Norsk forsvarsindustri etter Ukraina: investeringsboom og nye muligheter

Et vendepunkt for norsk forsvar

Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 endret det europeiske sikkerhetsbildet fundamentalt og utløste en historisk oppbygging av norsk forsvar. Norge nådde NATOs mål om 2 prosent av BNP til forsvar i 2024, og forsvarsbudsjettet passerte samme år 100 milliarder kroner for første gang.

For norsk forsvarsindustri er dette en periode med sterk vekst. Kongsberg Defence & Aerospace, Nammo, Thales Norway og en rekke underleverandører opplever økt etterspørsel. Norske forsvarsprodukter — særlig NSM-missiler og NASAMS-luftvern — er blitt globalt anerkjente etter å ha vært i bruk i Ukraina.

Kongsberg Defence — flaggskipet

Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) er Norges viktigste forsvarsindustriselskap. NSM (Naval Strike Missile) og JSM (Joint Strike Missile) er valgt av en rekke NATO-land. NASAMS (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System) er i bruk hos 14 land, deriblant USA og Ukraina. Morselskapet Kongsberg Gruppen, der forsvarsdivisjonen er hoveddriveren, hadde en omsetning på 33 milliarder kroner i 2025 og har satt et mål om 100 milliarder kroner i 2029 og 150 milliarder kroner i 2033.

• NSM (Naval Strike Missile): Valgt av blant andre Norge, USA, Storbritannia, Tyskland, Spania, Nederland, Canada, Australia, Malaysia, Polen og Romania
• NASAMS: Luftvern i bruk hos 14 land, senest Danmark som ble den 14. brukernasjonen i 2025
• JSM: Luftfartsmissil for F-35 — Japan mottok sine første missiler i 2026, Norge, Australia og Tyskland har også valgt systemet
• Protech Systems: Fjernstyrte våpenstasjoner og automatiserte kanontårn til pansrede kjøretøy

Nammo og Thales Norge

Nammo (Nordic Ammunition Company) produserer artilleriammunisjon, rakettmotorer og småkaliber-ammunisjon. Selskapet eies i dag 50 prosent av den norske stat og 50 prosent av finske Patria. Med krigen i Ukraina er etterspørselen kraftig økt — en avtale med Forsvarsmateriell på over 1 milliard kroner skal tidoble Nammos produksjonskapasitet for 155 mm artillerigranater og doble kapasiteten for 120 mm-ammunisjon og rakettmotorer ved fabrikken på Raufoss.

Thales Norway, med røtter tilbake til Standard Telefon og Kabel fra 1915, ble en del av det internasjonale Thales-konsernet i 2000 og leverer i dag krypteringsløsninger og sikker kommunikasjon til NATO. Norsk forsvarsindustri sysselsatte i 2023 8 900 direkte og 17 300 personer når underleverandører regnes med — veksten smitter bredt ut i norsk næringsliv.

Tall og vekst

Norsk forsvarsindustri i vekst, ifølge en rapport fra Menon Economics for bransjeforeningen FSi:

• Verdiskaping i 2023: 24,2 milliarder kroner totalt (inkl. ringvirkninger), 14,2 milliarder kroner direkte
• Sysselsetting i 2023: 17 300 årsverk inkl. underleverandører, 8 900 direkte ansatte — en økning på 11 prosent fra forrige analyse i 2021
• Eksport i 2023: nesten 12 milliarder kroner, med USA som største marked

Utfordringer: kapasitet og kompetanse

Den viktigste utfordringen er ikke etterspørsel, men produksjonskapasitet. Å skalere opp produksjon av avanserte missilsystemer tar tid — fabrikker, sertifisering og kompetente ingeniører kan ikke hentes inn over natten. Kongsberg og Nammo investerer tungt i kapasitetsutvidelse, men nye fabrikklinjer og godkjenninger tar flere år å realisere.

Kompetansekampen er intens. Forsvarsindustrien konkurrerer med olje, offshore og IT om de samme ingeniørene, noe som presser lønningene oppover.

Norsk forsvarsindustri mot 2030

Utsiktene er gode. NATO-landene øker forsvarsbudsjettene, og norske nisjeprodukter (missilsystemer, sensorer, ammunisjon) er etterspurte. Kongsberg Gruppen, der forsvarsdivisjonen er hovedmotoren for veksten, har satt mål om å vokse fra 33 milliarder kroner i 2025 til 100 milliarder kroner i 2029 og 150 milliarder kroner i 2033.

Tematisk ventes autonome systemer, droner og cyberkapasiteter å vokse raskest. Norsk kompetanse fra offshore — autonome undervannsfarkoster, sensorteknologi — gir et mulig fortrinn i det fremvoksende markedet for ubemannede maritime systemer.