Oslo ligger på 2. plass i IMDs globale smartby-indeks for 2025, og er sammen med Trondheim og Stavanger blant EUs utvalgte klimanøytrale smartbyer. Dette er de faktiske prosjektene i fire norske byer.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Teknologi endrer norske byer
  2. Byene og prosjektene deres
  3. Tall og fakta
  4. Hva slags teknologi handler dette om?
  5. Hva er målet?
  6. Fire byer, fire satsinger

Teknologi endrer norske byer

En smart by bruker teknologi og data for å løse urbane utfordringer som trafikk, forurensning, energibruk og innbyggernes behov. IMDs Smart City Index 2025, som måler innbyggeres opplevelse av infrastruktur og teknologi i 146 byer verden over, rangerer Oslo som nummer to globalt – en plassering byen har hatt siden 2020. Oslo, Trondheim og Stavanger er i tillegg blant de 112 byene EU-kommisjonen 28. april 2022 valgte ut til oppdraget «100 klimanøytrale og smarte byer innen 2030».

Smarte byer bruker teknologi for å løse urbane problemer effektivt
Smarte byer bruker teknologi for å løse urbane problemer effektivt

Byene og prosjektene deres

Oslo topper den norske innsatsen: IMDs Smart City Index 2025 plasserer byen som nummer to av 146 rangerte byer. De fleste lyskryssene i byen er trafikkstyrte – deteksjonskameraer registrerer biler og syklister og justerer grønt lys etter trafikkmengden, som del av klimastrategien mot 2030.

Trondheim er, sammen med Limerick i Irland, fyrtårnby i +CityxChange, et Horizon 2020-prosjekt (avtalenummer 824260) ledet av NTNU sammen med Trondheim kommune. Byen har som mål å bli klimanøytral innen 2030 som en av EUs smartby-oppdragsbyer.

Stavanger ble i oktober 2014 Norges første fyrtårnby i EU-prosjektet Triangulum, et Horizon 2020-samarbeid med Eindhoven og Manchester om energi, mobilitet og IKT. Prosjektet testet energisystemer i 100 boliger, en skole og et sykehjem, satte tre batteri-elbusser i rutetrafikk, og ble avsluttet i 2020.

Bergen satser på velferdsteknologi som skal gjøre hverdagen enklere for dem som bor hjemme, blant annet smarthus-systemer der lys, varme og dørlåser styres via en app. Alle innbyggere over 85 år får trygghetsalarm uten behovsprøving.

Annonse

Tall og fakta

Oslo, Trondheim og Stavanger er tre av de 112 byene EU-kommisjonen har utpekt til «100 klimanøytrale og smarte byer innen 2030». Elbiler utgjorde 95,9 prosent av alle nye personbiler registrert i Norge i 2025, av totalt 179 550 nye biler – en sentral forutsetning for utslippsfri bytransport.

Hva slags teknologi handler dette om?

Prosjektene i de fire byene spenner over flere felt. Trafikkstyring: lyskryss i Oslo justerer seg etter trafikkmengden målt av deteksjonskameraer. Energidistrikter: gjennom +CityxChange har Trondheim bygget ut lokal strømproduksjon og deling av energi mellom bygg i bydelene Sluppen og Brattøra, ifølge prosjektets egen oversikt. Elektrifisert mobilitet: Stavanger satte batteri-elbusser i rutetrafikk gjennom Triangulum, og norsk nybilsalg er nå i all hovedsak elektrisk. Velferdsteknologi: Bergen kommune informerer om teknologi som smarthus-systemer for å gjøre hverdagen enklere hjemme.

Annonse

Hva er målet?

Prosjektene har konkrete, tidsbestemte mål. I Triangulum reduserte en fornybar energisentral som forsyner tre kommunale bygg i Stavanger CO2-utslippene fra 571 til 65 tonn i året, ifølge Stavanger kommune. Trondheim har som mål å bli klimanøytral innen 2030 som en av EUs smartby-oppdragsbyer. Og med 95,9 prosent elbilandel i nybilsalget i 2025 er den norske personbilparken i rask elektrifisering – en forutsetning for utslippsfri transport i byene.

Fire byer, fire satsinger

Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har hver sine konkrete smartby-prosjekter: en internasjonalt anerkjent posisjon i Oslo, EU-finansierte demonstrasjonsprosjekter i Trondheim og Stavanger, og velferdsteknologi i Bergen. Oslo, Trondheim og Stavanger er i tillegg bundet til EUs mål om klimanøytralitet innen 2030 gjennom smartby-oppdraget, noe som setter konkrete tidsfrister for det videre arbeidet.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor bygg & infrastruktur. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →