Historien om Freia og Nidar, striden om Kvikk Lunsj mot KitKat – og de norske craft-produsentene som lager sjokolade i verdensklasse i dag.
Kort fortalt
- Freia grunnlagt
- 1889, av Fredrik Christensen og Olaf Larsen på Rodeløkka (snl.no)
- Freia eies i dag av
- Mondelez International, siden 2012 (snl.no)
- Nidar grunnlagt
- 1912 i Trondheim (snl.no)
- Nidar eies i dag av
- Orkla, via Orkla Confectionery & Snacks Norge AS (nidar.no)
- Kvikk Lunsj lansert
- 1937 (freia.no)
- EU-dom om KitKat-formen
- 25. juli 2018 stadfestet EU-domstolen at Nestlé ikke fikk enerett på firkantformen (Euronews)
Innhold i artikkelen (5)
Freia: fra Rodeløkka til verdensmarkedet
Freia ble grunnlagt i 1889 av Fredrik Christensen og Olaf Larsen på Rodeløkka i daværende Christiania, ifølge Store norske leksikon. Johan Throne Holst overtok fabrikken i 1892 og gjorde den om til aksjeselskapet A/S Freia Chocolade Fabrik i 1898. Fabrikkens beliggenhet — med den karakteristiske gule bygningen på det som i dag er Grünerløkka i Oslo — har blitt et landemerke, og ifølge Freias egen historieside ledet Throne Holst virksomheten helt til 1939.
Freias mest kjente produkt er Melkesjokoladen, lansert i 1906 med en sveitsisk produksjonsmetode kjøpt fra Dr. Armin Kaiser, ifølge Freias egen produkthistorie. Den rektangulære, blå-innpakkede sjokoladen med lysebrunt papir har fulgt nordmenn gjennom generasjoner, markedsført under slagordet «Et lite stykke Norge» som samme kilde viser til.
I 1993 solgte Norsk Hydro sin eierandel på 44 prosent til Philip Morris Companies, og Freia ble en del av Kraft General Foods — et selskap som skiftet navn til Kraft Foods i 1995 og senere ble en del av Mondelez International i 2012, ifølge Store norske leksikons gjennomgang av eierhistorien. Mondelez har beholdt Freia-merkevaren og produksjonen på Rodeløkka i Oslo, og fabrikken tilbyr fortsatt omvisninger for grupper og enkeltbesøkende.
Kvikk Lunsj: den norske KitKat-rivalen med en egen sak
Kvikk Lunsj ble lansert av Freia i 1937, bare to år etter at den britiske KitKat kom på markedet i 1935, ifølge Freias egen produkthistorie. Sjokoladen, med sin karakteristiske form med fire «finner» av mørk sjokolade over kjeks, ble designet som ideell turproviant og passet i lommen på tidens populære anorakk. Den er blitt synonymt med friluftsliv i Norge, og en Kvikk Lunsj og en appelsin på tursekken er en av de mest seiglivede norske tradisjonene.
Forholdet mellom Kvikk Lunsj og KitKat har vært omstridt i over ti år. Nestlé fikk i 2006 registrert firkantformen med fire fingre som EU-varemerke, men Mondelez — som eier både Freia og Cadbury — gikk til sak mot registreringen. EU-domstolen slo 25. juli 2018 fast at et varemerke må bevises å ha særpreg i samtlige EU-land og ikke bare i en vesentlig del av unionen, og opprettholdt dermed kjennelsen om at Nestlé ikke fikk beholde eneretten til firkantformen, ifølge Euronews' dekning av dommen. Kvikk Lunsj kunne dermed fortsette å selges med samme form i hele EU.
En kuriositet fra Freias egen historie: ifølge produkthistorien til Freia skal ideen til Kvikk Lunsj ha oppstått årevis tidligere, da grunnlegger Johan Throne Holst gikk seg vill i marka sammen med en forretningsforbindelse som klaget over at Throne Holst ikke hadde tatt med sjokolade på turen — noe han visstnok aldri glemte.
Nidar: Trondheim-sjokoladen med legendariske produkter
Nidar ble grunnlagt i Trondheim i 1912, opprinnelig under navnet Munken Chokoladefabrik A/S før navnet samme år ble endret til Nidar Chokoladefabrik A/S, ifølge Store norske leksikon og Nidars egen historieside. Selskapet ble kjøpt av Nora Industrier i 1987 og ble en del av Orkla-konsernet da Nora fusjonerte med Orkla i 1991; siden 2013 er virksomheten organisert under Orkla Confectionery & Snacks Norge AS. Nidar beskriver seg selv som et av Norges største sjokolade- og godterimerker.
Stratos er en av Nidars eldste klassikere — en luftboble-sjokolade med et tykt belegg av melkesjokolade, lansert i 1936 etter at driftsleder Jørgen Holmsen hadde sett en porøs engelsk sjokolade på en handelsmesse i Tyskland året før og deretter utviklet sin egen versjon i fabrikkens laboratorium, ifølge Nidars egen historie om Stratos. Smash — blandingen av saltede maiskjerner og melkesjokolade i pose — ble utviklet ved Nidars laboratorium i Trondheim og lansert i 1988, «en sensasjon født i Trondheim», som Smashs eget nettsted beskriver det. For mange nordmenn er Smash uløselig knyttet til søndagsfilmen og vinterkvelder på sofaen.
Nidar har fortsatt produksjonsanlegg i Trondheim og er en viktig arbeidsgiver i regionen.
Norsk craft-sjokolade: Fjåk og de nye produsentene
En ny generasjon norske sjokoladeprodusenter har etablert seg med fokus på «bean-to-bar», der de kontrollerer hele prosessen fra kakaobønne til ferdig sjokolade. Fjåk Chocolate fra Hardangerfjord-regionen er blant de mest internasjonalt anerkjente: siden 2018 har merket vunnet en rekke medaljer i Academy of Chocolate Awards, International Chocolate Awards og Great Taste Awards, blant annet prisen European Rising Star i 2018, ifølge Fjåks egen prisoversikt.
Fjåk ble etablert i 2015 og lanserte sine første produkter i 2017, grunnlagt av Agurtxane Concellon og Siv Hereid i Hardanger. Selskapet henter kakaobønner fra flere opprinnelser, blant annet Madagaskar — herunder bønner fra Åkesson's plantasje, drevet av den svensk-franske kakaodyrkeren Bertil Åkesson — samt Trinidad, Ecuador og Peru, og kombinerer dem med norske råvarer som brunost, reinlav, tyttebær og røkt salt, ifølge Fjåks egen nettside. Sjokoladen selges blant annet på Mathallen i Oslo, hos Gutta på Haugen, i delikatessebutikker som Colonialen og Audhild Viken i Bergen, og gjennom Fjåks egen nettbutikk, ifølge Fjåks butikkoversikt.
En annen norsk bean-to-bar-produsent er Nittedal Sjokoladefabrikk, som lager sjokolade lokalt i Nittedal med kakao selskapet beskriver som sporbar helt tilbake til opprinnelsen, og som har vunnet priser i International Chocolate Awards flere ganger, blant annet i 2021, 2025 og 2026, ifølge selskapets egen nettside.
Norsk sjokoladeforbruk og lørdagsgodt-tradisjonen
Ifølge Helsedirektoratets kostholdsundersøkelse Norkost 4 fra 2022–23 var gjennomsnittlig daglig inntak av sukker, sjokolade og søtsaker 27 gram blant voksne nordmenn, mot 30 gram per dag for 13-åringer i den tilsvarende barneundersøkelsen Ungkost 3.
Lørdag, ikke fredag, er den norske godtedagen. Tradisjonen stammer fra Vipeholm-undersøkelsene i Sverige på 1940-tallet, der forskere påviste sammenhengen mellom sukkerinntak og hull i tennene. Helsemyndighetene i Sverige og Norge anbefalte deretter å begrense søtsaker til én dag i uken, og lørdagsgodtet ble født som en folkehelseanbefaling, ifølge NRKs gjennomgang av tradisjonens historie. Skikken slo aldri rot i land som Tyskland, Frankrike eller Storbritannia, men har holdt seg sterkt i Norge og Sverige.
Julen er likevel en sjokoladeintensiv periode i Norge, med julekalendere som Freias julekalender, Kvikk Lunsj-esker og Nidar-godteriblandinger i handelen gjennom desember.
Kontakt & nettverk
Emner
