Norsk matvareimport og eksport i 2025

Bakgrunn og status

Norsk landbruk er i all hovedsak innrettet mot husdyrproduksjon. Ifølge Store norske leksikon var 67 prosent av det dyrka arealet i 2023 eng til slått og beite, mens i overkant av 30 prosent var korn og oljevekster, og regner en inn dette, går nær 90 prosent av jordbruksarealet til husdyrholdet mens bare 10 prosent går til produksjon av plantebasert mat til mennesker.

Ifølge Store norske leksikon høstes det i et normalår omkring 1,3 millioner tonn korn i Norge, og 70–100 prosent benyttes som dyrefôr avhengig av kornkvalitet og høstevær.

Norge har et uttrykt politisk mål om å øke selvforsyningen av matvarer. Ifølge Store norske leksikon var den norske selvforsyningsgraden for 2024 beregnet til 46,6 prosent, med fradrag for importert kraftfôr til husdyr var den 34,9 prosent, og dersom eksportert fisk regnes inn, vil dekningsgraden for norskprodusert mat være ca. 80 prosent.

Handelsstrømmer og produktkategorier

Norsk matvarehandel spenner over ulike produktkategorier, med ulike mønstre for import og eksport:

• Korn og kornprodukter importeres, fordi en betydelig del av den norske kornavlingen går til dyrefôr og kvaliteten varierer med høsteværet.
• Frukt, grønnsaker, kaffe, te og kakao importeres, ettersom disse i stor grad ikke kan dyrkes i Norge.
• Fisk og sjømat er tradisjonelle og sentrale eksportvarer i norsk utenrikshandel.
• Norsk kornproduksjon er beskyttet av tollbasert importvern for å opprettholde produksjonen og selvforsyningsgraden.

Tall og trender

Statistikk fra SSB og Landbruksdirektoratet gir innsikt i strukturen i norsk landbruk. Ifølge Store norske leksikon falt antall jordbruksbedrifter fra 155 000 i 1969 til 37 500 i 2023, mens jordbruksarealet var relativt stabilt og gikk fra 9,55 millioner dekar i 1969 til 9,85 millioner dekar i 2023. Hveteproduksjonen økte fra 11 000 tonn i 1969 til et årsgjennomsnitt på 345 000 tonn i perioden 2001–2010, men var redusert til 200 000 tonn i 2013. Ifølge Store norske leksikon var den norske selvforsyningsgraden for 2024 beregnet til 46,6 prosent, eller 34,9 prosent med fradrag for importert kraftfôr.

Nøkkelaktører

SSB og Landbruksdirektoratet er de viktigste datakildene for norsk landbruksstatistikk. I dagligvarehandelen drives SPAR-kjeden i Norge av NorgesGruppen gjennom en rekke datterselskaper, med om lag 300 butikker under navnene SPAR og Eurospar, ifølge Store norske leksikon.

Muligheter og utfordringer

Norge er avhengig av import av plantebaserte matvarer, noe som gjør selvforsyningsgraden til en sentral utfordring. Kornproduksjonen varierer med vær og klima, og tollbasert importvern skal opprettholde produksjonen.

Klimaendringer truer allerede norsk kornproduksjon. Ifølge Store norske leksikon ventes økende etterspørsel etter hvete de neste tiårene, samtidig som produksjonen i viktige dyrkingsområder kan bli mer utsatt for ustabile værforhold og klimaendringer.

Ekstremværet Hans rammet Østlandet i august 2023 og førte til en av historiens dyreste naturkatastrofer i Norge, med flom, skred og evakuering av mange tusen mennesker.

Veien videre

Norsk matpolitikk er preget av målet om å øke selvforsyningsgraden og styrke matsikkerheten. Det ble i 2011 formulert nasjonale målsetninger om å øke den norske kornproduksjonen, ifølge Store norske leksikon.

Klimaendringer og økende etterspørsel etter hvete på verdensmarkedet kan påvirke den norske mathandelen de kommende årene. Produksjonen i viktige dyrkingsområder kan bli mer utsatt for ustabile værforhold, noe som understreker behovet for langsiktige investeringer i landbruket.

Norsk landbruk har gjennomgått en omfattende strukturutvikling med færre og større bruk. Ifølge Store norske leksikon leier gårdsbrukene stadig mer av driftsgrunnlaget, og andelen leid areal har blitt tredoblet siden 1969. Merkeordninger som «Nyt Norge» skal bygge tillit hos forbrukere.