Undersjøiske veitunneler kobler sammen norske øyer og fjordsamfunn uten ferge. Ryfylketunnelen var verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel da den åpnet i 2019, og Rogfast skal ta rekorden videre når den etter planen står ferdig i 2033.

Kort fortalt

Lengste undersjøiske tunnel i dag
Ryfylketunnelen, 14,3 km (Statens vegvesen)
Dypeste punkt i dag
292 meter under havet, Ryfylketunnelen (Statens vegvesen)
Kommende rekordholder
Rogfast, 26,7 km / 392 m dypt, planlagt åpning 2033 (Statens vegvesen)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Norge — tunnelnasjonen
  2. Hvordan fungerer undersøiske tunneler?
  3. Tall og trender
  4. Kjente norske undersøiske tunneler
  5. Hvorfor bygges tunnelene under havet?
  6. Framtiden for undersøiske tunneler

Norge — tunnelnasjonen

Undersjøiske veitunneler kobler sammen øyer og fjordsamfunn i Norge som ellers ville vært avhengige av ferge for å nå fastlandet.

Ryfylketunnelen mellom Stavanger og Ryfylke åpnet 30. desember 2019. Med en lengde på 14,3 kilometer og et laveste punkt 292 meter under havoverflaten var den verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel da den åpnet, ifølge Statens vegvesen.

Statens vegvesen og norske entreprenører har bygget opp erfaring gjennom flere slike prosjekter, blant annet Eiksundtunnelen og det pågående Rogfast-prosjektet.

Undersøiske tunneler er et norsk spesialfelt som forbinder øyer og landsdeler.
Undersøiske tunneler er et norsk spesialfelt som forbinder øyer og landsdeler.

Hvordan fungerer undersøiske tunneler?

En undersjøisk tunnel bygges ved å bore eller sprenge gjennom fjellmasse under havbunnen. Slike tunneler krever grundig geologisk kartlegging og planlegging for å håndtere forholdene under vann.

Boring og sprengning under havet må håndtere høyt vanntrykk, korrosive saltvannsforhold og usikker geologi. Moderne tunnelbygging bruker blant annet seismiske undersøkelser for å kartlegge svake soner i fjellet på forhånd.

Ventilasjon, drenering og sikkerhetssystemer er avgjørende i undersjøiske tunneler, siden dette er lange, bratte tunneler med begrenset rømningsmulighet.

Annonse

Tall og trender

Ryfylketunnelen er i dag Norges lengste undersjøiske veitunnel, med 14,3 kilometer og et dypeste punkt 292 meter under havoverflaten, og var verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel da den åpnet i 2019. Eiksundtunnelen på Sunnmøre er 7,7 kilometer lang og går ned til 287 meter under havet, og var verdens dypeste undersjøiske veitunnel fram til Ryfylketunnelen åpnet. Rogfast er under bygging i Rogaland og skal bli 26,7 kilometer lang med et laveste punkt 392 meter under havet — planlagt som verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel når den etter planen åpner i 2033.

Kjente norske undersøiske tunneler

Ryfylketunnelen mellom Stavanger og Ryfylke åpnet 30. desember 2019. Med 14,3 kilometer og et laveste punkt 292 meter under havoverflaten var den verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel da den åpnet, ifølge Statens vegvesen.

Eiksundtunnelen i Møre og Romsdal åpnet i februar 2008 og er 7,7 kilometer lang. Den går ned til 287 meter under havet og var verdens dypeste undersjøiske veitunnel fram til Ryfylketunnelen tok rekorden i 2019.

Rogfast er under bygging og skal etter planen stå ferdig i 2033. Tunnelen blir 26,7 kilometer lang og skal gå ned til 392 meter under havet, og skal da bli verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel.

Annonse

Hvorfor bygges tunnelene under havet?

Undersjøiske tunneler erstatter fergesamband med en forbindelse som er åpen hele døgnet, uavhengig av vær og rutetider.

Erfaringene fra tidligere prosjekter som Ryfylketunnelen og Eiksundtunnelen brukes videre i Rogfast, som skal bli den hittil mest ambisiøse undersjøiske veitunnelen i Norge.

Framtiden for undersøiske tunneler

Teknologien for undersjøisk tunnelbygging blir gradvis bedre, med mer presist boreutstyr, bedre materialer og bedre overvåkingssystemer for sikkerheten under bygging.

Rogfast bygger videre på erfaringene fra Ryfylketunnelen og Eiksundtunnelen, og skal etter planen åpne i 2033 som verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor bygg & infrastruktur. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →