Norsk matvareimport og eksport i 2025

Bakgrunn og status

Norsk matvarehandel er preget av et strukturelt asymmetrisk mønster: vi importerer langt mer jordbruksvarer enn vi eksporterer, men kompenserer kraftig med en enorm sjømateksport. I 2024 ble det importert jordbruksvarer til en verdi av 118 milliarder kroner – en økning på 4,1 prosent fra 2023. Eksporten av jordbruksvarer var på 18,8 milliarder kroner, omtrent en sjettedel av importverdien.

Denne handelsbalansen er ikke noe nytt, men ble ekstra tydelig i 2024 da ekstremværet Hans herjet deler av Østlandet og sørget for dårlige avlinger. Kornimporten økte kraftig som direkte følge av dette. En svak norsk krone bidro ytterligere til å øke importverdien. Til tross for dette gir sjømateksporten på 175,4 milliarder kroner en samlet positiv handelsbalanse for mat og fisk.

Handelsstrømmer og produktkategorier

Norsk matvarehandel spenner over et bredt spekter av produktkategorier, med ulike mønstre for import og eksport:

• Import av frukt og grønnsaker: ca. 11 milliarder kroner, da Norge ikke kan produsere nok selv
• Import av korn og kornprodukter: økte kraftig i 2024 grunnet dårlige avlinger etter Hans
• Import av kaffe, te og kakao: etterspørselsbasert, da disse ikke kan dyrkes i Norge
• Eksport av laks og ørret: 122,9 milliarder kroner – det suverent største eksportproduktet
• Eksport av torsk, hyse og sei: viktige volumarter med sterk europeisk etterspørsel
• Eksport av norsk ost og meieriprodukter: nisjeprodukter med voksende internasjonalt marked

Tall og trender

Tallene fra SSB og Landbruksdirektoratet tegner et detaljert bilde av Norges posisjon i internasjonal matvarehandel.

Nøkkelaktører

SSB (Statistisk sentralbyrå) og Landbruksdirektoratet er de viktigste datakildene for norsk matvarehandelsstatistikk. Norges sjømatråd koordinerer markedsføringen av norsk sjømat internasjonalt. I importen dominerer de tre store dagligvarekjedene – NorgesGruppen, Coop og Rema 1000 – som kontrollerer nær 100 prosent av det norske dagligvaremarkedet og dermed har stor innflytelse over hvilke importvarer norske forbrukere får tilgang til.

"Norges handelsposisjon innen mat er unik. Vi er selvforsynt på noen sentrale matvarer, men grunnleggende avhengig av import for å gi forbrukerne et variert kosthold. Sjømateksportens størrelse er vår forsikring – den gir oss råd til å importere det vi trenger."

Muligheter og utfordringer

Den store muligheten for Norge er å øke verdiskapingen fra sjømateksporten ytterligere, og å utvide jordbrukseksporten gjennom merkevarebygging av norske nisjeprodukter. Norsk brunost, akevitt, norsk lam og reinkjøtt er eksempler på produkter med eksportpotensial der norsk opprinnelse og historiefortelling kan rettferdiggjøre en premiumposisjon.

Utfordringene er knyttet til selvforsyningsgrad og matsikkerhet. Norge er blant de OECD-landene med lavest selvforsyningsgrad for mat, noe som gjør landet sårbart for globale forstyrrelser i leverandørkjedene. Klimaendringer truer allerede norsk kornproduksjon, som Hans-hendelsen i 2024 demonstrerte brutalt. Å øke norsk matproduksjon og selvforsyningsgrad er et politisk mål som krever langsiktige investeringer.

Veien videre

Norsk matpolitikk i 2025 er preget av to parallelle mål: å øke selvforsyningsgraden og å maksimere verdien av sjømateksporten. Regjeringen har signalisert sterkere støtte til norsk kornproduksjon, grønnsaker og potet gjennom jordbruksavtalen, men strukturelle utfordringer knyttet til klima, arealbruk og lønnsomhet gjør at dette vil ta tid.

For eksportsiden vil Sjømatrådets markedssatsing i Asia og Nord-Amerika fortsette å gi resultater, og nye produkter som laksesushi, norsk tang og tare, og sjømatbaserte helseprodukter åpner nye eksportmuligheter. Den norske mathandelen er i bevegelse – drevet av klimaendringer, geopolitikk og forbrukerendringer – og aktørene som tilpasser seg raskest, vil lykkes best.