjoner. Den mest kjente er Slinningsbålet på Slinningsodden i Ålesund, der ungdom bygger et bål av paller, kasser og tønner i månedene før sankthans. I 2016 nådde bålet 47,4 meter og satte verdensrekord for høyeste håndbygde bål, ifølge VG og Wikipedia; rekorden er senere overtatt av et annet bål.

I Flekkefjord holdes en annen særegen skikk i live: «Spira», et bål som fyres opp på en flåte midt på Byfjorden til musikk fra Flekkefjord Musikkorps. Skikken skal stamme fra 1800-tallet, da ungdom dro en utrangert robåt brennende gjennom byens gater. Etter at en brennende bålkonstruksjon falt sammen og en utenlandsk sjømann omkom under feiringen rundt år 1900, ble skikken flyttet ut på fjorden, der den fortsatt holdes i dag, ifølge Avisen Agder.

I Nord-Norge, der sola ikke går ned om sommeren, blir sankthans en feiring av et lys som aldri forsvinner: bål tennes i midnattssol som gjør natten nesten like lys som dagen.

• Ålesund (Slinningsodden): Slinningsbålet – verdens høyeste håndbygde bål ble bygget her i 2016, med en høyde på 47,4 meter
• Flekkefjord: «Spira» brennes på Byfjorden til musikk fra Flekkefjord Musikkorps, en tradisjon som skal gå tilbake til 1800-tallet
• Nord-Norge: midnattsol gjør at bål tennes i lys natt gjennom hele juni

Mat og drikke på sankthansaften

Sankthans er en utendørsfeiring, og maten reflekterer det. Grilling er standarden: grillpølser, laks, spyd og flatbrød over åpen flamme. I kyststrøk er fersk sjømat en selvfølge — reker, krabber og fersk fisk som er tilgjengelig i juni er en naturlig del av bordet.

Jordbær er sankthansens uoffisielle dessert. Juni er jordbærtid i Norge, og de første norske jordbærene er som regel tilgjengelige nettopp til sankthans. Jordbær med fløte eller is er en klassiker. Lokalt øl og sider passer godt til den lyse sommernatta.

Kjente bål-tradisjoner i Norge

Skal du oppleve en stor, organisert sankthansfeiring med bål, er det et par norske tradisjoner som utmerker seg: Slinningsbålet på Slinningsodden i Ålesund og «Spira» i Flekkefjord, omtalt i forrige avsnitt. Utover disse arrangerer mange kommuner og velforeninger sine egne offentlige bål og folkefester i sankthans-helgen – sjekk med kommunen din for lokale arrangementer i ditt område.

Praktiske tips for sankthans

Sjekk alltid reglene før du tenner bål. Generelt er det forbudt å gjøre opp ild i eller nær skog og utmark fra 15. april til 15. september – en periode som sankthans, 23. juni, faller rett inni. Unntaket er steder der det er åpenbart at brannen ikke kan spre seg, men kommunen kan sette egne lokale regler og gi eller nekte tillatelse, så sjekk nettsiden til brannvesenet i din kommune før du tenner bål, som forklart av Kristiansand kommune. Du må også ha grunneiers tillatelse til å tenne bål på et areal du ikke selv eier.

Bare rent, tørt trevirke skal brennes – dekk, impregnert eller behandlet treverk, tekstiler, plast, madrasser og gamle båter er forbudt å brenne og skal leveres til avfallsmottak i stedet, ifølge Kristiansand kommune. Én person bør ha ansvar for bålet og være tilgjengelig med telefon gjennom hele brenningen, det bør være god avstand til bygninger og vegetasjon, og det må finnes slokkeutstyr – for eksempel bøtter med vann – lett tilgjengelig på stedet. Ta med søpla hjem etterpå.