Norsk forsvarsindustri etter Ukraina: investeringsboom og nye muligheter

Et vendepunkt for norsk forsvar

Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 endret det europeiske sikkerhetsbildet fundamentalt og utløste en historisk oppbygging av norsk forsvar. Norge nådde NATO-målet om 2 prosent av BNP til forsvar i 2024 — første gang siden den kalde krigen. Det norske forsvarsbudsjettet er nå på rundt 100 milliarder kroner.

For norsk forsvarsindustri er dette en gullalder. Kongsberg Defence & Aerospace, Nammo, Thales Norge og en rekke underleverandører opplever rekordhøy etterspørsel. Norske forsvarsprodukter — særlig NSM-missiler og NASAMS-luftvern — er blitt globalt anerkjente etter å ha demonstrert sin kapasitet i Ukraina.

Kongsberg Defence — flaggskipet

Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) er Norges viktigste forsvarsindustriselskap. NSM (Naval Strike Missile) og JSM (Joint Strike Missile) er salgssuksesser i en rekke NATO-land. NASAMS (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System) er kjøpt av USA, Ukraina, Finland og andre. Omsetningen vokste til ~25 mrd. kr i 2024.

• NSM (Naval Strike Missile): Brukt av USA, Polen, Romania, Canada og 10+ land
• NASAMS: Luftvern brukt av 12+ land, inkl. USA og Ukraina
• JSM: Luftfartsmissil for F-35 — Norge og Japan blant kjøperne
• Protech Systems: Automatiserte kanontårn til pansrede kjøretøy
• Sysselsetter ~6 000 i Norge, primært på Kongsberg og i Horten

Nammo og Thales Norge

Nammo (Nordic Ammunition Company) produserer artilleriammunisjon, rakettmotorer og småkaliber-ammunisjon. Med krigen i Ukraina er etterspørselen enorm — Nammo har varslet kapasitetsutvidelse på hundrevis av millioner kroner. Selskapet eies av Kongsberg Gruppen (50 %) og finske Patria (50 %).

Thales Norge (tidl. Forsvarets Forskningsinstitutt-spin-off) leverer sensorteknologi og elektronikk til norsk forsvar. Nærmere hundre norske SMB-er fungerer som underleverandører til disse selskapene — forsvarsindustriens vekst smitter bredt ut i norsk næringsliv.

Tall og vekst

Norsk forsvarsindustri i vekst:

Utfordringer: kapasitet og kompetanse

Den viktigste utfordringen er ikke etterspørsel, men produksjonskapasitet. Å skalere opp produksjon av avanserte missilsystemer tar tid — fabrikker, sertifisering og kompetente ingeniører kan ikke hentes inn over natten. Kongsberg og Nammo investerer tungt i kapasitetsutvidelse, men det tar tre til fem år å realisere.

Kompetansekampen er intens. Forsvarsindustrien konkurrerer med olje, offshore og IT om de samme ingeniørene. Ingeniørlønningene er presset oppover, og frafallet fra utdanning i tekniske fag er en langsiktig utfordring.

Norsk forsvarsindustri mot 2030

Utsiktene er svært gode. NATO-landene øker forsvarsbudsjetter, og norske nisjeproduker (missilsystemer, sensorer, ammunisjon) er etterspurte. Kongsberg Defense sikter mot å doble omsetningen innen 2030.

Tematisk vil autonome systemer, droner og cyberkapasiteter vokse raskest. Norsk kompetanse fra offshore — autonome undervannsfarkoster, sensorteknologi — gir naturlig fortrinn i det fremvoksende markedet for ubemannede maritime systemer.