BIM og digitalisering i norsk byggebransje

Hva er BIM og hvorfor er det viktig?

Building Information Modelling (BIM) er mer enn en 3D-tegning. Det er en digital prosess der all informasjon om et bygg — geometri, materialer, energidata, kost, tid og driftsparametre — samles i én integrert digital modell som alle aktørene i byggeprosessen bruker og deler.

Tradisjonell byggebransje er kjent for tidsoverskridelser og kostnadsoverskridelser. BIM adresserer noe av årsaken: dårlig kommunikasjon, kollisjoner mellom fagene og manglende informasjonsdeling. Med BIM oppdages kollisjoner digitalt i prosjekteringsfasen — ikke som kostbare overraskelser på byggeplassen.

Statsbygg: Norsk BIM-pioner

Statsbygg — statens byggherre — har stilt krav om BIM i sine byggeprosjekter siden rundt 2010, med åpne IFC-formater sentralt i informasjonsutvekslingen mellom aktørene. Standard Norge trekker fram Norge som et av pionerlandene innen bruk av BIM på åpne formater. Ifølge Statsbyggs sjefarkitekt Steen Sunesen gir BIM bedre oversikt over hele prosessen fra konseptfase til ferdigstillelse, og reduserer tiden som går med til å rette opp misforståelser mellom aktørene.

• Bruk av åpne IFC-formater (NS-EN ISO 16739) for utveksling av BIM-modeller mellom aktørene
• Piloterer den internasjonale standarden ISO 19650-2 for informasjonsstyring i byggeprosjekter, ifølge Standard Norge
• Norge har, gjennom norsk ledelse av den internasjonale standardiseringskomiteen ISO/TC 59/SC 13, betydelig innflytelse på den videre utviklingen av BIM-standardene

BIM i norsk byggebransje

Store norske entreprenører som Skanska, Veidekke, AF Gruppen og Peab bruker BIM i store prosjekter. Rådgivende ingeniørselskaper som Sweco, Rambøll og Multiconsult leverer integrerte BIM-modeller. Arkitektselskaper som Snøhetta, LPO og Henning Larsen bruker BIM-modeller som grunnlag i prosjekteringen.

Andre teknologier som bygger videre på BIM-grunnlaget: digital tvilling for driftsfasen, augmented reality på byggeplassen for montering av komplekse systemer, og forsøk på AI-basert kostnadsestimering ut fra BIM-modeller.

Effekter av BIM

Effekten av BIM er vanskelig å tallfeste presist på tvers av prosjekter, men bedre koordinering mellom fagene på tegnebordet reduserer behovet for å rette opp feil og kollisjoner på byggeplassen i etterkant. Byggenæringens produktivitetsutvikling er likevel svak sammenlignet med andre næringer, noe Concept-programmets rapport om bygg- og anleggsnæringen ved NTNU har sett nærmere på.

Interoperabilitet og SMB-utfordringen

Til tross for fremgangen er ikke alt rosenrødt. Interoperabilitet — det at ulike programvaresystemer snakker godt sammen — er fortsatt en utfordring. IFC-standarden (openBIM) er bransjens svar på dette, men implementeringskvaliteten varierer mellom programvareleverandørene.

BIM i SMB-er er fortsatt begrenset. Mange mindre byggebedrifter mangler kompetanse, programvare og tilstrekkelig tid til å implementere BIM. Her trengs målrettet opplæring og støtte for å heve kompetansen i hele verdikjeden.

Mot en fullt digitalt byggnæring

Det neste steget er digital byggesaksbehandling. I Oslo kan søkere allerede sende inn heldigitale byggesøknader, og Plan- og bygningsetaten samarbeider med Norkart og SmartOslo om prosjektet «3D-BIM i byggesak og matrikkel», som undersøker hvordan BIM-modeller kan brukes til å automatisere kontroll og visualisering av byggesøknader.

AI integrert i BIM-prosessen er en annen fremtidsretning: parametrisk design og generative design-verktøy som foreslår bygningskonfigurasjoner ut fra krav, klima og økonomi, er teknologier flere norske arkitekt- og rådgivningsmiljøer utforsker.