Building Information Modeling (BIM) er ikke lenger framtid – det er nåtid. En forklaring av hvordan denne teknologien fungerer og hva den betyr for byggeindustrien og privatpersoner.
Kort fortalt
- Filformat for BIM-utveksling
- IFC – Industry Foundation Classes (buildingSMART)
- Statsbyggs BIM-krav
- Stilt i over ti år, i IFC-format (Standard Norge)
- Standard for informasjonsstyring
- NS-EN ISO 19650-serien (standard.no)
Innhold i artikkelen (6)
Hva er Building Information Modeling?
Building Information Modeling, eller BIM, er et digitalt verktøy som samler informasjon om en bygning i en tredimensjonal modell. Til forskjell fra rene CAD-tegninger består en BIM-modell av geometri med konseptuelt innhold, slik at delene i modellen er definert som for eksempel «vegg», «bjelke» og «vindu», ifølge Store norske leksikon. I stedet for papirtegninger og separate Excel-ark kan fagdisipliner som arkitekter, ingeniører, elektrikere og rørleggere jobbe fra samme digitale modell.
Denne samordningen kan endre arbeidsprosessen. Kollisjoner mellom installasjonssystemer kan oppdages digitalt før arbeiderne ankommer byggeplass, og tidsplaner kan oppdateres når problemer oppstår underveis i prosjekteringen.
For privatpersoner eller eiere av mindre byggeprosjekter kan BIM bidra til bedre oversikt og færre overraskelser underveis. Det handler ikke bare om teknologi, men om en annen måte å organisere byggeprosesser på.
Hvordan fungerer BIM i praksis?
En BIM-modell starter før første spadetak. Arkitekten bygger en innledende 3D-modell basert på ønsker og krav. Modellen inneholder ikke bare geometri, men også egenskaper som materialtype, styrke og kostnad. Andre fagfolk legger deretter sine installasjoner inn i samme modell.
Når flere fagdisipliner bidrar til samme modell, blir konflikter synlige tidligere. Et rørsystem som er tegnet for tett rundt en bjelke, kan bli synlig når rørleggeren legger sin installasjon i modellen, og elektrikeren kan se hvor det er planlagt forsterkninger.
Modellen kan også brukes til å simulere selve byggeprosessen, slik at flaskehalser og logistikkutfordringer avdekkes digitalt før de oppstår fysisk på byggeplassen.
Konkrete gevinster og utfordringer
Hvor store kostnads- og tidsbesparelser BIM faktisk gir, varierer mye fra prosjekt til prosjekt og er vanskelig å tallfeste presist på tvers av bransjen. Det som går igjen i beskrivelser av gevinstene, er færre kollisjoner mellom fag fordi feil oppdages i modellen før byggestart, mindre materialsvinn og bedre kontroll på arbeidsflyten.
Kvalitet kan forbedres når mer er koordinert digitalt. Brukere av bygningene kan få bedre dokumentasjon, noe som gjør vedlikehold og senere ombygging enklere.
Samtidig er det utfordringer. Integrasjon mellom ulike programvareplattformer er ikke alltid sømløs, ansatte må læres opp, og mindre aktører kan mangle kapasitet til å implementere BIM fullt ut.
Standarder: IFC, openBIM og ISO 19650
Det åpne, produsentnøytrale filformatet for å utveksle BIM-modeller heter IFC (Industry Foundation Classes), utviklet og forvaltet internasjonalt av buildingSMART, den nøytrale interesseorganisasjonen for digitalisering i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen i Norge. Når prosjekter samarbeider på tvers av programvareleverandører ved hjelp av IFC og andre åpne standarder, kalles det openBIM. Informasjonsstyringen rundt en BIM-modell gjennom byggets levetid er beskrevet i standardserien NS-EN ISO 19650, «Organisering og digitalisering av informasjon om byggverk», som dekker fasene fra strategisk planlegging og prosjektering til drift, vedlikehold og riving.
Statsbyggs BIM-krav
Statsbygg har stilt krav om BIM i sine byggeprosjekter i over ti år, med modeller levert i det åpne IFC-formatet (NS-EN ISO 16739-1), ifølge Standard Norge. Statsbygg vurderer også å stille krav om informasjonsleveranser etter NS-EN ISO 19650-2. Digitale byggesøknader er også mulig: Direktoratet for byggkvalitet åpner for at en digital bygningsinformasjonsmodell (ByggesaksBIM) leveres til kommunen i IFC4-format som dokumentasjon i byggesaken.
Transformasjonen er her
BIM representerer et paradigmeskifte i byggenæringen. Det er ikke enda et verktøy man kan velge å bruke eller la være, men en annen måte å organisere byggeprosesser på.
For privatpersoner og eiere av mindre prosjekter kan det være verdt å etterspørre BIM-basert planlegging. Bedre koordinering og færre feil er gevinster som går igjen i beskrivelser av metoden, selv om de konkrete besparelsene varierer fra prosjekt til prosjekt.
Kompetansen på BIM sprer seg gradvis i bransjen, drevet blant annet av krav fra store offentlige byggherrer som Statsbygg og av åpne standarder som IFC og ISO 19650.
Emner
