Norsk sjømat er en stor eksportnæring. Her er en oversikt over muligheter og utfordringer for bedrifter som vil satse internasjonalt.

Kort fortalt

Eksportverdi havbruk
67,8 milliarder kroner i 2018 ifølge Store norske leksikon
Viktigste marked
Russland i 2013 med 6,5 milliarder kroner ifølge Store norske leksikon
Verdens største lakseeksportør
Norge ifølge Lille norske leksikon
Villaks nedgang
51 prosent fra 1983 til 2019 ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
  1. Norsk sjømat i global eksport
  2. Hvilke markeder er viktigst?
  3. Muligheter for norske SMB
  4. Tall og trender
  5. Handelshindringer og klimautfordringer
  6. Om norsk sjømatutsending

Norsk sjømat i global eksport

Norsk havbruk er en stor eksportnæring. Norge er det landet i verden som selger mest laks fra oppdrett, ifølge Lille norske leksikon. I Norge oppdrettes hovedsakelig atlantisk laks, regnbueørret og sjørøye. Verdens største oppdrettsselskap, Mowi, har hovedkvarter i Norge.

Norsk laks og havbruksprodukter
Norsk laks og havbruksprodukter

Hvilke markeder er viktigst?

Eksporten av norsk sjømat går til flere regioner. Russland ble i 2013 den viktigste eksportdestinasjonen for norsk sjømat, med en totalverdi på 6,5 milliarder kroner. Senere innførte Russland importforbud mot norsk sjømat. Eksport til Hellas utgjorde i 2014 én prosent av den totale sjømateksporten fra Norge. Historisk har tørrfisk, klippfisk og saltet sild vært viktige eksportvarer til mange land siden 1800-tallet.

Annonse

Muligheter for norske SMB

Små fiskeprodusenter kan etablere eksportsamarbeid eller samarbeide med større produsenter for å redusere kostnadene ved internasjonalisering. Nye nicher som spesialisert ferskfisk, røkte produkter og verdiøkede fiskeprodukter kan gi vekstmuligheter. E-handel og direktesalg til restauranter og detaljister åpner nye kanaler uten å gå gjennom tradisjonelle distributører.

Tall og trender

I 2018 omsatte norsk havbruksnæring for 67,8 milliarder kroner. I 1990 var det nesten 1000 oppdrettsselskaper i Norge, mens veksten i produksjonen av laksefisk har falt siden 2012. I fiskeriene var det rundt 2500 motoriserte fartøyer i 1914, et tall som steget til 6000 i 1920. Årsgjennomsnittet for fangst per fisker var 18 tonn i 1948 og 80 tonn i 1971.

Annonse

Handelshindringer og klimautfordringer

Eksporten kan påvirkes av handelsbarrierer og reguleringer. Russland innførte importforbud mot norsk sjømat, noe som påvirket eksportmulighetene. Miljøutfordringer er også sentrale. Lakselus pekes på som den største miljøutfordringen for norsk fiskeoppdrett, ved siden av rømning av oppdrettsfisk. De norske bestandene av villaks har blitt betydelig redusert, med en nedgang på 51 prosent i perioden 1983–2019. Den norske villaksen ble oppført på rødlista som «nær truet» i 2021. I 2024 kom det 323 000 laks tilbake til elvene for å gyte, mot over én million på 1980-tallet.

Om norsk sjømatutsending

Norsk sjømat bygger på en lang eksporttradisjon. Næringen preges i dag av storskala lakseoppdrett, men står også overfor miljømessige og regulatoriske utfordringer.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor handel & eksport. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →