Norsk sjømateksport: Nye markeder og rekordverdier

Norsk sjømat i verden

Norge er verdens nest største sjømateksportør, bare forbigått av Kina, ifølge Norges sjømatråd. Med en kystlinje på 102 936 kilometer regnet med fjorder og øyer, ifølge Store norske leksikon, og et av verdens mest utviklede havbrukssystem er Norge unikt posisjonert som sjømatnasjon. Over 60 arter fra norske farvann leveres i dag til drøyt 150 markeder verden over, ifølge Norges sjømatråd.

Eksporten er dominert av atlantisk laks fra oppdrett, som i 2025 utgjorde 124,7 milliarder kroner av totalen på en produksjon i underkant av 1,7 millioner tonn, ifølge Havforskningsinstituttet – se også norske lakseselskaper. Villfanget hvitfisk som torsk og sild utgjør den nest største gruppen, og produktporteføljen brer seg videre til ørret, makrell og reker.

De viktigste markedene

EU-landene kjøper fortsatt mesteparten av norsk sjømat samlet sett, men Europas andel av eksportverdien falt fra 67 til 63 prosent i 2025 fordi Asia og USA vokser raskere, ifølge Norges sjømatråd. Polen var Norges største enkeltmarked for tolvte år på rad, med en eksportverdi på 19,1 milliarder kroner (+6 prosent) i 2025 – landet er samtidig der mye norsk laks bearbeides og reeksporteres videre til resten av Europa. USA endte som nummer to med 15,8 milliarder kroner (+19 prosent), etter et år som startet med rekordvekst og endte preget av ny amerikansk toll og en svakere dollar. Kina var det raskest voksende markedet, med en verdiøkning på 31 prosent til 12,3 milliarder kroner – nok til å hoppe fra sjette til tredje plass på ett år, ifølge Norges sjømatråds gjennomgang av sjømateksporten i 2025.

• Polen: største enkeltmarked 12 år på rad – 19,1 mrd kr i 2025 (+6 %)
• USA: nr. 2 med 15,8 mrd kr (+19 %), men rammet av økt amerikansk toll fra 2026
• Kina: raskest voksende marked – 12,3 mrd kr (+31 %), opp fra 6. til 3. plass
• Sørøst-Asia (Vietnam, Thailand, Taiwan m.fl.): vekstregion med økende volum, se eget avsnitt
• Europa samlet: fortsatt størst i sum, men fallende andel av total eksportverdi

Eksportrekorder og prisutvikling

Norsk sjømateksport satte ny rekord i 2025 med 2,8 millioner tonn til en verdi av 181,5 milliarder kroner, en økning på 4 prosent (6,4 milliarder kroner) fra 2024, ifølge Norges sjømatråd. Havbruk – i hovedsak laks og ørret – sto for 73 prosent av eksportverdien og 54 prosent av volumet: 1,5 millioner tonn til en verdi av 133,4 milliarder kroner. Laksen alene endte på 124,7 milliarder kroner (+2 prosent) fra en produksjon på i underkant av 1,7 millioner tonn, ifølge Havforskningsinstituttet. Blant villfanget fisk økte torsk til 12,7 milliarder kroner (+9 prosent), ørret til 7,4 milliarder kroner (+10 prosent), makrell til 8,5 milliarder kroner (+2 prosent), reker til 1,8 milliarder kroner (+12 prosent), mens sild holdt seg uendret på 4,2 milliarder kroner, ifølge Norges sjømatråds gjennomgang av sjømateksporten i 2025. I motsetning til tidligere rekordår ga ikke valutaen noen drahjelp: kronen styrket seg mot dollar og flere asiatiske valutaer og lå stort sett uendret mot euro gjennom 2025, ifølge samme kilde.

Asia: Det neste store vekstmarkedet

Kina var i 2025 det klart raskest voksende markedet for norsk sjømat, med en verdiøkning på 2,9 milliarder kroner (31 prosent) til 12,3 milliarder kroner – en ny rekord, drevet særlig av doblet lakseforsyning og vekst for reker og hvitfisk, ifølge Norges sjømatråd. Handelsforholdet har imidlertid vært ustabilt: etter at den fengslede regimekritikeren Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010, frøs Kina de politiske forbindelsene til Norge i seks år, og lakseeksporten til landet stagnerte i perioden. Forholdet ble normalisert i desember 2016, og eksporten tok seg opp igjen i årene etter, ifølge NRK.

Sørøst-Asia er en annen vekstregion: eksportverdien til Vietnam, Thailand, Taiwan og resten av regionen økte med 5,6 milliarder kroner mellom 2020 og 2024 og endte på nær 11 milliarder kroner fordelt på 186 000 tonn i 2024, ifølge Norges sjømatråd. Norges sjømatråd driver løpende markedsarbeid i regionen, blant annet rettet mot Vietnam, som er det største forbrukermarkedet for sjømat i Sørøst-Asia.

Handelspolitikk og markedsadgang

Handelspolitikk er en vedvarende risiko for norsk sjømatnæring. Russland innførte 7. august 2014 et importforbud mot norsk mat, inkludert sjømat, som mottiltak mot vestlige sanksjoner etter annekteringen av Krim – et marked som i 2013 var verdt 6,5 milliarder kroner for norsk sjømat, ifølge Norges sjømatråd. Forbudet er aldri opphevet.

USA har siden 2025 blitt et langt mer usikkert eksportmarked. Etter innføring av landvise tollsatser fra april 2025 ble satsen mot Norge hevet til 12,5 prosent fra 24. juli 2026, mot 10 prosent for EU og Storbritannia – en forskjell USA begrunner med påstander om mangelfullt regelverk mot tvangsarbeid, noe Sjømat Norge avviser. Eksportverdien til USA falt 28 prosent i første halvår 2026 sammenlignet med samme periode i 2025, ifølge NRK.

Norges plass utenfor EUs tollunion, regulert gjennom protokoll 9 til EØS-avtalen, gir også skjevere vilkår for bearbeidet fisk enn for rå fisk. Hel, fersk laks møter om lag 2 prosent toll inn til EU, mens røkt laks møter 13 prosent, ifølge Einar Sørensen, internasjonal rådgiver, i Nordnorsk debatt. Forskjellen er en medvirkende årsak til at mye norsk laks sendes rå til bearbeiding i land som Polen, som nettopp derfor er Norges største sjømatmarked målt i verdi.

Mot 200 milliarder – om bærekraft og markedsadgang følger med

Norges sjømatråd har beregnet at eksportverdien kan nå 200 milliarder kroner i 2030, dersom den historiske veksten på rundt 7 prosent i året (som alene ville gitt om lag 170 milliarder kroner) suppleres med en bærekraftspremie på om lag 30 milliarder kroner fra økt betalingsvillighet for sjømat som er tydelig posisjonert som bærekraftig, ifølge Norges sjømatråd. Sjømatnæringen ble tatt inn som sjette satsingsområde i regjeringens eksportreform «Hele Norge eksporterer», ifølge Norges sjømatråd.

Målet forutsetter at handelshindre ikke vokser raskere enn markedene. Den amerikanske tollhevingen i 2026 og et importforbud fra Russland som snart har vart i over ti år viser at markedsadgang ikke kan tas for gitt, og at veksten fra nye markeder som Kina og Sørøst-Asia blir stadig viktigere for at næringen skal nå målet.