Norsk byggebransje er blant de minst digitaliserte næringene, men BIM-teknologi, robotisering og sensorbasert overvåkning er i ferd med å transformere sektoren fra grunnplanlegging til ferdigstillelse.

Innhold i artikkelen (6)
  1. En næring med produktivitetsproblem
  2. BIM — den digitale tvillingen
  3. Roboter på byggeplassen
  4. Status og nøkkeltall
  5. Barrierer for digitalisering
  6. Digitalt veikart for norsk byggebransje

En næring med produktivitetsproblem

Norsk byggebransje er en av landets største næringer med en samlet omsetning på om lag 600 milliarder kroner og over 250 000 ansatte. Men sektoren har i tiår slitt med et alvorlig produktivitetsproblem: mens industri og tjenesteyting har økt sin produktivitet betraktelig gjennom digitalisering og automatisering, har byggenæringen knapt beveget seg fra stedet.

Ifølge McKinsey Global Institute er bygg og anlegg en av de mest unproduktive sektorene i verdensøkonomien. Prosjekter leveres gjennomgående for sent og over budsjett. I Norge viser tall fra Statsbygg og Vegvesenet at store offentlige byggeprosjekter i snitt overskrider kostnadsmålene med 20–30 prosent. Det er bred enighet i bransjen om at digitalisering er nøkkelen til å løse dette.

Digitale bygningsmodeller (BIM) revolusjonerer planlegging og prosjektgjennomføring i byggebransjen.
Digitale bygningsmodeller (BIM) revolusjonerer planlegging og prosjektgjennomføring i byggebransjen.

BIM — den digitale tvillingen

Building Information Modelling (BIM) er teknologien som mer enn noen annen er i ferd med å endre norsk byggebransje. BIM er en digital 3D-modell av et bygg som inneholder all informasjon om konstruksjonen: geometri, materialer, installasjoner, energiprestasjon, vedlikeholdshistorikk og kostnader. I stedet for å jobbe med todimensjonale tegninger koordinerer arkitekter, ingeniører og entreprenører i en felles digital modell.

Statsbygg krevde fra 2016 at alle store statlige byggprosjekter skal bruke BIM. Dette løftet norsk byggebransje til å ligge i front i Europa. I dag bruker de fleste store norske entreprenørselskaper — Veidekke, AF Gruppen, Skanska Norge, NCC — BIM aktivt i prosjektplanlegging. Fordelene er dokumenterte: færre kollisjoner mellom fagene, raskere prosjektgjennomføring og bedre informasjonsdeling gjennom prosjektets levetid.

  • BIM muliggjør kollisjonskontroll mellom VVS, elektro og konstruksjon tidlig i prosjektet
  • Digital modell reduserer behov for kostbare endringsordrer i byggefasen
  • Fabrikkproduserte moduler og prefabrikering øker presisjon og reduserer svinn
  • Sensorer i ferdige bygg («smart buildings») gir data for energioptimering og vedlikehold
  • Droneteknologi brukes til fremdriftsmåling og kvalitetskontroll på byggeplasser
  • Augmented Reality (AR) muliggjør visuell kontroll av installasjoner mot BIM-modell
Annonse

Roboter på byggeplassen

Robotisering av selve byggeprosessen er ennå i startfasen i Norge, men utviklingen går raskt. En rekke oppgaver som i dag krever manuelt arbeid, er i ferd med å bli automatisert. Automatiske murverk- og plasseringsroboter fra selskaper som Hadrian X og Fastbrick kan mure titusenvis av murstein per dag uten menneskelig hjelp. Sveiseroboter og betongsprøytemaskinerer er allerede i bruk i tunnelkonstruksjon og offshore-prosjekter.

I Norge er det særlig de store aktørene som eksperimenterer med robotisering. Veidekke og AF Gruppen har begge prøveprosjekter med autonome anleggsmaskiner og sensorbasert materialovervåkning. Norges geografi — med krevende terreng, vinterforhold og mange tunnelprosjekter — gjør noen typer robotisering spesielt relevant for landets byggebransje.

Status og nøkkeltall

Digitaliseringen av norsk byggebransje går fremover, men det er store forskjeller mellom store og små aktører. SMB-segmentet — som utgjør størstedelen av bransjen — henger etter.

Annonse

Barrierer for digitalisering

Til tross for den tekniske utviklingen er det mange barrierer som bremser digitaliseringen i norsk byggebransje. Den fragmenterte bransjestrukturen — med mange små underentreprenører og håndverksbedrifter — gjør det vanskelig å implementere digitale verktøy gjennom hele verdikjeden. Når hoved entreprenøren bruker BIM, men rørleggeren og elektrikeren ikke gjør det, tapes mye av fordelene.

Kompetansemangel er en annen stor barriere. Mange håndverkere og arbeidsformenn har ikke fått opplæring i digitale verktøy, og opplæringskapasiteten i bransjen er begrenset. Kulturen i byggebransjen er tradisjonelt praktisk orientert — det er satt høy pris på erfaring og håndverksferdigheter, og skepsis mot nye teknologier er utbredt. Dette er i ferd med å endre seg etter hvert som en ny generasjon fagarbeidere kommer inn i næringen.

Digitalt veikart for norsk byggebransje

Norsk byggebransje har ambisiøse mål for digitalisering. Byggenæringens Landsforening (BNL) har utviklet et digitalt veikart med konkrete mål om BIM-bruk i 90 prosent av alle prosjekter innen 2030, og full digitalisering av kontraktsdokumentasjon og sikkerhetsprosedyrer. Offentlig sektor, med Statsbygg og Nye Veier i spissen, spiller en nøkkelrolle som kravstiller og innovasjonspartner.

De neste fem til ti årene vil avgjøre om norsk byggebransje klarer å gjøre spranget fra manuell håndverksnæring til en digital og delvis automatisert industri. Lykkes dette, kan det øke produktiviteten med 15–25 prosent, redusere svinn og feil, og gjøre det mulig å bygge mer for de samme pengene — noe som er avgjørende for å møte Norges behov for boliger, infrastruktur og offentlige bygg de neste tiårene.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor bygg & infrastruktur. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →